Saken gjelder tilleggsbetaling av feilutbetalt beløp.
Regelverk
Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.
Historikk
01.07.13 – Avlesning fra nettselskap – 264 811 kWh
03.06.15 – Avlesning fra nettselskap – 266 701 kWh
13.08.15 – Målerbytte. Nettselskapet informerer Fjordkraft om defekt måler.
Krav
Klager avviser å tilbakebetale kreditert beløp kr. 17 429,87.
Partenes anførsler
Klager viser til at han tok kontakt med Fjordkraft våren 2015. Klager ble bedt om å lese av måleren. Klager reagerte på at han hadde en særdeles mye lavere målerstand enn forventet. Deretter ble klager kontaktet av Fjordkraft og informert om at han hadde betalt inn for mye kr. 17 429,87 for perioden 01.07.13 til 03.06.15, og at dette ville bli utbetalt. En tid senere kontaktet nettselskapet klager vedr. ny måleravlesning. Målerstand var nøyaktig det samme som var gitt Fjordkraft. Nettselskapet konkluderte med at måleren var defekt og byttet måleren. Fjordkraft mottok ny avlesning fra nettselskapet, og krever derfor tilbakebetalt kreditert beløp.
Klager påpeker at det er Fjordkrafts internkontroll av avlesninger som er det sentrale. Klager sier at han ikke hadde noen grunn til å overprøve Fjordkraft sin beslutning om å utbetale kreditering. Klager mener at Fjordkraft burde tatt høyde for defekt måler før de utbetalte en sum som var ekstremt høy ifht. perioden den ble beregnet for.
Klager hevder at det er kraftleverandøren sitt ansvar å sjekke at deres utstyr fungerer og å sette enhver faktura i sammenheng. Klager mener saken bør løses mellom nettselskapet og Fjordkraft. Klager mener at Fjordkraft må ta ansvaret for feilutbetalingen. Klager avviser å tilbakebetale kreditert beløp.
Fjordkraft AS viser til at de mottok en avlesning fra nettselskapet som viste et minusforbruk den 03.06.15. Dette minusforbruket ble utbetalt på bakgrunn av denne avlesningen. I ettertid annullerte nettselskapet avlesningen, og sendte ny avlesning til Fjordkraft. Da ble det motregnet.
Fjordkraft viser til at det er netteier som bestemmer hva som skal faktureres. Korrigeres det i ettertid er de forpliktet til å gjøre det samme. Fjordkraft viser også til at de går rutinemessig ut fra at avleste målerstander fra nettselskapet er korrekt, og at avvik skyldes over- eller understipulering av forbruk. Fjordkraft mener at det ikke er uvanlig å utbetale større beløp ut fra slike avlesninger, og det er heller ikke uvanlig å kreve inn større beløp basert på samme logikk. Fjordkraft påpeker at det er nettselskapet som har ansvar for å samle inn målerverdier, og kvalitetssikre alle innkomne målerstander opp mot sin forbrukskontroll. Det samme gjelder å sikre at måleutstyret er i orden.
Fjordkraft påberoper seg god tro og krever kreditert beløp tilbakebetalt.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder innklagedes krav om tilleggsbetaling av feilutbetalt beløp.
I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandøren kreve tilleggsbetaling ved feil i måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil. Tilleggsbetalingen kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.
I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Nettselskapet har meddelt feil måledata til innklagede som har ført til at innklagede har feilutbetalt et beløp. Det er på det rene at feilen fra nettselskap er noe innklagede svarer for i relasjon til klager.
Etter nemndas syn har klager uansett ikke vært i aktsom god tro. Klager må sies å ha akseptert forbruket ved å ikke motsette seg nettselskapets stipuleringer og etterberegninger. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager derfor betale for forbruket.
Etter en helhetsvurdering er nemnda av den oppfatning at innklagede kan kreve tilleggsbetaling av feilutbetalt beløp.
Nemnda bemerker at dersom klager skal få medhold i sitt krav, måtte det eventuelt være på bakgrunn av en annen hjemmel. Det som er aktuelt er uaktsomhetsansvar hos innklagede. Nemnda mener at det klart ikke kan være grunnlag for uaktsomhetsansvar for kraftleverandøren i denne saken.
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 19. september 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende