Sak: 17-416 Klage vedrørende stenging/gjenåpning – Hafslund Nett AS

Saken gjaldt krav om erstatning etter stenging/gjenåpning av anlegg. Klager hevdet at stengingen ikke var rettmessig. Klager mente at det ikke var tatt nok hensyn til at det var manglende betalingsevne og ikke manglende betalingsvilje ved vurderingen av stengingen. Klager krevde å få slettet krav om stenge- og gjenåpningsgebyr på kr 3 000, og erstatning for ødelagte matvarer. Klager krevde også at han kompenseres for belastningen saken har medført. Hafslund Nett AS oppretthold sitt krav. Hafslund Nett AS viste til at det ble utstedt betalingsoppfordring før det ble utstedt stengevarsel. Hafslund har valgt å tilby klager å få slettet stenge- og gjenåpningsgebyret. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder krav om erstatning etter stenging/gjenåpning av anlegg.

Regelverk

Standard Netteleieavtale § 7-1.

Historikk

24.05.17 – Utstedt stengevarsel/betalingsoppfordring.

27.06.17 – Utstedt SMS med betalingsinformasjon.

11.07.17 – Utstedt varsel om stenging.

17.08.17 – Anlegget stengt og gjenåpnet.

Krav

Klager krever å få slettet krav om stenge- og gjenåpningsgebyr på kr. 3 000. Klager krever også kr. 1 000 i erstatning for ødelagte matvarer og at han kompenseres for tort og svie.

Partenes anførsler

Klager hevder at stengingen ikke var rettmessig. Klager mener at det ikke er tatt nok hensyn til at det er manglende betalingsevne og ikke manglende betalingsvilje ved vurdering av stenging.

Klager hevder at det ikke forelå et vesentlig kontraktsbrudd mellom han og Hafslund på stengetidspunktet og viser til størrelsen på gjelden, alder på gjelden og viljen til å betale.

Klager hevder også at det er for dårlig varslet i forkant av stengingen. Klager sier at det er fjerde gang Hafslund stenger anlegget uten å ha varslet, siden 2014.

Klager mener at Hafslund sin kundebehandling ikke har vært tilfredsstillende. Klage mener også at det er bevisst trakassering av dårligere betalere.

Klager krever å få slettet krav om stenge- og gjenåpningsgebyr. Klager krever også at han kompenseres for belastningen det var å måtte avlyse et planlagt vertskap samt for jobben det har vært å føre saken.

Hafslund Nett AS (Hafslund) viser til at det ble utstedt betalingsoppfordring før det ble utstedt stengevarsel. Da beløpet ikke var innbetalt, ble det utstedt SMS med betalings­informasjon. Da klager fremdeles ikke hadde betalt, mottok klage en ny påminnelse.

Hafslund hevder at de har fulgt gjeldende prosedyrer og at stengningen var rettmessig. Hafslund hevder at det var et vesentlig kontraktsbrudd og sier at det derfor ble utstedt et stengevarsel.

Hafslund tilbakeviser klagers anførsel om at de utøver trakassering av dårligere betalere.

Hafslund har valgt å ikke kommentere saken fra 2014.

Hafslund viser til at anlegget ble stengt og gjenåpnet samme dag. Hafslund anfører at Mattilsynet garanterer at maten skal holde minimum i 12 timer hvis kjøleskapet er lukket.

Hafslund har tilbudt klager å få slettet stenge- og gjenåpningsgebyret på kr. 3000. Hafslund avviser klagers krav om erstatning for ødelagte matvarer.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder om stenging på grunn av betalingsmislighold var rettmessig.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging.

Hvorvidt Hafslund Nett AS hadde rett til å avbryte leveringen av elektrisitet (stenge) overfor klager 17.08.17, beror på om klager hadde gjort seg skyldig i vesentlig kontraktsbrudd, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a.

Etter nemndas vurdering er det ikke nødvendig å ta stilling til om klagers betalingsmislighold var av en slik art at det utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Hafslund Nett AS har tilbudt klager en reduksjon i nettleien på 3 000 kroner, tilsvarende stenge- og gjenåpningsgebyret. Dette tilbudet er opprettholdt i epost til nemnda den 15. november 2017. Strømforsyningen ble gjenåpnet samme dag som stengingen, etter 12 timer. Klager har derfor verken økonomiske eller praktiske krav knyttet til selve stengingen.

Når det gjelder stengeprosedyrene, legger nemnda til grunn at det er utstedt stengevarsel, samt forsøkt å oppnå kontakt per SMS. Nemnda kan ikke se at klager har sannsynliggjort feil i innklagedes rutiner og prosedyrer for stenging.

Hva gjelder kravet om erstatning for eget arbeid, viser nemnda til at dette som hovedregel ikke er erstatningsmessig. Medgått tid og ekstraarbeid anses normalt ikke som et økonomisk tap. Etter norsk rett må man i utgangspunktet påregne å bruke egen tid for å ivareta egne rettigheter. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager kan innrømmes dekning av utgifter til eget arbeid.

Kravet om erstatning for belastningen det var å avlyse et planlagt vertskap, er et ikke-økonomisk tap som ikke kan kreves erstattet etter nettleieavtalen. Det er bare økonomisk tap som erstattes etter nettleieavtalen, jf avtalens § 13-4.

Kravet om 1 000 kroner i erstatning for ødelagte matvarer er ikke sannsynliggjort, verken med hensyn til kravets størrelse eller at matvarer faktisk ble ødelagt i løpet av de 12 timene strømmen var borte.

Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.

Oslo, 13. mars 2018

 

Elklagenemndas sammensetning:

Frode Støle, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Paal Bjønness, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.