Innhold

Sak: 19-341 Klage vedrørende stenging – Agder Energi Nett AS

Saken gjaldt uenighet om stenging og stengegrunnlag. Klager hevdet at stenging av anlegget var urettmessig. Klager anførte at hun ikke har mottatt stengevarsel eller annet per post. Klager viste til at hun har fått brev fra Kredinor via Digipost, men stilte spørsmål ved at de ikke har kontaktet henne per telefon før stengingen. Klager hevdet at alle tidligere krav ble oppgjort ved innbetaling av stengegrunnlag i 2018. Klager hevdet også at hun har et tilgodebeløp hos nettselskapet fra desember 2015. Klager anførte at utestående beløp ikke kan være korrekt og pekte på at hun har betalt fakturaene fortløpende etter første stenging. Agder Energi Nett AS anførte at kunden er ansvarlig for å oppgi korrekt postadresse, og når de oppgir seg som mottaker av Digipost, er de ansvarlige for å sjekke denne. Agder Energi Nett AS hevdet at klager har fått nok informasjon om de utestående beløpene. Agder Energi Nett AS hevdet at det er informert tilstrekkelig til klager om at hun må kontakte Kredinor for den fulle oversikten over utestående krav. Agder Energi Nett AS hevdet at det er stengt på korrekt grunnlag. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Agder Energi Nett AS (AEN) benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om stenging og stengegrunnlag. 

Regelverk: 

Standard Nettleieavtale §§ 7-1 og 7-3.  

Historikk:  

06.05.18 – Anlegget stengt.  

04.04.19 – Anlegget stengt.  

Krav: 

Klager hevder at stenging av anlegget den 04.04.19 var urettmessig.   

Partenes anførsler: 

Klager hevder at stenging av anlegget den 04.04.19 var urettmessig.   

Klager anfører at hun ikke har mottatt stengevarsel eller annet per post. Klager viser til at hun har fått brev fra Kredinor via Digipost, men stiller spørsmål ved at de ikke har kontaktet henne per telefon før stengingen.  

Klager sier at hun kontaktet AEN og anfører at hun fikk opplyst at hun ikke hadde noe utestående og at hun måtte kontakte Kredinor. Klager kontaktet Kredinor og hevder at de ikke ville oppgi om det gjelder krav fra AEN eller Kredinor.  

Klager hevder at alle tidligere krav ble oppgjort ved innbetaling av stengegrunnlag i 2018. Klager hevder også at hun har et tilgodebeløp hos nettselskapet fra desember 2015. Klager mener at utestående beløp ikke kan være korrekt og peker på at hun har betalt fakturaene fortløpende etter første stenging. 

Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.  

Agder Energi Nett AS (AEN) stengte anlegget den 06.05.18. Informasjon om skyldig krav ble sendt til klager på epost og SMS. Kravet gjaldt kun hovedstol. Den 09.05.18 mottok AEN kvittering på innbetalt hovedstol og anlegget ble gjenåpnet. Samme dag som anlegget ble stengt ble det produsert en faktura gjeldende forbruk for april 2018. Denne fakturaen var ikke en del av forrige stengegrunnlag. Da faktura ikke ble betalt, ble det på nytt sendt et stengegrunnlag. Anlegget ble stengt på nytt den 04.04.19. Det ble utstedt et gjenåpningsbeløp som inkluderte gebyr ved stenging og rest på alle saker tilknyttet kunden hos Kredinor. 

AEN viser til at de siden august 2018 har hatt en avtale med Kredinor angående kundekontakt ved stenging av strøm på grunn av manglende betaling. I henhold til denne avtalen er det også gitt at Kredinor kan inkludere både gamle og nye gebyrer og salærer til hovedstolen i et stengekrav. 

AEN anfører at det er de som eier hele kravet til inkasso, inkludert renter og salær, derfor regnes dette også som mva-pliktig omsetning. AEN påpeker at Kredinor har rett til å kreve betaling for påløpte salær og renter. Kredinor har gjentatte ganger sendt purringer på manglende innbetaling av renter og salær, samt ubetalt faktura. AEN hevder at de har via Kredinor sendt purringer og stengvarsel på en korrekt måte.  

AEN har ennå ikke belastet klager for renter på de aktuelle fakturaene, da renteberegninger ikke blir utført før saken er avsluttet hos inkassoleverandør.  

AEN anfører at kunden er ansvarlig for å oppgi korrekt postadresse, og når de oppgir seg som mottaker av Digipost, er de ansvarlige for å sjekke denne. AEN mener at klager skal ha fått nok informasjon om de utestående beløpene.  

AEN hevder at det er informert tilstrekkelig til klager om at hun må kontakte Kredinor for den fulle oversikten over utestående krav.  

AEN hevder at det er stengt på korrekt grunnlag. 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om stenging og stengegrunnlag.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging. Nettleieavtalens § 7-1 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a.

Det spørsmålet saken reiser er om AEN hadde rettmessig adgang til å stenge klagers anlegg den 17.08.17.

I dette tilfellet var grunnlaget for stenging en forfalt faktura som klager ikke hadde betalt. Etter nemndas vurdering er klagers betalingsmislighold av en slik art at det – isolert sett – normalt ville utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd. Etter nemndas syn må imidlertid også nettselskapets forhold være relevant, herunder nettselskapets organisering av innfordringsoppgavene.

Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det er Kredinor som sender stengevarsel på vegne av AEN, og at Kredinor deretter håndterer kundedialogen. AEN opplyser også i tilsvaret at de har informert tilstrekkelig til klager om at hun måtte kontakte Kredinor for den fulle oversikten over utestående krav. I praksis synes dette å innebære at nettselskapet har utkontraktert all dialog med kunder fra utsendelse av stengevarsel og frem til stenging effektueres. Nemnda mener at dette er i strid med stengereglene i forbrukerkjøpsloven § 48a. Det vises til Elklagenemndas tidligere praksis om dette, eksempelvis sak 15-131 (ELKN-2015-131). I perioden mellom stengevarsel og stenging, må en kunde etter nemndas syn alltid kunne ta kontakt med nettselskapets egen kundeservice jfr. forbrukerkjøpslovens § 48a og Elklagenemndpraksis.

I en samlet vurdering har nemnda lagt særlig vekt på at Agder Energi Nett AS har gått for langt i å utkontraktere oppgaver knyttet til stengefunksjonen. Nemnda har kommet frem til at det ikke forelå vesentlig kontraktsbrudd. Stenging var derfor etter nemndas syn ikke rettmessig. Konsekvensen av nemndas syn er at Agder Energi Nett AS ikke kan kreve stenge- og åpningsgebyrer.

Nemndas konklusjon er at stengingen ikke var rettmessig.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 28. september 2020

Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.