Saken gjelder tvist om avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale.
Regelverk
Oslo Krafts særvilkår pkt. 4.
Standard Kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-4.
Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) §§ 7, 21 og 26.
Historikk
25.08.15 – Bekreftelsesmelding om strømavtale
10.09.15 – Kundeforhold opprettet
19.10.15 – Kundeforhold avsluttet
16.11.15 – Klager ble informert om sluttsum etter kreditering. Klager ble fristilt fra avtaletiden.
Krav
Klager avviser fakturert krav pålydende kr. 611,64 for perioden 10.09.15 til 19.10.15.
Partenes anførsler
Klager ble oppringt av Oslo Kraft den 25.08.15 med tilbud om strømavtale med fastpris på kr. 299 i mnd. I samtalen ble det oppgitt ca. årsforbruk. Klager sier at det fremkom tydelig i samtalen at dette var et ca. tall. Videre sier klager at det ikke ble avtalt at denne fastprisen ville justeres opp hvis antall kWh var en annen enn det som var opplyst i samtalen. Klager viser til at dette heller ikke var nevnt i bekreftelsesmeldingen. Klager hevder at de ikke har mottatt noe mer informasjon, heller ikke et angrerettskjema.
Klager viser til utstedt sms og hevder at avtalen gjelder et produkt på kr. 299 i måneden. Klager sier at de ikke har takket ja til et annet tilbud.
Klager avviser fakturert krav.
Oslo Kraft AS viser til at informasjon om forbruk og pris ble forespeilet både i utstedt bekreftelsessms den 25.08.15, samt i vilkårene som det er henvist til i sms.
Oslo Kraft viser også til at klager ble informert om sluttsum etter kreditering av forskudd allerede den 16.11.15. Da kunden ikke var enig med tilleggskostnadene på kr. 149, ble kunden fristilt fra avtaletiden på 12 måneder.
Oslo Kraft hevder at utestående beløp gjelder klagers reelle forbruk basert på produktet ved avtaleinngåelse.
Oslo Kraft hevder at kravet på kr. 611,64 er rettmessig og opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale. Klager trodde hun kjøpte et strømprodukt med fast pris på 299 kr pr måned, og mener at et avtalevilkår om at prisen øker med 149 kr pr måned ved høyere forbruk, ikke kan gjøres gjeldende overfor henne.
Nemnda legger til grunn at avtalen ble inngått ved fjernsalg, og at angrerettloven følgelig gjelder i dette tilfellet, jf. Standard Kraftleveringsavtale § 1-4. Kunden kan i et slikt tilfelle gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn innen 14 dager etter at kraftleverandøren har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til angrerettloven og angrerettskjema er mottatt. Konsekvensen av at kraftleverandøren ikke oppfyller sin opplysningsplikt, eksempelvis unnlater å overlevere det obligatoriske angreskjemaet, er at angrefristen utvides med 12 måneder, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.
I henhold til angrerettloven § 7 har kraftleverandøren bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt, og er den nærmeste til å sikre notoritet.
Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har mottatt bekreftelsesmelding om strømavtale. Av bekreftelsesmeldingen følger det en hyperlenke, og hvis kunden trykker på lenken, kommer avtalevilkårene opp.
Spørsmålet er om klager har mottatt angreskjema samt opplysninger om angrerett. Slik denne saken er opplyst er det påstand mot påstand med hensyn til om klager har fått tilsendt angreskjema. Oslo Kraft hevder å ha sendt en epost til klager med velkomstbrev og angrerettsopplysninger, som klager hevder ikke er mottatt. Oslo Kraft har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at eposten er sendt, når den er sendt og til hvem den er sendt. Nemnda legger avgjørende vekt på at det er Oslo Kraft som har bevisbyrden. Etter nemndas syn har ikke Oslo Kraft AS i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at det er sendt angreskjema eller når det eventuelt er sendt angreskjema til klager. Nemnda legger derfor til grunn at angrefristen utvides med 12 måneder og at klager dermed hadde angreretten i behold da hun protesterte mot Oslo Krafts avtalevilkår og avsluttet kundeforholdet den 19. oktober 2015.
Når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angrefrist utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. I dette tilfellet legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket. Klager må derfor kunne bli fri fra avtalen ved å betale for de kilowattimene som er forbrukt. Etter nemndas syn vil lovens forutsetning om betaling av "et beløp som står i forhold til det som er levert" være oppfylt ved at Oslo Kraft fakturerer for forbruket i henhold til vanlige spotprisavtalevilkår, slik selskapet har foreslått i epost til nemnda 17. februar 2016.
Nemnda bemerker at Oslo Kraft AS med fordel kunne gitt en mer detaljert og grundigere forklaring i sitt tilsvar.
På denne bakgrunn anbefaler nemnda at klager gis medhold fordi klager har utvidet angrefrist med 12 måneder. Klager må betale for den strømmen som er forbrukt i henhold til spotprisvilkår.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis medhold. Klager har utvidet angrefrist med 12 måneder. Klager må betale for den strømmen som er forbrukt i henhold til spotprisvilkår.
Oslo, 25. april 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.