Elklagenemnda

Innhold

Sak: 17-481 Klage vedrørende avtale - Akraft AS

Saken gjaldt inngåelse av avtale og oppsigelsesgebyr. Klager avviste krav om oppsigelsesgebyr. Klager anførte at hun mottok avtalevilkårene sammen med bestillingsbekreftelsen, og ikke i forkant av avtaleinngåelsen. Klager viste til avtalevilkåret om bruddgebyr og anførte at størrelsen på gebyret ikke fulgte av avtalevilkårene. Akraft AS anførte at det er klagers ansvar å lese avtalevilkårene ved bestilling. Akraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Nemndas vurdering er at klager ikke plikter å betale bruddgebyr. Akraft AS hadde ikke oppfylt opplysningsplikten i angrerettloven § 8 bokstav h, og angrefristen ble utvidet med 12 måneder. Angreretten var i behold da klager gikk fra avtalen 01.08.17.

Saken gjelder inngåelse av avtale og oppsigelsesgebyr.

Regelverk

Standard Kraftleveringsavtale § 5. Akrafts særvilkår § 3 pkt. 1. Angrerettloven.

Historikk

31.05.17 – Klager bestilte strømavtale. Bestillingsbekreftelse utstedt.

10.06.17 – Kundeforhold opprettet.

01.08.17 – Kundeforhold avsluttet.

Krav

Klager avviser krav om oppsigelsesgebyr på totalt kr. 1 000.

Partenes anførsler

Klager bestilte strømavtale fra Akraft den 31.05.17. Klager anfører at hun mottok avtalevilkårene sammen med bestillingsbekreftelsen, og ikke i forkant av avtaleinngåelsen. Klager hevder at hun bestilte strøm til spotpris og ingen avtale med binding. Klager sier at hun var helt uvitende om at hun inngikk en 6 måneders spotavtale.

Klager viser til avtalevilkåret om bruddgebyr og anfører at størrelsen på gebyret ikke følger av avtalevilkårene. Klager sier at dersom hun hadde fått denne informasjonen ved avtaleinngåelsen, så hadde hun ikke inngått avtalen.

Klager viser til at angrerettskjema er vedlagt etter avtalevilkårene. Klager mener at angrerettskjema bør være et eget dokument som er lett tilgjengelig for kunden.

Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.

Klager avviser krav om bruddgebyr.

Akraft AS viser til at klager selv bestilte en Spotkampanje avtale på hennes 2 målepunkt. Kundeforholdet var aktivt fra 10.06.17 til 01.08.17.

Akraft viser til utstedt bestillingsbekreftelse den 31.05.17 og påpeker at det fulgte et vedlegg med deres avtalevilkår for avtalen. Akraft viser til skjermbilde av kampanjeskjemaet, og påpeker at klager bekreftet at hun leste avtalevilkårene. Akraft anfører at det er klagers ansvar å lese avtalevilkårene ved bestilling.

Akraft viser til klagers anførsel om kundebehandling, og anfører at klager har blitt besvart på sine spørsmål.

Akraft opprettholder sitt krav.

Nemnda ser slik på saken

I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. I henhold til nemndsavtalen pkt. 7.1 er nemnda beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede.

Saken gjelder inngåelse av avtale og oppsigelsesgebyr.

Etter nemndas syn følger det av angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), at klager kan gå fra avtalen uten å betale oppsigelsesgebyr.

Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Det følger av § 8 bokstav h at det «på en klar og forståelig måte» skal gis opplysning om

”at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, jf. § 20 første og annet ledd”

Akraft AS har ikke oppfylt denne forpliktelsen. På selskapets bestillingsside må kunden krysse av for at han/hun er kjent med avtalevilkårene. Avtalevilkårene er en hyperlenke, og hvis kunden trykker på lenken, kommer Akraft AS sine egenutviklede avtalevilkår opp. I avtalevilkårene er det nok en hyperlenke til angreskjema. Informasjon om vilkår for å utøve angrerett, herunder hvor lang angrefrist forbrukeren har og når fristen begynner å løpe, fremgår imidlertid ikke av angrerettskjemaet. Forbrukeren må inn på lenken "vilkår" hvor det vises til angrerettloven. Forbrukeren må med andre ord selv inn i lovverket og finne vilkårene for angrerett. Dette er klart ikke tilstrekkelig til å oppfylle opplysningskravet i loven § 8 bokstav h. Konsekvensen av dette følger av lovens § 21 tredje ledd; angrefristen utvides med 12 måneder.

Når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.

Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Hun avsluttet avtaleforholdet med virkning fra 1. august 2018, og dette var innenfor den utvidede angrefristen.

Nemnda anbefaler at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager gis medhold.

Oslo, 22. mai 2018    

Frode Støle, leder

Paal Bjønness, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.