Innhold

Sak: 19-587 Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS

Saken gjaldt etterfakturering på grunn av feilkoblet måler. Klager avviste etterfakturerte krav. Klager anførte at det er nettselskapet som har feilkoblet måleren og at det derfor er deres ansvar å påse at utstyret er korrekt montert. Klager hevdet at nettselskapet må kunne fremlegge bevis for et riktig forbruk i feilperioden. Skagerak Nett AS viste til forbrukshistorikken og hevdet at de har et godt grunnlag for å beregne ikke fakturert forbruk i feilperioden. Skagerak Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Skagerak Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder etterfakturering på grunn av feilkoblet måler.  

Regelverk: 

Standard Nettleiavtale § 5-4.  

Historikk:  

01.08.19 – Målerbytte.  

06.02.19 – Kontroll av måler. 

Krav: 

Klager avviser etterfakturerte krav på kr. 26 653,93 og på kr. 6 316,85. 

Partenes anførsler: 

Klager reagerer på etterfakturerte krav.  

Klager anfører at det er nettselskapet som har feilkoblet måleren og at det derfor er deres ansvar å påse at utstyret er korrekt montert. Klager sier at forbrukere har fått streng beskjed om at det eneste de skal gjøre er å lese av måler og rapportere inn måleravlesning. Klager peker på at måleravlesning har blitt rapportert inn fortløpende og stiller spørsmål ved at nettselskapet ikke har reagert tidligere da det var et slikt stort avvik i forbruk.  

Klager anfører at han har kontaktet et annet energiselskap og fått informert om at slike feil ikke skulle belastes kunden.  

Klager mener at nettselskapet må kunne fremlegge bevis for et riktig forbruk i feilperioden. Klager mener også at nettselskapet må fremlegge bevis for et sannsynlig strømforbruk for et tilsvarende hus med ett medlem i husstanden, hvor halve huset har minimal oppvarming og den resterende delen av huset har lite oppvarming pga. reisevirksomhet. Klager hevder at beregningen er feil og påpeker at perioden det refereres til gjelder år hvor husstanden var på 5 personer. Klager sier at han ble skilt og har bodd alene i huset fra høsten 2008.  

Klager avviser etterfakturert krav.  

Skagerak Nett AS (SN) viser til at ved kontroll av måler den 16.07.18 ble det avdekket at måleren var feilkoblet. Den ene fasen var koblet feil. Montøren rettet feilen umiddelbart.  

SN viser til at korrigert forbruk tar utgangspunkt i perioden 26.07.13 til 01.08.18 som tilsvarte 34 299 kWh. Korrigert forbruk i perioden 01.08.18 til 06.02.19 som tilsvarte: 15 534 kWh. SN har avskrevet 51 506 kWh som foreldet. Etterfaktureringen er delt opp i 2 fakturaer fordi måleren ble byttet den 01.08.19 og den nye måleren ble da timesmålt. 

SN viser til forbrukshistorikken og mener at de har et godt grunnlag for å beregne ikke fakturert forbruk i feilperioden. SN påpeker at klager hadde et forbruk på gjennomsnittlig 36 947 kWh fra 2002 til 2010, og grunnet feilen ble årsforbruket redusert til 16 043 kWh per år. SN mener derfor at klager ikke kan gjøre aktsom god tro gjeldende.  

SN opprettholder sitt krav.

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder etterfakturering som følge av feilkoblet måler.  

I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. 

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det var feil fasetilknytning til måleren som forårsaket at Skagerak Nett AS ikke fikk de data de trengte for å fakturere reelt forbruk. Skagerak Nett AS har erkjent at måleren ble feilkoblet ved målerbytte i 2013. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet. 

Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på forbrukshistorikken. Nemnda viser til at forbruket har blitt vesentlig redusert fra og med feilkoblingen og mener at klager burde ha forstått at hun har brukt mer strøm enn det hun har betalt for. Nemnda har etter en samlet vurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at Skagerak Nett AS derfor har rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.  

Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at etterfaktureringskravet blir høyere eller lavere enn om merforbruket blir fordelt utover hele etterberegningsperioden. Elklagenemnda har i lignende saker tidligere kommet til at merforbruket må fordeles utover feilperoden, og beregnes etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi.  

Nemnda bemerker for øvrig at Skagerak Nett AS har kommet klager i møte ved å redusere sin opprinnelige stipulering av forbruket etter synspunkter fra klager. Nemnda anser den løsning som innklagede har tilbudt for å være rimelig. 

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 28. september 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.