Nordlysenergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for fakturerte krav.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.
Historikk:
18.10.2018 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «Topp 4 Garanti» ved dørsalg.
04.01.2023 – Klager sier opp avtalen.
13.01.2023 – Klager etterspør avtalevilkår og dokumentasjon på garantioppfyllelse.
Krav: Klager krever tilbakebetalt differansen mellom markedspris og de faktiske utgiftene etter avtalen «Topp 4 Garanti», beregnet til kr 16 574,56.
Klager bestrider at han har betalingsplikt for den delen av betalingskravene som overstiger markedsprisen under henvisning til avtalens garanti. Han viser til at han på avtaletidspunktet ble forespeilet en konkurrentgaranti og 12 måneder bindingstid. Klager stiller seg kritisk til om garantien er oppfylt og har bedt selskapet dokumentere dette. Klager har ikke fått dette dokumentert.
Klager krever tilbakebetalt differansen mellom markedspris og de faktiske utgiftene etter avtalen, beregnet av ham til kr 16 574,56. Klager viser til at selskapet har overfakturert ham under henvisning til betingelsene som ble gitt ved avtaleinngåelsen. Klager peker på at det ikke foreligger holdepunkter for at garantien etter avtalen er oppfylt.
Nordlysenergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet mener å ha gitt klager tilstrekkelig opplysninger om avtalevilkårene.
NordlysEnergi AS har videre fremholdt i korrespondansen at klager feilaktig har tolket avtalen som en spotprisavtale, og at denne risikoen må gå utover klager.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for fakturerte krav.
Nemnda legger til grunn at partene 18. oktober 2018 inngikk avtale om produktet «Topp 4 Garanti». Slik saken er opplyst, fremgikk det av avtalen som ble inngått at avtalen var «en stabil variabel avtale som følger markedet» og som var «utstyrt med konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter». Ettersom det i denne saken ble uttrykkelig angitt at det var tale om en «stabil variabel avtale», legger nemnda til grunn at avtalen ikke gjaldt en spot-avtale og at det ble inngått avtale om et variabelt kraftprodukt.
Standard variabelprodukter har den risikoen ved seg at prognosene for fremtidig kraftpris
som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spotprisen. Produktet
samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold
av strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen. Selv om
produktet var vanlig før overgangen til spotpriser, er det nemndas erfaring at produktet har en risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med.
Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i
pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som innførte en varslingsfrist på minst 30 dager før endringen trer i kraft – først tredde i kraft fra 1. november 2022 og derfor ikke får anvendelse i denne saken. Når den avtalen som det i denne saken ble inngått avtale om ikke var en vanlig spotpris-avtale, innebærer dette at NordlysEnergi AS skal varsle alle prisendringer som fant sted i denne avtalen.
Spørsmålet er derfor om selskapet har godtgjort å ha fulgt reglene for prisvarsling slik disse følger av standard kraftleveringsavtale § 6.
Nordlysenergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken og har ikke godtgjort at varslingsreglene er fulgt. Heller ikke av klagers saksfremstilling fremkommer det opplysninger som tilsier at selskapet har gitt klager tilstrekkelige varsler om prisendringer etter bestemmelsen. Det er nemndas syn at selskapet – når det ikke har bidratt til opplysningen av avtalen – må bære risikoen for at varsling ikke er godtgjort. § 6 i standardavtalen er følgelig ikke oppfylt.
Virkningen av at varslingsreglene ikke er fulgt er i samsvar med nemndas praksis at endringene ikke får virkning for kunden. Ettersom nemnda ikke kan se at varslingsreglene på noe tidspunkt er overholdt, har klager som utgangspunkt krav på å bli avregnet etter den prisen som senest ble varslet overfor ham. I denne saken tilsier dette at klager har krav på å bli fakturert etter prisen som det ble inngått avtale om i oktober 2018. Siden en del av et slikt krav som utgangspunkt har oppstått mer enn tre år før tidspunktet klagen til Elklagenemnda ble inngitt, oppstår det spørsmål om klagers krav er delvis foreldet.
Nemnda finner imidlertid ikke grunn til å gå inn på dette. Klagers krav er overfor nemnda beregnet til 16 574,56 kroner, som ifølge dokumentasjon i saken tilsvarer det omstridte fakturabeløpet slik det forelå ved avslutningen av avtaleforholdet. Nemnda finner det klart at klagers krav, selv når det tas hensyn til foreldelsesreglene, minst tilsvarer dette beløpet, og konkluderer derfor med at han har krav på å bli godskrevet dette beløpet.
Det fremgår av sakens dokumenter at NordlysEnergi AS har utstedt en kreditnota for fakturert bruddgebyr på 2 400 kroner. Det er imidlertid uklart for nemnda om klager er kreditert dette beløpet. Nemnda legger til grunn at dette beløpet ikke føres til dekning av klagers krav på 16 574,56 kroner, ettersom klager har krav på kreditering av dette beløpet i tillegg, siden det ikke er holdepunkter for at faktureringen av dette beløpet hadde grunnlag i avtalen.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
