Saken gjelder fakturering og stenging.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 5-3, 5-6, 6-5 og 7.
Historikk
06.01.15 – Ny måler montert Målerstand 1 kWh.
07.01.15 – Kundeforhold opprettet. Målerstand i HSEVs kundesystem 69 014 kWh.
01.03.15 – Kundeavlesning. Målerstand 3 915 kWh.
09.03.15 – Målerstand avlest av HSEV og nabo Målerstand 4 453 kWh.
10.08.16 – Måleravlesning ved målerbytte Målerstand 31 945 kWh.
10.08.16 – E-verket hevder installasjon av AMS-måler
13.07.17 – Klager hevder installasjon av AMS-måler
03.11.17 – Anlegget stengt.
Krav
Klager avviser fakturert krav på kr. 25 313,88 og fakturert krav på kr. 2 068,12. Klager krever utgifter knyttet til stenging og gjenåpning av anlegget dekket. Klager krever også saksomkostninger.
Partenes anførsler
Klager reagerer på fakturerte krav. Klager hevder at fakturert forbruk ikke representerer det faktiske forbruket.
Partene er uenig om når AMS-måleren ble installert. Klager hevder at måleren ble installert den 13.06.17. HSEV hevder at måleren ble installert den 10.08.16.
Klager viser til standardavtalen §§ 5-2 og 5-3. Klager anfører at det er sendt inn måleravlesning, men det har vært en feil ved selskapets stipulering. Stipuleringen som er foretatt har ikke grunnlag i tidligere forbruk eller nye målinger. Klager påpeker at det er oppfordret til kontroll av måleutstyret.
Klager viser til standardavtalen § 5-6 og påpeker at klager har varslet om alle feil som er oppdaget i forbindelse med målingen.
Klager påberoper seg god tro. Klager anfører at hun i ethvert ledd av prosessen har forsøkt å imøtegå selskapets forespørsler, samt at klager aktivt og lojalt har rapportert inn uregelmessighet knyttet til strømforbruket, samt prøvd å rette opp i beregningsgrunnlaget.
Klager hevder at stenging av anlegget var urettmessig.
Klager avviser fakturerte krav. Klager krever utgifter knyttet til stenging og gjenåpning av anlegget dekket. Klager krever også saksomkostninger.
Høland og Setskog Elverk SA anfører at det ble installert en ny måler den 06.01.15. Målerstanden da kundeforholdet ble etablert den påfølgende dag, var 1 kWh. Ved en feil ble ikke målerstanden registrert i HSEVs kundesystem, slik at dette viste siste målerstand på den forrige måleren – 69 014 kWh.
I perioden 09.03.15 til 10.08.16 ble forbruket stipulert. HSEV viser at det ble utstedt regelmessig informasjon til deres kunder om å lese av sitt forbruk. HSEV påpeker at det fremgår av alle fakturaer som er sendt klager at forbruket er stipulert.
HSEV viser til dokumentasjon på installasjon av AMS-måler og påpeker at det fremgår når elektronisk avlesning startet, den 10.08.16.
HSEV anfører at det ble utstedt stengevarsel og hevder at det var en rettmessig stenging. HSEV opprettholder sitt krav og avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. En av forbrukerrepresentantene fikk forfall kort tid før møtet. Nemnda – dvs. nemndsleder, to bransjerepresentanter og én forbrukerrepresentant – drøftet innledningsvis om saken kunne behandles selv om nemnda ikke var fulltallig. Spørsmålet er regulert i nemndsavtalen pkt. 7.1 siste ledd, som fastslår at nemnda er beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede. Nemnda kom derfor til at saken kunne behandles.
Saken gjelder fakturering og stenging.
Klager har anført at HSEV ikke kan bekrefte når kundeforholdet ble opprettet og viser til at det ikke er fremlagt en kontrakt. HSEV har vist til at det foreligger en ferdigmelding fra klagers installatør og et velkomstbrev som bekrefter inngått avtale. Nemnda bemerker at installatøren er kundens representant overfor nettselskapet og påpeker at dette er i samsvar med standard nettleieavtale og standard tilknytningsavtale. Det er etter nemndas syn ingen feil ved avtaleinngåelsen.
Klager har fremsatt flere ulike krav.
For det første avviser klager etterfakturerte krav og krever disse frafalt. Dette gjelder perioden fra mars 2015 til august 2016, og det som er etterfakturert er differansen mellom stipulert (beregnet) og målt forbruk. Klager har anført at HSEV ikke har anledning til å oppjustere det stipulerte forbruket. HSEV har anført at forbruket er blitt stipulert da klager ikke har avlest forbruket.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Avregningsfeilen i denne saken skyldes for lav stipulering av forbruk i den perioden kunden ikke leverte målerstand til nettselskapet. Dette har trolig sammenheng med at eiendommen hadde stått ubrukt mange år før klagers kundeforhold startet, slik at man ikke hadde gode historiske forbrukstall. I begynnelsen av klagers kundeforhold oppsto det også noe forvirring ved at nettselskapet glemte å korrigere anleggets målerstand for et målerbytte i januar 2015. Denne feilen var oppklart før stipuleringsperioden, og kan ikke anses som årsak til avregningsfeilen. Ved siden av selskapets feilstipulering, er den andre årsaken til avregningsfeilen, at klager har brutt sin plikt etter nettleieavtalen § 5-2 til å lese av måleren og levere målerstand til selskapet i samsvar med de frister selskapet oppgir. Samlet sett er det ikke opplagt at avregningsfeilen bør «tilskrives» nettselskapet.
Spørsmålet har imidlertid liten betydning, fordi klager etter nemndas vurdering ikke har vært i aktsom god tro. Nemnda har i denne forbindelse bl.a. lagt vekt på at det fremgår tydelig av de løpende fakturaene til klager i perioden at forbruket er stipulert. Etter nemndspraksis er dette et tungtveiende og ofte avgjørende moment for at en eventuell god tro ikke kan anses aktsom. Et viktig tilleggsmoment i denne saken er at klager forut for stipuleringsperioden tok kontakt med nettselskapet og hevdet at måleren viste for høyt forbruk. Det ble gjennomført en befaring med en representant for nettselskapet, klager og en nabo. HSEVs representant konkluderte med at det ikke var feil med måleren, og at forbruket skyldtes elektrisk oppvarmingsutstyr med høy effekt. HSEV oppgir at klager aksepterte denne forklaringen. Uansett om klager aksepterte forklaringen eller ikke, ga denne situasjonen klager sterk oppfordring til å følge nøye med på målerstanden og rapportere inn målerstanden til nettselskapet i samsvar med nettleieavtalen § 5-2. Dette gjorde hun imidlertid ikke. Tvert imot unnlot hun helt å sende målerstand til nettselskapet fra befaringen i mars 2015 og til ny AMS-måler i august 2016 begynte å sende automatiske måleravlesninger. På denne bakgrunn er det klart at klagers eventuelle gode tro ikke kan anses aktsom.
Det målte forbruket skal legges til grunn for beregning av nettleie og energiforbruk, jf nettleieavtalen § 6-3, og nettselskapet har etter avtalen § 6-5 rett til å etterfakturere avvik mellom stipulert og målt forbruk. Unntak fra disse utgangspunktene gjelder hvis det har vært feil ved måleutstyret, jf § 5-4, og kunden kan sannsynliggjøre at forbruket har vært lavere enn det som er målt – eller nettselskapet kan sannsynliggjøre et høyere forbruk.
Etter nemndas vurdering har klager ikke gitt opplysninger eller fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at forbruket har vært lavere enn det måleren har registrert. Det er ingen opplysninger i saken som indikerer teknisk svikt ved den første måleren, og det målte forbruket harmonerer godt med forbruket i tilsvarende perioder etter at AMS-måler ble installert i 2016.
Nemnda konkluderer med at HSEV har krav på etterbetaling av differansen mellom målt og stipulert forbruk.
I fakturaen hvor etterbetaling kreves, fakturanr. 744807, har HSEV allokert hele differansen mellom målt og stipulert forbruk på en kort periode i juli og august 2016. Nemnda har i praksis i etterfaktureringssaker stilt krav om at merforbruket fordeles over hele den perioden hvor stipulering har skjedd. Poenget med slik periodisering, er at kunden ikke skal komme dårligere ut enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid. Periodisering har liten eller ingen betydning for størrelsen på etterfakturert nettleie, men de korrigerte måleverdiene benyttes også som grunnlag for etterfakturering av kraftforbruk – hvor prisene som kjent varierer mye og har betydelige sesongvariasjoner. I dette tilfellet kan det tenkes at kunden kommer bedre ut uten periodisering, fordi forbruket er allokert til en sommerperiode. Nemnda vil imidlertid påpeke at HSEV må foreta en periodisering av etterfaktureringskravet dersom kunden ber om dette.
For det andre hevder klager at stengingen var urettmessig og krever erstatning for de utgifter og kostnader som klager har hatt i forbindelse med stengingen.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Videre heter det i avtalens § 7-1 tredje avsnitt at stenging ikke kan skje dersom kunden har innsigelser mot grunnlaget for stenging, som ikke er åpenbart grunnløse. Hvis nettselskapet rettmessig har stengt et anlegg, vil det ikke gjenåpnes før all gjeld til nettselskapet og kostnader i samband med stenging og gjenåpning er betalt, jf avtalens § 7-3.
I dette tilfellet var grunnlaget for stengingen to forfalte fakturaer som klager ikke hadde betalt. Kravet gjelder i hovedsak etterfakturering av differansen mellom målt og stipulert forbruk, jf over. Betalingsmisligholdet hadde pågått over lang tid. Opplysningene og dokumentasjonen om dette i HSEVs tilsvar tilsier at det forelå vesentlig betalingsmislighold og at grunnvilkåret for stenging derfor var oppfylt. Etter nemndas syn var det likevel ikke rettmessig å stenge anlegget. Klager hadde innsigelser til etterfaktureringen. Innsigelsene kan etter nemndas vurdering ikke føre frem, men det er for sterkt å si at de var åpenbart grunnløse. I en situasjon hvor de løpende regningene ellers betales, er bruk av stenging for å inndrive et omstridt krav et uforholdsmessig sterkt virkemiddel. Etter nemndas syn burde HSEV i stedet inndrevet det omstridte etterfaktureringskravet ved å ta ut forliksklage.
Klager gis derfor medhold på dette punktet. Konsekvensen av at stengingen etter nemndas syn ikke var rettmessig, er at HSEV ikke kan kreve stenge- og åpningsgebyrer ved gjenåpning av kundeforholdet. Dersom slike gebyrer er innkrevet, må de tilbakebetales.
Klager krever erstatning for de «kostnader som påløper som følge av den urettmessige strømstengingen». Det er imidlertid ikke opplyst eller dokumentert at klager har hatt slike kostnader.
For det tredje krever klager saksomkostninger. Klager krever saksomkostninger «i henhold til maksimalsatsen i tvisteloven § 6-13», og i tillegg dekning av forliksrådets gebyrer og andre lovbestemte utgifter. Nemnda peker på at tvisteloven § 6-13 ikke gjelder for behandling av klager i Elklagenemnda. For nemnda er dette spørsmålet regulert i nemndsavtale og vedtekter av 15. juni 2016. Her fremgår det i pkt 1.3 siste avsnitt at Elklagenemnda ikke behandler spørsmål om dekning av partenes utgifter til advokatbistand.
Nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold, ved at:
- Høland og Setskog Elverk SA ikke har rett til å kreve stenge- og gjenåpningsgebyrer.
- Høland og Setskog Elverk SA må fordele differansen mellom målt og stipulert forbruk over perioden 9. mars 2015 til 10. august 2016 hvis klager ber om dette.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold.
Oslo, 1. oktober 2018
Frode Støle, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.