Nordlandsnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.
Regelverk:
Standard Nettleieavtale § 6-5.
Historikk:
12.10.18 – Målerbytte.
Krav:
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 37 085,15.
Partenes anførsler:
Klager avviser etterfakturert krav.
Klager anfører at hytten var beboelig med strøm og vann november 2017 og ble tatt i bruk i slutten av 2017.
Klager bestrider registrert forbruk i perioden fra 11.10.15 til 01.05.18. Klager sier at et snitt forbruk på 1 385 kWh per måned, og et toppforbruk på 2 631 kWh per måned i perioden fra november 2017 til april 2018, er langt høyere enn registrert forbruk da hytten ble ferdigstilt. Klager anfører at snittforbruket fra 01.05.18 til 01.04.19 er 920 kWh per måned. Klager påpeker at dette gjaldt da hytten ble ferdigstilt og tatt i bruk. Klager mener at snittforbruket bør være under dette i byggeperioden og foreslår derfor et snittforbruk på 600 kWh per måned for feilperioden, totalt 18 600 kWh. Klager viser til fremlagt regnestykke og anfører at de er villige til å betale for totalt 10 189 kWh.
Klager sier at montør som byttet måleren stusset over en lyd fra måleren. Det var "tikking/during" som ikke skulle være der og dette ble notert ned på skjemaet. Klager viser til rapport fra målerkontroll og anfører at kontrollen ikke tar hensyn til lokale forhold, feil og jevnlige avbrudd i nettet.
Klager hevder at selskapets historikk ikke stemmer med innsendte måleravlesninger. Klager sier at måleravlesning er rapportert inn via telefon og at han fikk opplyst de siste gangene han tok kontakt at målerstand ikke kunne være korrekt.
Nordlandsnett AS (NOR) viser til utsendte brev og oversikt over utsendelse og anfører at de har purret klager for avlesning 7 ganger via e-post i perioden 18.08.16 til 01.09.18. I tillegg er det sendt ut tre purringer på SMS. Den 01.05.18 mottok NOR en kundeavlesning som viste et stort forbruk og det ble gitt svar til klager om at denne måtte kvalitetssikres. NOR fikk ingen tilbakemelding på dette.
NOR viser til at måler ble sendt til MeterTech for kontroll og funnet i orden.
NOR opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder fakturering av ikke-fakturert forbruk.
Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, og det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk, må kunden om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette.
Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at måleren ble kontrollert av en uavhengig tredjepart, MeterTech AS. Etter nemndas syn viser de foretatte kontrollene av måleren at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere. Nemnda legger derfor til grunn at det ikke er feil på måleren som kan ha påvirket målt forbruk.
Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke foreligger holdepunkter for et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruk er påregnelig. Nemnda finner på denne bakgrunn det målte forbruk sannsynlig.
I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler og det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at strømmen er brukt. Nemnda mener dermed at Nordlandsnett AS har anledning til å etterfakturere ikke fakturert forbruk. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.
Etterbetaling kan imidlertid ikke kreves for mer enn tre år tilbake i tid, jf. lov om foreldelse av fordringer § 2. Nemnda kan ikke se at innklagede har hensyntatt foreldelseslovens regler. Det følger av foreldelsesloven § 3 nr. 1 at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, altså fra forfallstidspunkt. Ved løpende avtaleforhold innebærer dette at de enkelte terminer foreldes suksessivt etter hvert som tiden går, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som loven foreskriver i §§ 14-19. I denne saken ble foreldelse avbrutt da saken ble bragt inn for nemnda 11.09.19, jf foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Det betyr at alle fakturaer for kraft og nettleie som hadde forfallsdato tidligere enn 11.09.16 er foreldet.
Nemnda kan heller ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Gjør man ikke en slik periodisering, vil kundens totale regning for nettleie og kraft kunne bli lavere eller høyere enn om man hadde hatt riktige måleverdier. Prisene på nettleie varierer normalt ikke så mye, men nettselskapets måleverdier danner også grunnlag for etteroppgjør for kraftleverandør, hvor prisene generelt varierer mye og ofte har store sesongvariasjoner. Nemnda forutsetter derfor at Nordlandsnett AS sitt etterfaktureringskrav er beregnet slik at merforbruket er fordelt over perioden – eller at dette nå gjøres. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.
Nemndas konklusjon er at Nordlandsnett AS har grunnlag for å kreve etterbetaling, men at kravet må beregnes på nytt. Det må gjøres en ny beregning av hvilken del av kravet som er foreldet, og det ikke foreldede etterslepet må faktureres etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 28. september 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
