Sak: 19-634 Klage vedrørende etterfakturering – Hafslund Nett AS

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager viste til forbrukshistorikken og hevdet at det har skjedd en feil ved måleren i 2012 og at måleren ikke kunne gi uttrykk for korrekte verdier. Klager anførte at han har bedt om at måleren skal bli kontrollert av en tredjepart, og påpekte at han ikke har fått tilbakemelding på dette. Hafslund Nett AS anførte at innføring av Elhub har medført problemer med registering av måleravlesning for de kundene som ikke hadde etablert måler med toveiskommunikasjon. Hafslund Nett AS anførte at det ikke var mulig å kontrollere den nedtatte måleren da den ble kassert etter målerbytte. Hafslund Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Hafslund Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  

Regelverk: 

Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 5-4. 

Historikk:  

31.12.18 – Kundeavlesning.  Målerstand 899 929 kWh.  

01.02.19 – Kundeavlesning.  Målerstand 903 027 kWh.  

22.03.19 – Målerbytte.  

Krav: 

Klager avviser etterfakturert krav på kr. 20 630,06. 

Partenes anførsler: 

Klager reagerer på registrert forbruk på den gamle måleren.   

Klager viser til forbrukshistorikken og hevder at det har skjedd en feil ved måleren i 2012 og at måleren ikke kunne gi uttrykk for korrekte verdier. Klager mener at den gamle måleren må ha telt et for høyt forbruk. Klager peker på at det ikke har vært en endring av forbruksmønsteret.  

Klager har bedt nettselskapet om å dokumentere fordelingen av forbruket for 2018 og påpeker at dette ikke er blitt gjort. Klager stiller spørsmål ved selskapets beregning av merforbruket og hevder at dette ikke kan være korrekt. 

Klager anfører at han har bedt om at måleren skal bli kontrollert av en tredjepart, og påpeker at han ikke har fått tilbakemelding på dette.  

Klager avviser etterfakturert krav. 

Hafslund Nett AS (Hafslund) viser til at klagers avlesninger ikke har blitt registrert i deres system, unntatt avlesning 01.02.19. Avlesningen registrert før dette tidspunkt var 27.02.18. I mellomperioden har klager blitt stipulert for et lavere forbruk enn det faktiske forbruk. Det er innføringen av Elhub som har medført problemer med registering av måleravlesning for de kundene som ikke hadde etablert måler med toveiskommunikasjon.   

Hafslund viser til at det ble produsert en nettleiefaktura for desember 2018 da det var et avvik mellom stipulert forbruk og reelt forbruk. Den 21.02.19 ble klagers måleravlesninger for 2018 manuelt registrert i systemet. Tidligere utstedte fakturaer for 2018 ble da kreditert.  

Hafslund anfører at klagers måleravlesninger bekreftet et normalt forbruk i 2018 i forhold til historisk forbruk på anlegget. Hafslund mener at klagers forbruk viser en normal forbruksprofil med små naturlige variasjoner.  

Hafslund anfører at det ikke er mulig å kontrollere den nedtatte måleren da den ble kassert etter målerbytte.  

Hafslund stiller seg utenforstående til klagers krav om tilbakebetaling av 100 000 kWh da forbruket etter korreksjon er basert på faktisk forbruk fordelt i henhold til klagers måleravlesninger.  

Hafslund hevder at fakturert forbruk for perioden 01.03.18 til 30.04.19 er korrekt og opprettholder sitt krav.  

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk. 

Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. I dette tilfellet ble måleren byttet den 22.03.19 og deretter kassert uten at den ble kontrollert for feil. 

Nemnda viser til at det i energibransjen ikke er rutine for eller krav om at målere skal oppbevares etter at de er utskiftet. Bevissituasjonen i denne saken ville vært enklere dersom måleren var blitt kontrollert. Nemnda kan imidlertid, ut fra selskapets stipuleringer på den gamle måleren, ikke se at det er grunnlag for å rette kritikk mot energiselskapet for at måleren ikke ble kontrollert før kassering. 

Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.  

I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det mest sannsynlig at strømmen er brukt. 

Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken. 

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis ikke medhold. 

Oslo, 2november 2020 

Ragnar Lindefjeld, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.