Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale.
Regelverk
Standard Kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3.
Angrerettloven §§ 8 og 26.
Historikk
18.07.16 – Klager overtok bolig. Overtagelsesskjema ble sendt til LOS.
03.08.16 – Klager tegnet strømavtale med Gudbrandsdal Energi AS
10.08.16 – LOS kontakter klager vedr. leverandørbytte. Ordrebekreftelse utstedt. SMS-bekreftelse fra klager. Ny strømavtale med LOS opprettet.
Krav
Klager krever at han blir tilbakeført til Gudbrandsdal Energi AS og innbetalt beløp for kraftleveranse fra LOS tilbakebetalt.
Partenes anførsler
Klager viser til at han den 18.07.16 overtok bolig og at det i denne forbindelse ble signert overtakelsesskjema med megler. Klager sier at han på samme tidspunkt bestilte strømavtale fra Gudbrandsdal Energi AS.
Klager ble oppringt fra LOS med spørsmål vedrørende leverandørbytte. Klager opplyser at han tolket at det var Gudbrandsdal Energi AS som tok kontakt. Klager sier at han under telefonhenvendelsen opplyste at han ikke husket navnet på bestilt avtale, samt at han har kjennskap til en avtale ved navn spotpris uten påslag. Etter telefonhenvendelsen mottok klager SMS. Klager påpeker at han trodde at LOS var navn på en avtale, og bekreftet derfor SMSen. Klager hevder at han ikke har signert noen avtale med LOS.
Klager stiller seg utenforstående til at det ble inngått avtale med LOS i forbindelse med overtakelse av bolig. Klager hevder at avtalen er ugyldig og mener at det er urimelig at man skal inngå strømavtale ved signering av overtakelsesprotokoll.
Klager krever at han blir tilbakeført til Gudbrandsdal Energi AS og innbetalt beløp for kraftleveranse fra LOS tilbakebetalt.
LOS viser til at klager signerte strømavtalen i forbindelse med overtagelse av ny bolig den 18.07.16 og påpeker at overtakelsesprotokollen presiserer en overgang til LOS som strømleverandør.
LOS viser til at klager ble kontaktet etter at de mottok melding om leverandørbytte. LOS viser til at klager under telefonhenvendelsen ble informert om tilbud på en ny strømavtale. Videre viser LOS til at det ble utstedt tilbud om strømavtale per SMS, der det fremgår at det er LOS som er avsender, og at klager sendte bekreftelsesmelding.
LOS hevder at klager aksepterte kraftleveranse fra LOS ved begge anledninger.
LOS avviser at det er forsøkt å utøve ugyldig avtaleinngåelse ovenfor klager og avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale.
I denne saken er det omtvistet mellom partene hvorvidt det er inngått strømavtale. Klager stiller seg for uforstående til at det ble inngått avtale med LOS i forbindelse med signering av overtakelsesprotokoll. LOS anfører at overtakelsesprotokollen presiserer en overgang til LOS AS som strømleverandør. Overtakelsesprotokollen ble signert ved hjelp av en mobilapplikasjon, hvor det blant annet ble fylt inn målerstand for strømmåleren. Samtidig bestilte klager strøm fra LOS gjennom mobilapplikasjonen, noe han anfører at han ikke forsto.
Etter nemndas syn følger det av angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), som trådte i kraft 20. juni 2014, at klager kan gå fra avtalen og at betalingsforpliktelsen bortfaller.
Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Det følger av § 8 bokstav h at det skal gis opplysning om
"at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. § 20 første og annet ledd"
Slik saken er opplyst og dokumentert, kan nemnda ikke bygge på at LOS AS har gitt klager slike opplysninger om angrerett eller angrerettskjema i forkant av avtaleinngåelsen. Nemnda har bedt innklagede fremlegge skjermbilder fra den mobilapplikasjonen som ble brukt ved overtagelsesforretningen, for å se om opplysningene fremkommer på tydelig måte der. Nemnda har også spesifikt etterspurt hvilken informasjon klager mottok ved avtaleinngåelse, og nærmere redegjørelse for samarbeidet mellom LOS og utvikleren av mobilapplikasjonen.
LOS svarte følgende på nemndas henvendelse i brev av 9. mai 2017:
«LOS AS har et samarbeid med Adepto AS der sistnevnte leverer en tjeneste knyttet til anleggsovertagelser via samarbeidende eiendomsmeglere. Gjennom denne tjenesten bekrefter kjøper og selger opplysninger knyttet til anleggsovertagelse, og valg av kraftleverandør for kjøper av eiendommen er et ledd i denne prosessen. Gjennom tjenesten tar kjøper stilling til et utvalg forskjellige kraftleverandører, og velger den den kraftleverandøren vedkommende ønsker å kjøpe elektrisk kraft fra.
[...]
Vedlagt følger velkomstbrev sendt fra LOS til kunde. Det foreligger ikke et eget angrerettskjema
i tilknytning til velkomstbrevet, men refereres til opplysninger på hjemmesiden www.los.no der
angretettskjema ligger sammen med vilkår. Vi ser uansett at det vil være en fordel å henvise
direkte til angrerett/ skjema i brev slik at dette vil bli hensyntatt i våre brevmaler.»
Det er ikke fremlagt skjermbilder fra mobilapplikasjonen. Derimot er det fremlagt en utskrift – formodentlig fra LOS' kundeinformasjonssystem – som viser et bilde av klagers signatur fra mobilapplikasjonen sammen med en del opplysninger om kundeforholdet. Nemnda forstår det slik at disse opplysningene er de samme som klager ble presentert for gjennom mobilapplikasjonen. Utskriften inneholder ingenting om angrerett.
Hvilke opplysninger kunden fikk på overtakelsesforretningen gjennom mobilapplikasjonen er ikke ytterligere opplyst, men nemnda forstår selskapets svar slik at angrerettsopplysninger gis ved at det i velkomstbrev etter avtaleinngåelse henvises til opplysninger på www.los.no. Dette er ikke tilstrekkelig til å oppfylle opplysningsplikten i angrerettloven § 8 bokstav h.
Etter nemndas syn har ikke LOS AS i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at angrerettlovens krav er oppfylt. Nemnda legger derfor til grunn at LOS AS ikke har gitt klager opplysninger i henhold til angrerettloven, og viser for så vidt også til lovens § 7 som fastslår at den næringsdrivende har bevisbyrden for at opplysningene er gitt.
Konsekvensen av dette følger av lovens § 26 annet ledd bokstav a. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav h. Dette er en streng sanksjon mot den næringsdrivende, men nemnda legger til grunn at dette er bevisst fra lovgivers side. Det vises til redegjørelsen i Prop. 64 L (2013-2014) pkt 3.15.5 for forbrukerrettighetsdirektivets regulering av dette:
«Forbrukeren skal likevel ikke betale for påbegynt utførelse av tjenester der den næringsdrivende ikke har fulgt kravet i direktivet artikkel 6 nr. 1 bokstav h [tilsvarende loven § 8 bokstav h] om å gi opplysninger om angrerett mv. [...]
Det skal også gjøres unntak fra de kostnader forbrukeren skal betale, dersom forbrukeren ikke uttrykkelig har anmodet om at utførelsen eller leveringen av tjenesten skal begynne innen utløpet av angrefristen i samsvar med artikkel 7 nr. 3 (utenom faste forretningslokaler) eller artikkel 8 nr. 8 (fjernsalg).»
I samme proposisjon pkt 3.15.7 går departementet inn for at direktivets regler skal gjennomføres.
Nemnda viser også til EU-kommisjonens tolkningsveiledning til direktivet av mai 2014, hvor den direktivbestemmelsen som tilsvarer lovens § 26 andre ledd bokstav a er omtalt på side 51-52:
«Under Article 14 (4) (a) the consumer bears no cost, i.e. the consumer is entitled either to a refund of the amount paid or not to pay at all if the trader has not given the required information about the right of withdrawal under Article 6 (1) (h) or (j) or if the consumer has not expressly requested that the service start during the withdrawal period.
As in the case of goods discussed above, failing to provide this specific information may prove expensive to the trader because, under Article 10, the withdrawal period may be extended by up to 12 months. This means that the consumer may be entitled to cost-free services or public utilities for quite a long time.»
Nemnda legger derfor til grunn at direktivet – og den norske loven – er ment å innebære en streng regulering overfor næringsdrivende som ikke gir nødvendige opplysninger om angreretten i forkant av avtaleinngåelse.
Nemnda anbefaler derfor at klager gis medhold, og at han fritas for betalingsplikt i den perioden han var kunde av LOS som følge av bestilling gjennom mobilapplikasjonen – 18. juli til 3. august 2016.
Nemnda vil for øvrig bemerke at resultatet trolig måtte blitt det samme etter alminnelige avtalerettslige regler, fordi klager fikk uklar og ufullstendig informasjon i en situasjon hvor han forsto at han skulle gjennomføre en overtakelsesforretning, men hvor han ikke nødvendigvis forsto at det samtidig skjedde salg av en tjeneste. Det er imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette.
Kort tid etter overtakelsen av den nye boligen, den 3. august 2016, inngikk klager avtale om strømleveranse med Gudbrandsdal Energi AS, som sa opp kundeforholdet med LOS. En selger fra LOS kontaktet ham da pr telefon og overtalte ham til på ny å bli kunde hos LOS. Klager anfører at han ikke forsto at telefonoppringningen kom fra LOS. Nemnda har bedt om lydopptak av denne samtalen, noe LOS ikke har. Det kan virke underlig at kunden ikke forsto innholdet i telefonsamtalen. Nemnda må imidlertid også for denne salgssituasjonen legge til grunn at kunden ikke fikk de lovpålagte opplysningene om angrerett. Det fremgår ikke slike opplysninger av den sms kunden fikk etter samtalen, og hvor han bekreftet avtaleinngåelsen med LOS ved å svare JA. Angrerettsopplysninger og -skjema ble heller ikke gitt i velkomstbrev. Som det fremgår av LOS' svar til nemnda som er sitert ovenfor, ble det i stedet henvist til selskapets nettside.
Kunden etablerte igjen kundeforhold til annen leverandør med virkning fra 12. september 2016.
Selskapet har etter nemndas syn ikke oppfylt sin bevisbyrde for at opplysninger om angrerett ble gitt i denne salgssituasjonen. Konsekvensen må bli som over, og klager har derfor heller ikke betalingsplikt for perioden 10. august til 12. september 2016.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis medhold.
Oslo, 15. mai 2017
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet
Gyrid Giæver, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
