Saken gjelder inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Regelverk
Standard Kraftleveringsavtale § 1-4. GNPs særvilkår. Angrerettloven.
Historikk
12.10.17 – Kundeforhold opprettet.
02.11.17 – Kundeforhold avsluttet.
Krav
Klager avviser krav om bruddgebyr kr. 1 800.
Partenes anførsler
Klager ble tilbudt av GNP strømavtalen Folkepakke den 12.10.17. Etter avtaleinngåelsen bestemte klager seg for å fortsette avtalen med NorgesEnergi AS. Klager hevdet at hun ble tilbudt en avtale som skulle være 20 % rimeligere enn den avtalen hun hadde med NorgesEnergi AS.
Klager anfører at hun fikk opplyst ved avtaleinngåelsen at det var 14 dagers angrefrist. Klager mener at det burde vært informert om angrerettskjema og bruk av dette skjema ved avtaleinngåelsen. Klager sier at hun fikk opplyst at kundeforholdet ville bli avsluttet dersom hun takket ja til et annet tilbud av NorgesEnergi AS. Klager viser til avtalen som ble signert og påpeker at det ikke følger noe krav om å fylle ut angrerettskjema i avtalen.
Klager sier at hun også leste om avtalen Folkepakke på GNPs hjemmeside, og hevder at det fremgikk klart at avtalen ikke hadde bindingstid.
Klager avviser krav om bruddgebyr.
GNP Energy Norge AS (GNP) viser til at angrerettskjema og avtalen ble sendt klager per e-post etter avtaleinngåelsen.
GNP viser til at de ikke har mottatt noen henvendelse fra klager om at klager angrer på avtalen. GNP påpeker at leverandørbytte ikke er å anse som ha angret på avtalen.
GNP anfører at klager må sette seg inn i avtalevilkårene.
GNP opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. I henhold til nemndsavtalen pkt. 7.1 er nemnda beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede.
Saken gjelder inngåelse av avtale og avtalevilkår. Klager ble oppsøkt hjemme av selgere fra Oslo Kraft (nå GNP), og signerte på en avtale om strømavtalen «Folkepakka» med 12 måneders avtaletid. Det er uenighet om hvilken informasjon som ble formidlet til klager ved salget. GNP har etter det nemnda forstår ikke levert strøm til klager, da hun byttet tilbake til NorgesEnergi før oppstart av leveransen. Tvisten gjelder bare spørsmålet om hun er forpliktet til å betale et bruddgebyr på kr 1 800 for å ha gått fra avtalen i avtaletiden.
Etter nemndas syn følger det av angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), at klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.
Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Bestemmelsen gjelder bl.a. ved «dørsalg» som i denne saken. Det følger av § 8 bokstav h at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» skal skal gi forbrukeren opplysning om
”at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. § 20 første og annet ledd”
Klager har fremlagt kopi av den «Oppsummering av bestilling» som hun signerte ved salget. Der er det ingen opplysninger om angrerett. Klager bestrider ikke at det ble opplyst om angrerett muntlig av selgerne, men sier hun forsto det slik at angreretten kunne brukes ved at hun byttet tilbake til NorgesEnergi hvis hun angret. Dette tyder på at hun ikke på en «klar og forståelig måte» fikk opplysninger om vilkårene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf det siterte opplysningskravet ovenfor. GNP opplyser at selskapet har sendt angrerettskjema og informasjon om angrerett per epost. Det er imidlertid ikke hevdet at dette skjedde før avtaleinngåelsen, og det er mest sannsynlig at det skjedde senere. GNP har ikke fremlagt dokumentasjon som viser hva som ble sendt kunden, eller når det ble sendt.
GNP har ikke sannsynliggjort at opplysningsplikten i angrerettloven § 8 bokstav h er oppfylt, jf også lovens § 7 om at den næringsdrivende har bevisbyrden for at plikten er oppfylt. Konsekvensen av dette følger av lovens § 21 tredje ledd og § 26 andre ledd bokstav a. Angrefristen utvides med 12 måneder, og forbrukerens betalingsplikt for eventuelle påbegynte leveranser bortfaller. Klager har i gjentatte epostmeldinger til GNP gitt klart uttrykk for at hun bestrider kravet om bruddgebyr. Hun har blant annet gitt uttrykk for at GNP bevisst holdt igjen informasjon om at hun måtte foreta seg noe for å komme ut av avtalen, at hun «regner med at denne saken er ute av verden» og at hun er innstilt på å ta saken til forbrukerrådet. Disse utsagnene må etter omstendighetene forstås som utøvelse av angreretten. De har kommet innenfor den utvidede angrefristen.
Etter nemndas vurdering må klager anses å ha angret innenfor angrefristen, og hun har ikke plikt til å betale noe bruddgebyr.
Nemnda anbefaler at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis medhold.
Oslo, 22. mai 2018
Frode Støle, leder
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
