Sak: 19-393 Klage vedrørende installasjon av AMS-måler – Lærdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om installasjon av AMS-måler. Klager krevde å beholde den gamle måleren og avviste at det var stengegrunnlag. Klager viste til at hun har en 2VK-måler som fungerer som den skal og at måleren blir avlest fortløpende. Klager viste til levert legeattest og pekte på at hun har helseplager på grunn av stråling og at det vil gå ut over liv og helse dersom strømmen blir stengt. Klager viste til reglene om strømutkobling og påpekte at det kan utføres kun ved manglende betaling. Lærdal Energi AS anførte at de har forsøkt å finne en løsning med klager om å skifte ut eksisterende måler til AMS-måler. Lærdal Energi AS anførte at klager har nektet selskapet tilgang til eksisterende måler med henvisning til bekymring for stråling. Lærdal Energi AS hevdet at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd og at vilkårene for stenging er oppfylt. Lærdal Energi AS anførte at det ikke var dokumentert at det er fare for liv og helse ved stenging av strøm. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Lærdal Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om installasjon av AMS-måler. 

Regelverk

Standard Nettleieavtale § 7.  

Krav 

Klager krever å beholde den gamle måleren og avviser at det er stengegrunnlag.  

Partenes anførsler

Klager ønsker å reservere seg mot installasjon av AMS måler.  

Klager viser til at hun har levert legeattest. Klager peker på at hun har helseplager på grunn av stråling og at det vil gå ut over både liv og helse dersom strømmen blir stengt. Klager viser til reglene om strømutkobling og påpeker at det kan utføres kun ved manglende betaling. Klager sier at dette ikke er tilfellet og at det ikke er regler om at hun må bytte til en AMS-måler som gir helseplager.  

Klager viser til at hun har en 2VK måler som fungerer som den skal. Klager viser til at måleren blir avlest fortløpende. 

Klager mener at nettselskapets fremstilling av saken er feil. Klager anfører at hun ikke har nektet nettselskapet tilgang til måleutstyret.  

Klager mener at verken NVE eller Justisvesenet har pålagt nettselskapene å skifte ut eksiterende målere med AMS-målere. Klager krever å beholde den gamle måleren og avviser at det er stengegrunnlag.  

Lærdal Energi AS (LE) anfører at de har forsøkt å finne en løsning med klager om å skifte ut eksisterende måler til AMS-måler. Måleren som står hos klager støtter ikke kravene til AMS og skal derfor byttes.  

LE anfører at klager har fått fritak for kommunikasjonsmodul. LE peker på at det kun er målerskifte som er forsøkt å få gjennomført.  

LE anfører at klager har nektet selskapet tilgang til eksisterende måler med henvisning til bekymring for stråling. For å imøtekomme klagers bekymring til stråling har LE foreslått å legge til rette for ny måler utenfor boligen og i god avstand fra boligen. Klager har ikke akseptert dette.  

LE hevder at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd i henhold til standardavtalen og at vilkårene for stenging er oppfylt. LE anfører at det ikke er dokumentert at det er fare for liv og helse ved stenging av strøm.  

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder uenighet om installasjon av AMS-måler.

Slik saken er opplyst og dokument, legger nemnda til grunn at klager har en strømmåler av typen Kamstrup på sin bopel. Måleren har en innebygget kommunikasjonsenhet som kommuniserer med nettselskapet via radiobølge, og har mange av de samme egenskaper som en moderne AMS-måler.

Nettselskapet ønsket å bytte eksisterende måler med en ny og fullverdig AMS – måler uten kommunikasjonsenhet. Kunden motsatte seg et slikt bytte, og har anført at AMS-måler uten kommunikasjonsenhet har stråling og medfører helseplager. Klager har imidlertid ikke konkretisert, og heller ikke dokumentert, noen helseplager eller at det er stråling fra AMS-målere uten kommunikasjonsenhet.

Nemnda skal så gå over til å redegjøre kort for den rettslige bakgrunn for avgjørelsen. Etter «Forskrift om kraftomsetning og nettjenester» § 4-1 har nettselskapet en lovforankret plikt til å installere AMS-målere, og det er forbundet med sanksjoner for nettselskapet å ikke oppfylle plikten. Installasjon kan imidlertid på visse vilkår unnlates, og det er NVE som i henhold til forskriften har kompetanse til å avgjøre tvister samt å gi dispensasjon. Nemnda har ikke en slik adgang, og tar heller ikke stilling til vilkårene i forskriftens § 4-1 i dette vedtaket.

Overfor kunden kommer dette til uttrykk i nettleieavtalen § 5-1, der det fremgår at nettselskapet bestemmer hvilket måleutstyr som skal tas i bruk. Kunden kan ikke fritt velge å ta imot nytt utstyr eller la være. Situasjonen der en kunde nekter å installere det utstyr nettselskapet har bestemt er ikke regulert direkte i § 5-1.

I saken her har nettselskapet varslet at kundens nektelse av å bytte måler vil kunne resultere i  stenging av strømtilførselen til kunden. Kunden har motsatt seg stenging, og anført at vilkårene for stenging ikke er oppfylt. Nemnda skal i det følgende vurdere om vilkårene er til stede. Vilkårene for stenging fremkommer i nettleieavtalens § 7-1.

Bestemmelsen er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig i forbrukerforhold, og nemnda vil derfor ta utgangspunkt i den ved den konkrete vurderingen av klagen. Bestemmelsen lyder:

Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis

a)

det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller

b)

forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse

Det første vilkåret er at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Typisk vil et slikt vilkår være forbundet med en heving av kontrakten, og vilkåret forstås gjerne på den måten at det må foreligge et markant avvik fra riktig oppfyllelse for at kontraktsbruddet er vesentlig. I forbrukeravtaler om kraftleveranser retter bestemmelsen seg i hovedsak mot betalingsmislighold fra kundens side, og sanksjonen er ment å være midlertidig. Bestemmelsen har karakter av en form for inndrivelsesmekanisme.

Det følger imidlertid også direkte av ordlyden at det ikke kun er betalingsmislighold som kan anses vesentlig, og danne grunnlag for stenging. Dette fremgår også av forarbeidene.

I tillegg til å betale for strømmen vil en annen viktig forpliktelse som påhviler kunden være å rette seg etter lovlige tiltak nettselskapet gjennomfører. Typisk vil dette kunne være å gi adgang til installasjon, inspeksjon, utskiftning mv, av utstyr. En nektelse av for eksempel tilgang til målepunkt vil klart nok utgjøre kontraktsbrudd.

Hvorvidt slike kontraktsbrudd er «vesentlige» må bero på de konkrete omstendigheter, samt på en interesseavveining mellom de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende.

I denne saken har nettselskapet en klar interesse i å gjennomføre byttet. Primært gjelder interessen å overholde lovpålagte plikter, jf. over. Hensynet til enhetlig og rasjonell drift spiller også inn.

En kunde vil som et utgangspunkt ikke ha en legitim interesse i å nekte målerbytte. Dette gjelder imidlertid ikke unntaksfritt, og det reflekteres også i unntakshjemlene som vist over. En nektelse av å bytte til AMS-måler vil for kunden oftest begrunnes i to interesser. Det ene er frykt for helseskade, av fysisk eller psykisk art, ved stråling fra målerens kommunikasjonsenhet. Det andre er bekymring for personvern og privatliv, begrunnet i de data måleren registrerer og sender inn til nettselskapet.

I denne saken foreligger det imidlertid ingen slike hensyn slik nemnda ser det, all den stund nettselskapet har tilbudt å installere en AMS-måler uten kommunikasjonsenhet. Kontraktsbruddet er da ikke forankret i noen beskyttelsesverdig interesse, og det er forsettlig. På den annen side er nettselskapets interesse legitim og klar. På denne bakgrunn finner nemnda at nektelsen av å installere ny måler er et vesentlig kontraktsbrudd.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd. Stenging kan ikke under noen omstendighet foretas dersom ett av de to alternative tilleggsvilkår i bokstav a og b er oppfylt.

I relasjon til vilkåret i bokstav a er det nemndas oppfatning at kunden ikke har påvist noen fare for liv, helse eller tingsskade. Når det gjelder kundens innsigelser knyttet til helse, må de plager som påberopes, slik nemnda ser det, være forankret i noe mer enn kundens egen påstand. Som en forutsetning for at unntak skal kunne gis i slike tilfeller, må helseplagene være vurdert av helsepersonell og funnet reelle. Dokumentasjon må fremlegges.

Når det gjelder bokstav b, følger det av ordlyden at det skal mye til for at vilkåret «åpenbart grunnløst» er oppfylt, hvilket har sammenheng med at stenging er svært inngripende. Imidlertid finner nemda at i denne saken er innsigelsene fra kunden åpenbart grunnløse. Nemnda viser igjen til at den løsning som er tilbudt av selskapet, AMS-måler uten kommunikasjonsenhet, i realiteten vil imøtekomme alle klagerens innsigelser knyttet til stråling, og at det de innsigelser som da gjenstår ikke er forankret i forhold som kan tillegges vekt i en rettslig vurdering. Stenging er i en slik situasjon, hvor det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side som hindrer nettselskapet å utføre de oppgaver myndighetene har tillagt nettselskapet, det virkemiddelet selskapet har for å få tilgang for å installere ny måler, og et annet resultat vil i realiteten medføre at målerbytte blir valgfritt.

Dersom klager ikke gir nettselskapet tilgang for montering av nettselskapets valgte måler, kan nettselskapet foreta stengning av strømmen hos kunden innenfor rammene av forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd, jf. nettleieavtalen § 7-2

Hva gjelder krav om gebyr for manuell avlesning av målepunktet, peker nemnda på at dette er et offentligrettslig forhold som Reguleringsmyndighet for energi (RME) har kompetanse til å vurdere, og har vurdert.

Nemndas konklusjon er klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 15. juni 2020

Ragnar Lindefjeld, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.