Sak: 18-197 Klage vedrørende avtale – GNP Energy AS

Saken gjaldt inngåelse av avtale og avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at det avgjørende for at hun godtok avtalen var tilbud om fast strømpris på 29 øre den første måneden og gratis strøm for den andre måneden. Klager stiller spørsmål ved prisøkningen. Klager hevdet at avtalen med GNP Energy AS var ugyldig. GNP Energy AS viste til at salget var gjennomgått og at alt har blitt informert korrekt i henhold til avtale og avtalevilkår via SMS. GNP Energy AS hevdet at avtalen var gyldig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Saken gjelder inngåelse av avtale og avtalevilkår.

Regelverk

Standard Kraftleveringsavtale § 1-4. GNPs særvilkår

Historikk

14.12.17 – Kundeforhold opprettet. 

30.05.18 – Kundeforhold avsluttet.

Krav

Klager avviser krav om bruddgebyr.

Partenes anførsler

Klager viser til at det ble inngått avtale med GNP Energy AS(«GNP») den 14.12.17. Klager sier at det avgjørende for at hun godtok avtalen var tilbud om fast strømpris på 29 øre den første måneden og gratis strøm for den andre måneden.

Klager stiller spørsmål ved prisøkningen. Klager mener at GNP har villende markedsføring og hevder at det er blitt forespeilet en avtale som skulle være rimeligere enn den avtalen hun hadde. Klager hevder at GNP ikke har overholdt inngått avtale og at hun derfor kan gå fra avtalen uten økonomiske konsekvenser.

Klager hevder at selskapet har en opplysningsplikt etter inngått avtale utover hva som blir sendt per SMS. Klager sier at det er vanskelig å benytte seg av angrefristen når man ikke har mottatt noe annet skriftlig.

Klager viser til avtale om fornøydhetsgaranti og påpeker at selskapet ikke har overholdt dette ved å tilbakeføre fastleddet.

Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.

Klager hevder at avtalen med GNP er ugyldig og avviser krav om bruddgebyr.

GNP Energy AS (GNP) viser til at salget er gjennomgått og at alt har blitt informert korrekt i henhold til avtale og avtalevilkår via SMS. GNP påpeker at klager ble gjort kjent med at det ville gjelde en forvaltningsavtale etter de to første månedene og at det ikke var noen prissikringer på denne perioden.

GNP anfører at forvaltningsprisen forsvares med dyrere innkjøp av strøm i de siste periodene. 

GNP hevder at avtalen er gyldig og opprettholder sitt krav.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.

Etter nemndas syn følger det klart av angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler), at klager kan gå fra avtalen og at betalingsforpliktelsen bortfaller.

Loven stiller i § 8 en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis forut for avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet varens eller tjenestens viktigste egenskaper, næringsdrivendes identitet, samlet pris og metode for beregning av pris, avtalens varighet og angrerettsopplysninger.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at GNP ikke har gitt klager slike opplysninger i forkant av avtaleinngåelsen. GNP har ikke oppgitt sin kontaktinformasjon, avtalens varighet og angrerettsopplysninger. Nemnda kan heller ikke se at GNP har opplyst klager tilstrekkelig om avtalens samlede pris.

GNP har heller ikke sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelse er oppfylt, jf. lovens § 18. I dette tilfellet har GNP gitt klager opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets hjemmeside. Nemnda er av den oppfatning at hyperlenker ikke kan anses som et varig medium da innholdet som lenkene peker til kan endres når som helst, også etter at tilbudet er sendt ut. Hadde vilkårene eksempelvis vært vedlagt i et dokument eller vært nedfelt i utstedt SMS, ville det vært tilstrekkelig til å oppfylle kravet i lovens § 18.

Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, må etter nemndas syn være at bindende avtale ikke kan anses inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd.

Når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a.

Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som GNP har levert.

Nemnda bemerker at GNP Energy AS med fordel kunne gitt en mer detaljert og grundigere forklaring i sitt tilsvar.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 21. januar 2019

Ragnar Lindefjeld, leder

Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet

Cecilie Asak Oftedahl, Forbrukerrådet

Lars Lima, Energi Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.