Sak: 19-451 Klage vedrørende AMS-måler – stenging – Eidsiva Nett AS

Saken gjaldt uenighet om installasjon av AMS-måler og krav om erstatning. Klager hevdet at stenging av anlegget var urettmessig. Klager krevde erstatning per dag fra anlegget ble stengt til anlegget ble gjenåpnet. Klager bestred Eidsiva Nett AS sin avgjørelse om at vilkår for stenging var oppfylt. Klager ba om å få lagt frem dokumentet fra Justervesenet om de gamle analoge målerne. Eidsiva Nett AS hevdet at de har strukket seg så langt de kan for å tilfredsstille klagers ønsker om informasjon rundt AMS. Eidsiva Nett AS hevdet at stenging av anlegget var rettmessig og anførte at de har fulgt de plikter som er pålagt. Eidsiva Nett AS avviste klagers krav. Klager ble ikke gitt medhold. Dissens.

Eidsiva Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om installasjon av AMS-måler og krav om erstatning.  

Regelverk

Standard Nettleieavtale § 7. 

Historikk

01.07.19 – Anlegget stengt.  

19.12.19 – Målerbytte. Installasjon av ny måler uten kommunikasjonsenhet.  

      Anlegget gjenåpnet. 

Krav 

Klager hevder at stenging av anlegget den 01.07.19 er urettmessig. Klager krever erstatning på kr. 1 300 per dag fra anlegget ble stengt den 01.07.19 til anlegget ble gjenåpnet den 19.12.19. 

Partenes anførsler

Klager bestrider Eidsiva Nett AS sin avgjørelse om at vilkår for stenging var oppfylt.  

Klager ber om å få lagt frem dokumentet fra Justervesenet om de gamle analoge målerne. 

Klager viser til at strømmen ble stengt en dag etter at de mottok svar fra selskapet om stenging. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.  

Klager anfører at tvangsgjennomføring av målerbytter ikke er egnet for sanksjonering med kontraktsrettslige virkemidler. Klager mener at dersom nettselskapet skal stanse strømtilførselen så må NVE først dispensere fra leveringsplikten. 

Klager anfører at de kumulative vilkårene i forbrukerkjøpsloven § 48 a ovenfor ham uansett ikke er oppfylt. Klager mener at bestemmelsen ikke gir adgang til å stenge strømtilførselen ovenfor betalende strømkunde som har konkrete innsigelser til det målerbyttene som Eidsiva har varslet.  

Klager hevder at stenging av anlegget den 01.07.19 er urettmessig. Klager krever erstatning på kr. 1 300 per dag fra anlegget ble stengt den 01.07.19 til anlegget ble gjenåpnet den 19.12.19. 

Eidsiva Nett AS (Eidsiva) viser til at klager ble forsøkt kontakt i 2016 da han ble plukket ut i deres AMS pilotprosjekt. Eidsiva fikk ikke tak i klager og heller ikke ved oppmøte, før den 29.03.17 da montør informerte klager om muligheten for fritak for AMS måler. Den 20.06.18 fikk klager innvilget fritak for AMS måler.   

Eidsiva hevder at de har strukket seg så langt de kan for å tilfredsstille klagers ønsker om informasjon rundt AMS. Eidsiva anfører at de har løpende informert klager om at anlegget vil bli stengt ved manglende målerbytte og viser til utstedte skriftlige varsler. Eidsiva hevder at stenging av anlegget den 01.07.19 var rettmessig. Eidsiva mener at de har fulgt de plikter som er pålagt. Eidsiva avviser klagers krav.  

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder uenighet om installasjon AMS-måler.

Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager ble innvilget fritak for installering av AMS-måler med kommunikasjonsmodul den 20.06.18. Videre legger nemnda til grunn at nettselskapet varslet i brev av 03.09.18 og 29.03.19 at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Kunden motsatte seg målerbytte og anlegget ble derfor stengt den 01.07.19.

Det spørsmålet saken reiser er om Eidsiva Nett AS hadde rettmessig adgang til å stenge anlegget som følge av at klager motsatte seg målerbytte.

Nemnda skal først redegjøre kort for den rettslige bakgrunnen for avgjørelsen. Etter «Forskrift om kraftomsetning og nettjenester» § 4-1 har nettselskapet en lovforankret plikt til å installere AMS-målere. Installasjon kan imidlertid på visse vilkår unnlates, og det er NVE som i henhold til forskriften har kompetanse til å avgjøre tvister samt å gi dispensasjon. Nemnda har ikke en slik adgang, og tar heller ikke stilling til vilkårene i forskriftens § 4-1 i dette vedtaket.

Overfor kunden kommer dette til uttrykk i nettleieavtalen § 5-1, der det fremgår at nettselskapet bestemmer hvilket måleutstyr som skal tas i bruk. Kunden kan ikke fritt velge å ta imot nytt utstyr eller la være. Situasjonen der en kunde nekter å installere det utstyr nettselskapet har bestemt er ikke regulert direkte i § 5-1.

I saken her har nettselskapet varslet at kundens nektelse av å bytte måler vil kunne resultere i stenging av strømtilførselen til kunden. Kunden har motsatt seg stenging, og anført at vilkårene for stenging ikke er oppfylt. Nemnda skal i det følgende vurdere om vilkårene er til stede. Vilkårene for stenging fremkommer i nettleieavtalens § 7-1.

Bestemmelsen er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig i forbrukerforhold, og nemnda vil derfor ta utgangspunkt i den ved den konkrete vurderingen av klagen. Bestemmelsen lyder:

Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis

  1. a) det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller
  2. b) forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse

Det første vilkåret er at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Det følger av praksis fra nemnda at en nektelse av tilgang til målepunkt utgjør et kontraktsbrudd. Hvorvidt slike kontraktsbrudd er «vesentlige» må bero på de konkrete omstendigheter, samt på en interesseavveining mellom de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende. I vurderingen av om kontraktsbruddet er «vesentlig» har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Nemndas flertall - lederen og bransjerepresentantene - ser slik på saken:

I denne saken har nettselskapet en klar interesse i å gjennomføre byttet. Primært gjelder interessen å overholde lovpålagte plikter, jf. over. Hensynet til enhetlig og rasjonell drift spiller også inn.

En kunde vil som et utgangspunkt ikke ha en legitim interesse i å nekte målerbytte. Dette gjelder imidlertid ikke unntaksfritt. En nektelse av å bytte til AMS-måler vil for kunden i hovedsak oftest begrunnes i to interesser. Det ene er frykt for helseskade, av fysisk eller psykisk art, ved stråling fra målerens kommunikasjonsenhet. Det andre er bekymring for personvern og privatliv, begrunnet i de data måleren registrerer og sender inn til nettselskapet.

I denne saken foreligger det imidlertid ingen slike hensyn slik nemndas flertall ser det, all den stund nettselskapet har tilbudt å installere en AMS-måler uten kommunikasjonsenhet. Kontraktsbruddet er da ikke forankret i noen beskyttelsesverdig interesse, og det er forsettlig. På den annen side er nettselskapets interesse legitim og klar. På denne bakgrunn finner nemndas flertall at nektelsen av å installere ny måler er et vesentlig kontraktsbrudd.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd. Stenging kan ikke under noen omstendighet foretas dersom ett av de to alternative tilleggsvilkår i bokstav a og b er oppfylt.

I relasjon til vilkåret i bokstav a er det flertallets oppfatning at kunden ikke har påvist noen fare for liv, helse eller tingsskade. Når det gjelder kundens innsigelser knyttet til helse, må de plager som påberopes, slik flertallet ser det, være forankret i noe mer enn kundens egen påstand. Som en forutsetning for at unntak skal kunne gis i slike tilfeller, må helseplagene være vurdert av helsepersonell og funnet reelle. Nemndas flertall kan ikke se noen grunn til at alminnelige regler om at den som fremmer et krav må føre bevis for de påstander som begrunner kravet, ikke skal gjelde også her.

Når det gjelder bokstav b, følger det av ordlyden at det skal mye til for at vilkåret «åpenbart grunnløst» er oppfylt, hvilket har sammenheng med at stenging er svært inngripende. Imidlertid finner nemdas flertall at i denne saken er innsigelsene fra kunden åpenbart grunnløse. Flertallet viser igjen til at den løsning som er tilbudt av selskapet, AMS-måler uten kommunikasjonsenhet, i realiteten vil imøtekomme alle klagerens innsigelser knyttet til stråling, og at det de innsigelser som da gjenstår ikke er forankret i forhold som kan tillegges vekt i en rettslig vurdering. Stenging er i en slik situasjon, hvor det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side som hindrer nettselskapet å utføre de oppgaver myndighetene har tillagt nettselskapet, det virkemiddelet selskapet har for å få tilgang for å installere ny måler, og et annet resultat vil i realiteten medføre at målerbytte blir valgfritt.

På denne bakgrunn er nemndas flertall kommet til at stenging av anlegget den 01.07.19 var rettmessig.

Nemndas mindretall – forbrukerrepresentant Norman - har kommet til at Eidsiva Nett AS ikke hadde rettmessig adgang til å stenge strømmen til klager, ettersom klagers manglende medvirkning til målerbytte ikke kan anses å utgjøre et «vesentlig kontraktsbrudd», jf. fkjl. § 48a første ledd.

Mindretallet viser til at klagers kontraktsbrudd alene består i manglende medvirkning til installering av ny måler og at klager oppfyller øvrige kontraktsforpliktelser, inkludert alle betalingsforpliktelser. 

Det følger av forarbeidene til fkjl. 48a at formålet med bestemmelsen i all hovedsak er å ramme tilfeller av kvalifisert betalingsmislighold. Forarbeidene åpner riktignok for at også andre former for mislighold kan tenkes å omfattes, særlig i kombinasjon med betalingsmislighold, men det uttales at «[…] det vesentlighetskrav arbeidsgruppen foreslår, [..] sjelden [vil] kunne anses for å være oppfylt ved mislighold av andre forpliktelser enn betalingsforpliktelsen», jf. s. 108 i  «Ot.prp.nr.114 (2004–2005) Om lov om endringer i forbrukerkjøpsloven».

Det følger videre av forarbeidene at vesentlighetskravet i fkjl. § 48a gir anvisning på en bredere vurdering der misligholdet må relateres til den aktuelle kreditor (her nettselskapet) og den betydning det har for denne. Det må også tas hensyn til hvilke virkninger en stenging vil ha for vedkommende forbruker, og som et overordnet utgangspunkt bør det være en viss forholdsmessighet mellom nettselskapets interesse i å gjennomføre stenging og virkningene av stengingen for forbrukeren, slik at vesentlighetskravet ikke kan anses oppfylt når virkningen av stengingen blir hardere enn vanlig og ikke står i forhold til nettselskapets interesse, jf. s. 136 i «NOU 2004:4 Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere».

Det vises også til forarbeidene s. 104 i «Ot.prp.nr.114 (2004–2005) Om lov om endringer i forbrukerkjøpsloven» der det fremgår at å stenge strømmen er en «særlig kraftig sanksjon» som medfører «et meget sterkt faktisk press» på den som utsettes for det, fordi ytelsen er en monopolytelse og fordi elektrisk energi anses som et nødvendighetsgode i et moderne samfunn.

For klager er det svært belastende å bli avstengt fra strømnettet. Strøm er som ovenfor nevnt et nødvendighetsgode og tilgangen til nettet tilbys kun av en monopolist. Å stenge strømmen til en husholdning er et særlig kraftig pressmiddel. Sanksjonen er også av en slik karakter at det faktiske oppfyllelsespresset øker markant jo lenger sanksjonen varer, særlig dersom temperaturen ute er lav. Et slikt pressmiddel bør av den grunn forbeholdes de mer alvorlige kontraktsbruddene, som mer omfattende betalingsmislighold, eller betalingsmislighold i kombinasjon med øvrige kontraktsbrudd. I denne saken er det ikke tale om noe betalingsmislighold, ettersom det er uomtvistet at klager oppfyller alle sine betalingsforpliktelser fortløpende og rettidig. 

For nettselskapet er det en ulempe å ikke kunne oppfylle det offentligrettslige kravet om å bytte ut alle strømmålere, men mindretallet kan ikke se at det per i dag er knyttet noen sanksjoner til eventuelle brudd på denne plikten. Videre vises det til at det følger av avregningsforskriften § 4-1 annet ledd at det kan gis dispensasjon fra plikten til å installere AMS-målere i særlige tilfeller, og i § 4-1 tredje ledd fremgår det at uenigheter om installasjon av AMS-måler mellom nettselskap og sluttbruker kan tas inn for RME (tidligere NVE) til avgjørelse. Mindretallet oppfatter det slik at de ovennevnte mulighetene ikke er utprøvd i denne saken, og at nettselskapet valgte å stenge strømmen til klager uten først å søke uenigheten løst hos RME/NVE. Det vises også til at ekstrakostnader for nettselskapet forbundet med manuell avlesing av gammel måler dekkes av et særskilt gebyr som klager betaler.

Det å stenge strømmen til klagers husstand, alene fordi klager motsatte seg installering av ny måler, var etter mindretallets syn en særlig inngripende og uproporsjonal sanksjon sett i forhold til de ulemper det aktuelle misligholdet medførte for nettselskapet. Klagers manglende medvirkning til målerbytte kan alene ikke anses å utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd, og vilkåret for å stenge strømmen etter fkjl. § 48a er dermed ikke oppfylt. På denne bakgrunn er mindretallet kommet til at stengingen av anlegget den 01.07.19 ikke var rettmessig.

Til tross for ovennevnte konklusjon er mindretallet ikke enig med flertallet som gir uttrykk for at det i realiteten vil medføre at målerbytte blir valgfritt om nettselskapet ikke kan stenge strømmen ved denne typen kontraktsbrudd fra kunden. Mindretallet finner det tilstrekkelig å vise til at nettselskapet kan få uenigheter om installering av AMS-målere avgjort av RME, jf. ovenfor. Vedtak fra RME kan påklages til Energiklagenemnden som fatter endelig vedtak. Om nødvendig kan nettselskapet også benytte domstolene.

Mindretallet finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om erstatning.

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 31. august 2020

Ragnar Lindefjeld, leder                  

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge                                                           

Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.