Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr. Klager krevde seg kostnadsfritt løst fra kontrakten med grunnlag i angrerettutøvelse. Hun anførte at hun måtte anses som forbruker og at angrerettloven dermed fikk anvendelse. Klager hevdet at angreretten var utøvd rettidig. Fortum Strøm AS bestred klagers krav og mente at hun måtte anses som næringsdrivende som følge av at det var inngått bedriftsavtale. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for bruddgebyr. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   Historikk:   10.10.2022 – Partene inngår avtale gjennom uanmodet telefonsalg.  14.10.2022 – Klager bytter tilbake til tidligere kraftleverandør.   01.11.2022 – Klager mottar opphørsfaktura med bruddgebyr på kr 3000.  Krav: Klager krever seg kostnadsfritt løst fra kontrakten med grunnlag i angrerettutøvelse.  Partenes anførsler:  Klager gjør gjeldende at hun er forbruker med den virkning at angrerettloven får anvendelse. Hun bestrider at hun er næringsdrivende. Hun hevder at hun aldri ble opplyst om at hun ble registrert som bedriftskunde, og mener at det ikke kan være av betydning at avtalen er registrert på hennes enkeltpersonforetak når kraften forsynes til hennes private husholdning.    Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret med grunnlag i at hun ikke har samtykket til det. Hun viser til forholdene omkring avtaleinngåelsen og peker på at hun følte seg presset til å akseptere vilkårene. Klager forklarer at hun ikke hadde anledning til å sette seg inn i vilkårene. Klager viser til at hun aldri ble meddelt kontrakten etter at avtalen ble inngått.   Fortum Strøm AS mener at klager ikke er en privat forbruker, og har med grunnlag i det besluttet å ikke imøtegå klagers anførsler for nemnda.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Hovedspørsmålet i saken er om klager kan kreve seg kostnadsfritt løst fra kontrakten med grunnlag i utøvelse av angrerett.   Nemnda legger til grunn at det ble inngått avtale mellom partene den 10. oktober 2022 på bakgrunn av et uanmodet telefonsalg. Slik saken er opplyst ble klager først i ettertid oppmerksom på at det ble inngått bedriftsavtale mellom partene med klagers enkeltpersonforetak som part. Fortum Strøm AS har fastholdt at klager er å anse som næringsdrivende i tvisten, og at angrerettloven dermed ikke får anvendelse.  Angrerettlovens virkeområde er definert i lovens § 1. Det følger av bestemmelsen at «[l]oven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler». Hvem som er å anse som forbruker etter loven, er definert i § 5 bokstav a. Bestemmelsen gjennomfører forbrukerrettighetsdirektivet (direktiv 2011/83/EU) artikkel 2 nr. 1 og sammenfaller med forbrukerbegrepet etter forbrukerkjøpsloven. Bestemmelsen har følgende ordlyd:  «I loven menes med: […] forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet»  Nemnda påpeker videre at loven etter § 3 er ufravikelig og dermed ikke kan fravikes til ulempe for en forbruker. Dette innebærer at en forbruker som det klare utgangspunkt ikke taper sine rettigheter alene fordi forbrukeren inngår en bedriftsavtale, slik Fortum Strøm AS gjør gjeldende. Spørsmålet er om klager inngikk avtalen i egenskap av å være forbruker.  Nemnda bemerker at et enkeltpersonforetak ikke utgjør et selvstendig rettssubjekt. At en avtale er inngått med et enkeltpersonforetak utelukker derfor ikke at avtalen er inngått med en fysisk person. Det springende punktet i saken er dermed om den fysiske personen hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet ved avtaleinngåelsen. Avgjørende ved denne vurderingen vil være hva det vesentlige formålet med leveransen var for kunden.  Klager har fremholdt at det ble inngått avtale med Fortum Strøm AS med sikte på kraftleveranse til hennes private husholdning, og uten noen nærmere tilknytning til foretaket hennes. Utover å vise til at klager inngikk en bedriftsavtale, har Fortum Strøm AS ikke imøtegått klagers opplysning om formålet med avtalen. Selskapet har heller ikke fremlagt dokumentasjon som motbeviser at kraftleveransen ble inngått til et privat formål. Nemnda legger etter dette klagers saksfremstilling til grunn og anser henne som en forbruker.  Klager er etter dette omfattet av angrerettloven, jf. lovens § 1.   Nemnda finner det klart at klager hadde angreretten i behold da denne ble utøvd den 14. oktober 2022. Nemnda viser til at avtalen ble inngått 10. oktober 2022, slik at klager utøvde angreretten innen 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Det er ingen holdepunkter i saken for at angrerettloven ikke får anvendelse.  Rettsvirkningen av rettidig utøvd angrerett er at partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen bortfaller, jf. angrerettloven § 23 første ledd. Klager har dermed ingen betalingsplikt for bruddgebyret. Fordi angreretten ble utøvd før kraftleveransen tok til, er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling andre konsekvenser av angrerettutøvelsen, som for eksempel om klager er fritatt fra å betale for forbrukt strøm og har krav på tilbakebetaling av foretatte betalinger.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK Klager gis medhold.  Oslo, 20. november 2023  Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura. Klager bestred betalingsplikt for restkrav fremsatt av selskapet. Han anførte at selskapet ikke hadde grunnlag for kravet og viste til at det ikke kunne anses tilstrekkelig dokumentert. NordlysEnergi AS opprettholdt kravet og viste til at det hadde forsøkt å imøtekomme klager ved å kreditere bruddgebyret. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1.   Historikk:    09.2022 – Klagers kundeforhold med NordlysEnergi AS opphører.   09.03.2023 – Selskapet opplyser klager om restkrav i e-post.   Krav:  Klager bestrider restkravet på kr 1050,01.  Partenes anførsler:     Klager bestrider restkravet under henvisning til at han har betalt samtlige fakturaer i løpet av kundeforholdet innenfor betalingsfristen. Han stiller seg tvilende til kravets grunnlag og krever at selskapet fremlegger dokumentasjon på dette. Klager peker på at han ikke har fått en nærmere forklaring på innholdet i eller grunnlaget for kravet.    Klager mener at han i alle tilfeller burde blitt opplyst om utestående beløp på et tidligere tidspunkt. Han stiller seg uforstående til at selskapet valgte å opplyse ham om kravet i en e-post først den 9. mars 2023.    NordlysEnergi AS opprettholder kravet, men har ikke fremlagt nærmere dokumentasjon for kravets grunnlag.   Selskapet peker på at det imøtekom klagers krav om å få kreditert bruddgebyret, til tross for at det mente at det ikke var forpliktet til det. Restbeløpet for forbrukt kraft må etter selskapets syn i alle tilfeller betales.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for restkravet på kr 1050,01 Saken gjaldt opprinnelig også krav om betaling av bruddgebyr fra NordlysEnergi AS med grunnlag i klagers bytte av strømleverandør. Dette kravet er senere frafalt.  Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 er at måling av kundens kraftforbruk foretas av nettselskapet. Ved avregning av kunden benytter kraftleverandøren verdiene som er registrert av nettselskapet i Elhub. Dersom en part påberoper et høyere eller lavere forbruk enn de registrerte verdiene, påhviler det denne parten å sannsynliggjøre dette.  Klager har anført at selskapet ikke har sannsynliggjort at han er skyldig kravet på kr 1050,01, for eksempel ved å fremlegge dokumentasjon på målerverdier. Slik saken er opplyst kan heller ikke nemnda se at selskapet har fremlagt opplysninger som tilsier at kravet er berettiget.  Nemnda anser etter dette ikke kravet som sannsynliggjort, og klager har følgelig ingen betalingsplikt for det anførte restkravet.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 20. november 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfakturert krav fra netteier. Klager hevdet at det forelå avregningsfeil som følge av at måler var feilinnmeldt, og at hun ikke hadde plikt til å betale for forbruksavhengig nettleie som oppsto i perioden da feilen forelå. Klager anførte at hun hadde vært i aktsom god tro. Lede AS opprettholdt etterfaktureringskravet med grunnlag i at det gjaldt levert og forbrukt kraft. Selskapet anførte at vilkårene for fritak ikke var oppfylt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert krav.   Regelverk: Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk:     26.11.2021 – Partene inngår avtale med oppstart samme dag, samtidig som klager inngår avtale om leveranse av kraft med NorgesEnergi AS.   26.11.2021–01.07.2022 – Klager betaler ikke for merforbruk grunnet feilregistrert måler.   04.2022 – Lede AS undersøker hvilket målernummer som tilhører klagers bolig.   01.07.2022 – Klager blir registrert på korrekt måler.   11.08.2022 – Klager mottar omtvistet etterfaktureringskrav.   Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for etterfaktureringskrav.   Partenes anførsler:   Klager bestrider etterfaktureringskravet med grunnlag i at hun ikke kan lastes for avregningsfeilen. Hun mener at nettselskapet må bære risikoen for at hun ble registrert på feil måler når feilen kan tilskrives selskapet.   Klager hevder videre at hun har vært i god tro hele den perioden hun var registrert på feil strømmåler, og at hun ikke har hatt oppfordring til å handle annerledes. Hun peker på at hun har hatt et begrenset forbruk som følge av sparetiltak.   Lede AS opprettholder faktureringskravet med grunnlag i at kravet gjelder levert og forbrukt kraft. Selskapet mener at feilregistreringen ikke kan tilskrives selskapet, ettersom klager ikke kom med innsigelser på registreringstidspunktet. Det mener at klager burde gitt tilbakemelding på at målernummeret som ble åpnet var uriktig.    Selskapet hevder videre at klager ikke har vært i aktsom god tro, idet strømmåleren hun var registrert på var knyttet til en leilighet som sto ubrukt. Det mener at klager hadde oppfordring til å undersøke riktigheten av faktureringskravene.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for etterfakturert krav på nettleie. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for korrigert forbruksavhengig nettleie som ikke tidligere er fakturert. Klager rettet opprinnelig klage til egen kraftleverandør, NorgesEnergi AS, samt Lede AS som netteier. For nemnda er netteier gjort til klagemotpart som ansvarlig for måling av forbruk, jf. standard kraftleveringsavtale §§ 2-1 og 2-3. Dette gjelder selv om kraftleverandør har gjennomfakturert nettleien sammen med faktura for kraftleveransen.   Etter standard nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets    måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og    nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil for inntil de tre siste år. Når    avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet, kan etterbetaling likevel ikke kreves dersom    nettkunden var i aktsom god tro. Disse måleverdiene danner samtidig grunnlag for    kraftleverandørens fakturering for levert kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 2-1. Ved feil i måledata mottatt fra nettselskapet, kan kraftleverandør blant annet kreve tilleggsbetaling ved avregningsfeil ved feil stipulert forbruk som følge av feil måleravlesning. Slik tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves dersom feilen skyldes forhold som kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro.   Nemnda tar først stilling til om det foreligger feil som kan tilskrives nettselskapet.   Slik saken er opplyst ble klager registrert med feil målernummer med den konsekvens at forbruket for et annet anlegg enn hennes eget er blitt lagt til grunn for målt forbruk. Denne leiligheten sto tom i store deler av den perioden da avregningsfeilen pågikk, slik at det anlegget klager ble avregnet for sto registrert som stengt i perioden mellom 26. november 2021 og 1. juli 2022. Samtidig har en annen beboer i samme boligkompleks blitt avregnet for klagers forbruk. Klager ble registrert på korrekt måler fra og med 1. juli 2022 etter at feilinnmeldingen ble avdekket i forbindelse med et elektrikerbesøk i april 2022.   Slik saken er opplyst for nemnda, gikk det omkring tre måneder fra Lede AS avdekket feilen til klager ble registrert med rett målernummer fra og med juli 2022. Etter nemndas syn har nettselskapet hatt oppfordring til raskt å rette feilen etter at den ble avdekket. At forholdet ikke ble rettet opp i før etter tre måneder, fremstår derfor som kritikkverdig.   Nemnda mener at feilregistreringen av måler på klager er et forhold som medfører at avregningsfeilen utgjør en feil som kan tilskrives nettselskapet. Lede AS har i tilsvaret til nemnda gitt en redegjørelse som tyder på at klager fikk beskjed om at målernummer med siste siffer 7866 ble åpnet i telefonsamtale med klager 26. november 2021, men at måleren likevel forble registrert som stengt i selskapets systemer. Slik nemnda ser det, skyldes derfor avregningsfeilen en svikt i selskapets systemer.   Nemnda ser så på spørsmålet om klager har vært i aktsom god tro om avregningsfeilen, herunder om klager burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket.    Slik saken er opplyst ble klager oppmerksom på feilinnmeldingen da hun i april undersøkte tidligere fakturaer og fikk beskjed av nabo om at hun hadde mottatt fakturaer for klagers forbruk. Nemnda legger til grunn at klager frem til dette tidspunktet var uvitende om feilen.    Nemnda mener likevel at klager hadde oppfordring til å reagere på betalingskravenes størrelse på et tidligere tidspunkt enn hun gjorde, ettersom hun har blitt avregnet etter forbruket i en leilighet som har stått tom. Nemnda legger til grunn det som fremgår av tilsvaret at klager ikke har blitt fakturert for noe forbruk helt tilbake til 26. november 2021, noe som hun hadde blitt oppmerksom på om hun undersøkte mottatte fakturaer fortløpende. Nemnda tilføyer at hun i tiden etter at feilinnmeldingen ble avdekket i april 2022 under ingen omstendighet har vært i aktsom god tro om avregningsfeilen, men snarere har vært kjent med denne.   Etter dette har Lede AS derfor rett til å etterfakturere for det for lite avregnede forbruket på nettleiefakturaen. Nemnda tilføyer at dette også innebærer at klager plikter å betale etterfaktureringskrav fra sin kraftleverandør, ettersom klager heller ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 andre ledd.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 20. november 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for omtvistede fakturaer for oktober og november 2022. Klager hevdet at det forelå faktureringsfeil på bakgrunn av at selskapet hadde fakturert ham for mye. Han viste til at selskapet først hadde understipulert forbruket, men at han senere mottok to større betalingskrav ved de to fakturaene. Fjordkraft AS opprettholdt fordringene og mente at det ikke forelå feil ved faktureringen. Selskapet viste til at forbrukstallene i fakturaene ble beregnet siden avregningsgrunnlag fra nettselskapet ikke forelå på faktureringstidspunktene, at forbrukstall og dermed faktureringsbeløp for den aktuelle måneden ble korrigert ved den påfølgende faktureringen og at avviket for øvrig senere er ettergitt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for omtvistede fakturaer.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1.   Historikk:    17.07.2015 – Partene inngår avtale.    11.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.    15.12.2022 – Klager mottar omtvistet faktura.    Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for den del av betalingskravene som han hevder overstiger reelt forbruk.  Partenes anførsler:     Klager hevder at selskapet har fakturert ham feil til tross for at nettselskapet har meddelt korrekt målerstand. Han viser til at han over tid har blitt underfakturert og at han ved korrigeringen har blitt fakturert for mye. Klager bestrider betalingsplikt for den del av forbruket som han hevder overstiger det reelle forbruket.    Klager viser til at han har iverksatt strømbesparende tiltak, og at kravene i omtvistede fakturaer ikke under noen omstendighet kan samsvare med hans reelle forbruk. Han stiller seg uforstående til selskapets faktureringspraksis og føler seg lurt av selskapet.    Fjordkraft AS fastholder riktigheten av utregningen i sine fakturaer og viser til at eventuelle avvik fra nettselskapets meddelte verdier som ikke forelå på faktureringstidspunktet, blir korrigert i påfølgende faktura. Selskapet viser til at klager ble avregnet før korrigeringene ble gjennomført i oktober, noe som resulterte i at han ble fakturert for lite. Dette ble imidlertid rettet opp i, og faktura av desember 2022 må anses korrekt etter selskapets syn.    Selskapet viser til at klager etter korrigeringene er avregnet etter verdier fra Elhub, og at han derfor må anses korrekt avregnet etter det reelle forbruket.  Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for fakturaer for oktober og november 2022. Spørsmålet er om klager er avregnet og fakturert korrekt i de aktuelle fakturaene.   Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det er inngått avtale om fellesfakturering av strøm og nettjenester – såkalt gjennomfakturering – mellom partene. Klager ble etter sakens opplysning avregnet for sitt strømforbruk for september 2022 den 6. oktober 2022. Nemnda legger videre til grunn at klagers netteier – Lede AS –korrigerte klagers nettleie for september, men at de korrigerte forbruksverdiene verdiene ikke var tilgjengelige for Fjordkraft AS før selskapet utstedte fakturaen for september 2022. Klager ble derfor fakturert for et for lavt forbruk for september 2022 sammenlignet med de endelig innmeldte forbruksverdiene fra nettselskapet. Nemnda legger videre til grunn at klagers forbruk for september 2022 så ble korrigert av Fjordkraft AS i samsvar med nettselskapets innmeldte verdier og fakturert ved påfølgende fakturatermin, det vil si i fakturaen for oktober 2022.    Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 er at måling og registrering av    kundens kraftforbruk foretas av nettselskapet. Ved avregning av kunden skal    kraftleverandøren bruke de verdiene som er registrert av nettselskapet i Elhub. Kraftleverandøren skal dermed legge til grunn de innmeldte verdiene ved faktureringen av strøm – og ved avtale om gjennomfakturering – nettleie.   Nemnda legger til grunn at de forbrukstall som er lagt til grunn i fakturaene for september, oktober og november 2022 samlet sett er korrekte og i samsvar med registreringene i Elhub. Spørsmålet i saken er om Fjordkraft AS likevel var berettiget til å etterfakturere for merforbruk i september 2022 på den påfølgende fakturaen for oktober 2022.   Etter standard kraftleveringsavtale § 2-2 første ledd er utgangspunktet at ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil, kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling. Etter § 2-2 andre ledd kan kraftleverandøren likevel ikke kreve tilleggsbetaling dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren eller noen kraftleverandøren svarer for, og kunden var i aktsom god tro. I dette tilfellet er det både spørsmål om faktureringsfeilen skyldtes forhold hos Fjordkraft AS, og videre om klager i så fall var i aktsom god tro om forholdet.   Nemnda bemerker at det i denne saken ikke er godtgjort at feilen skyldes forhold hos Fjordkraft. Feilen synes å bestå i at Fjordkraft AS ikke mottok oppjusterte forbrukstall før de selv utstedte sin faktura. Dette er i seg selv ikke en feil som skyldes forhold hos Fjordkraft AS. Det er heller ikke andre opplysninger som tilsier at Fjordkraft AS ikke baserte sin faktura for september 2022 på et riktig grunnlag ut fra innmeldte forbrukstall da den ble utstedt.   Hvorvidt netteier i denne sammenheng er noen som kraftleverandøren svarer for, er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til. De nærmere omstendighetene rundt bakgrunnen for at netteier korrigerte forbrukstallene er uansett ikke kjent for nemnda. I den grad korrigeringen skyldtes forhold hos klager, kan nemnda ikke se at etterfaktureringen skyldes forhold hos netteier.    Nemnda kan derfor ikke se at det er sannsynliggjort at den for lave faktureringen for september 2022 skyldes forhold hos Fjordkraft AS eller noen Fjordkraft AS svarer for. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om klager har vært i aktsom god tro.  Nemnda tilføyer at Fjordkraft AS har opplyst at de til slutt har kreditert avviket mellom de forbrukstall for september som først ble lagt til grunn, og de som bygget på korrigeringen fra netteier. Klagers krav er etter dette faktisk etterkommet av Fjordkraft AS.   Klager har også vist til avvik mellom fakturert forbruk fra netteier og de forbrukstall som fremgår av fakturaene fra Fjordkraft AS. Nemnda kan ikke se at saken er tilstrekkelig opplyst til at den kan ta stilling til klagers argumentasjon på dette punkt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis ikke medhold.   Oslo, 20. november 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Gustav Norman, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura. Klager bestred betalingsplikt for restkrav fremsatt av selskapet. Han anførte at selskapet ikke hadde grunnlag for kravet og viste til at det ikke kunne anses tilstrekkelig dokumentert. NordlysEnergi AS opprettholdt kravet og viste til at det hadde forsøkt å imøtekomme klager ved å kreditere bruddgebyret. Klager ble enstemmig gitt medhold. NordlysEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura.    Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 2-1.   Historikk:    09.2022 – Klagers kundeforhold med NordlysEnergi AS opphører.   09.03.2023 – Selskapet opplyser klager om restkrav i e-post.   Krav:  Klager bestrider restkravet på kr 1050,01.  Partenes anførsler:     Klager bestrider restkravet under henvisning til at han har betalt samtlige fakturaer i løpet av kundeforholdet innenfor betalingsfristen. Han stiller seg tvilende til kravets grunnlag og krever at selskapet fremlegger dokumentasjon på dette. Klager peker på at han ikke har fått en nærmere forklaring på innholdet i eller grunnlaget for kravet.    Klager mener at han i alle tilfeller burde blitt opplyst om utestående beløp på et tidligere tidspunkt. Han stiller seg uforstående til at selskapet valgte å opplyse ham om kravet i en e-post først den 9. mars 2023.    NordlysEnergi AS opprettholder kravet, men har ikke fremlagt nærmere dokumentasjon for kravets grunnlag.   Selskapet peker på at det imøtekom klagers krav om å få kreditert bruddgebyret, til tross for at det mente at det ikke var forpliktet til det. Restbeløpet for forbrukt kraft må etter selskapets syn i alle tilfeller betales.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for opphørsfaktura. Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for restkravet på kr 1050,01 Saken gjaldt opprinnelig også krav om betaling av bruddgebyr fra NordlysEnergi AS med grunnlag i klagers bytte av strømleverandør. Dette kravet er senere frafalt.  Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 2-1 er at måling av kundens kraftforbruk foretas av nettselskapet. Ved avregning av kunden benytter kraftleverandøren verdiene som er registrert av nettselskapet i Elhub. Dersom en part påberoper et høyere eller lavere forbruk enn de registrerte verdiene, påhviler det denne parten å sannsynliggjøre dette.  Klager har anført at selskapet ikke har sannsynliggjort at han er skyldig kravet på kr 1050,01, for eksempel ved å fremlegge dokumentasjon på målerverdier. Slik saken er opplyst kan heller ikke nemnda se at selskapet har fremlagt opplysninger som tilsier at kravet er berettiget.  Nemnda anser etter dette ikke kravet som sannsynliggjort, og klager har følgelig ingen betalingsplikt for det anførte restkravet.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK    Klager gis medhold.   Oslo, 20. november 2023     Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår etter avtale om salg av overskuddskraft. Klager krevde dobbel spotpris ved salg av overskuddskraft produsert ved hans private solcelleanlegg med grunnlag i avtalen mellom partene. Han mente at selskapet misligholdt kontrakten ved å gå bort fra tilbudet. Klager krevde erstatning for skade oppstått i forbindelse med installasjon. Lyse Energi AS anførte at det aktuelle prisvilkåret bare gjaldt der solcelleanlegget var levert av dem. Selskapet bestred i alle tilfeller erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår etter avtale om salg av overskuddskraft.    Regelverk: Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.    Historikk:   28.05.2021 – Partene inngår avtale om levering og montering av solcelleanlegg.    07.10.2021 – Selskapet underretter klager om manglende mulighet for oppfyllelse av avtalen.  27.10.2021 – Klager opplyser at en annen installatør skal montere solcellepanelene.   08.05.2022 – Klager krever dobbel spotpris som innmatingspris overfor kraftleverandør.  13.06.2022 – Klager krever erstatning for merkostnader.  02.12.2022 – Klager underrettes om at selskapet trekker seg fra avtalen.       Krav: Klager krever at overskuddskraften fra hans private anlegg selges for dobbel spotpris. Klager krever også erstatning for skade oppstått i forbindelse med installasjonen.      Partenes anførsler:       Klager krever erstatning fra innklagede for skade påført klagers tak under deres oppdragstakers forsøk på å installere solcellepanelet. Videre fastholder klager vilkåret om han kan selge overskuddskraft til dobbel spotpris under henvisning til avtalen og at det anlegget han fikk installert gjennom annen leverandør er tilsvarende det innklagede tilbød.       Lyse Energi AS bestrider klagers krav. Selskapet anfører at klager ikke har hjemmel etter avtalen for å kreve dobbel spotpris med grunnlag i at han benyttet en annen leverandør enn avtalen forutsatte. Avtalen måtte anses bortfalt ved selskapets mislykkede forsøk på solcelleinstallasjon. Selskapet mener at dette fremgikk klart av avtalen.    Selskapet mener at ansvarsforholdet ikke er tilstrekkelig godtgjort, og bestrider ansvar for skade i forbindelse med forsøkt montering inntil klager har dokumentert kravet ytterligere.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår etter inngått avtale om salg av overskuddskraft. Tvistepunktet er om klager kan kreve dobbel spotpris ved salg av overskuddskraft når solcelleanlegget hans ikke ble installert av innklagedes oppdragstaker.   Slik saken er opplyst inngikk partene 28. mai 2021 avtale om levering og montering av solceller til kundens egenproduksjon av elektrisk kraft og der også vilkårene for salg av overskuddsstrøm til kraftleverandøren. Nettkunder som – i tillegg til å forbruke – produserer elektrisk kraft og selger et overskudd på inntil 100 kW, regnes som plusskunder . Nettkunden opptrer som forbruker med grunnlag i den underliggende sluttbrukeravtalen med kraftleverandøren, men regnes også som produsent med grunnlag i plusskundeavtalen.    Mens det foreligger en standardavtale for levering av elektrisk kraft, bemerker nemnda at det ikke på nåværende tidspunkt gjelder noen standardavtale for plusskundedimensjonen.   Nemnda legger til grunn at den har kompetanse til å behandle klager som skriver seg til plusskunde-delen av avtalen. Nemnda legger til grunn at klager fortsatt er forbruker når han opptrer som plusskunde, og viser til at det ligger en standard kraftleveringsavtale og nettleieavtale i bunnen med kunden. Selv om nemndas kompetanse etter Nemndsavtalen 2016 gjelder klager som springer ut av avtaler mellom nettselskap og/eller kraftleverandør og forbruker om overføring eller levering av elektronisk energi, er det såpass stor nærhet mellom de avtalene som utvilsomt faller inn under nemndas kompetanse og plusskundedimensjonen, at nemnda mener også klager under plusskundeavtaler hører under nemndas kompetanse.   I avtalen 28. mai 2021 var det inntatt følgende vilkår:   «[…] I tilfeller der du produserer mer strøm enn du bruker selv, kjøper Lyse overskuddsstrømmen fra deg. Vi betaler per i dag dobbel spotpris time for time for denne overskuddsstrømmen. Det vil si at Lyse kjøper overskuddskraften din til det dobbelte av den enhver tid gjeldende spotprisen (områdepris) hos Nord Pool Spot time for time, opp til 5000 kWh. All produksjon over dette kjøpes av Lyse til ordinær spotpris time for time.»    Det er enighet mellom partene at det som utgangspunkt ble avtalt dobbel spotpris som vilkår for salget av overskuddskraften. Selskapet gjør imidlertid gjeldende at det gjaldt som forutsetning for avtalen at solcelleanlegget ble bestilt fra Lyse Energi AS, og at klager – ved å velge en annen solcelleleverandør – derfor ikke har krav på dobbel spotpris. Klager har på sin side gjort gjeldende at selskapet urettmessig har gått fra avtalen.   Det fremgår av dokumentasjonen i saken at klager 9. juni 2021 bestilte solceller fra Lyse Energi AS som skulle bli installert den 1. september 2021. I korrespondanse mellom partene etter avtaleinngåelsen ba klager om at anlegget måtte utvides, og ga også uttrykk for hvilke tekniske løsninger som burde velges ved installasjonen. Som følge av at selskapets oppdragstaker ikke hadde den nødvendige kunnskap om den løsningen klager ba om, ble klager oppfordret til å ta kontakt med lokal installatør. Han inngikk da avtale om levering av solcelleanlegg som oppfylte hans spesifikasjoner med en annen leverandør.   Etter nemndas syn viser den fremlagte dokumentasjonen at det er tilstrekkelig godtgjort at selskapet var forhindret fra å levere den aktuelle delen av leveransen med grunnlag i manglende kompetanse. Nemnda mener det forhold at de ønskede endringene ikke lot seg oppfylle av selskapets oppdragstaker ikke utgjør et mislighold av kontrakten.   Spørsmålet er dermed om klager kan gjøre gjeldende vilkåret om dobbel spotpris, også når solcelleanlegget ble levert av en annen leverandør.   Følgende fremgikk også av avtalen som ble inngått 28. mai 2021:   «Disse avtalevilkår gjelder for solcelleanlegg som bestilles av privatpersoner fra Lyse Dialog AS […] for installasjon på private boliger. Vilkårene gjelder leveranse av den typen solcelleanlegg som er spesifisert i tilbudet fra Lyse til kunden […], på den avtalte adressen.»    Nemnda anser det som klart at det derfor gjaldt som forutsetning for avtalen, herunder vilkåret om salg av overskuddskraft til dobbel spotpris, at klager kjøpte solcelleanlegget fra Lyse Energi AS. Vilkåret om dobbel spotpris må dermed anses forbeholdt de tilfeller der innklagede leverer solcellene. Når denne forutsetningen ikke er oppfylt, mener nemnda derfor at tilbudet om salg av overskuddskraft til dobbelt spotpris bortfaller. Ettersom nemnda ikke er kjent med annet grunnlag for at dette prisvilkåret skulle gjelde mellom partene enn avtalen om levering av solcelleanlegg som senere falt bort, har klager dermed ikke krav på dobbel spotpris ved salg av overskuddskraft.   Nemnda bemerker at klager også har reist et erstatningskrav mot kraftleverandøren på bakgrunn av skade oppstått på klagers tak i forbindelse med installasjonen. Skader som er oppstått i forbindelse med befaring og montering av solcellepaneler faller imidlertid utenfor nemndas materielle kompetanse, og følger reglene i kjøpsloven eller håndverkertjenesteloven. Nemnda henviser klager til Forbrukertvistutvalget eller Håndverkerklagenemnda for avgjørelsen av dette kravet.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.     VEDTAK      Klager gis ikke medhold.   Oslo, 20. november 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt det var foretatt en varslingspliktig vilkårsendring i produktet «Idrettsstrøm». Den 30. august 2022 ble klager informert om oppsplitting av prisingsstrukturen i ulike geografiske soner med virkning fra 1. august 2022. Klager hevdet at selskapet ikke hadde adgang til å foreta en slik endring uten forutgående varsel på 14 dager. Selskapet bestred klagers anførsel under henvisning til at soneinndelingen ikke kunne anses som en vilkårsendring. Klager ble enstemmig gitt medhold. Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om hvorvidt oppsplitting av prisingsstruktur utgjør en varslingspliktig vilkårsendring etter standard kraftleveringsavtale § 6.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.   Historikk: 22.08.2022 – Partene inngår avtale om produktet «Idrettsstrøm» med oppstart fra 01.08.2022.  30.08.2022 – Klager mottar varsel om etablering av geografiske prisområder for spotprisdelen av produktet. Prisingsstrukturen gis virkning fra 01.08.2022.    Krav:  Klager bestrider vilkårsendringen og krever tilbakebetalt kr 1620,30.       Partenes anførsler:      Klager hevder at selskapet har foretatt en urettmessig og i alle tilfeller varslingspliktig vilkårsendring ved å etablere geografiske prisområder. Han mener at selskapet ikke har hatt avtalemessig grunnlag for å gjennomføre endringen og at det uansett ikke er adgang til å endre avtalevilkår med tilbakevirkende kraft.    Klager fastholder at det er gjennomført en vilkårsendring og viser til differansen i spotprisen i de ulike prisområdene. Han krever tilbakebetalt kr 1620,30 for å bli stilt som om de nye vilkårene aldri hadde tredd i kraft.      Kraftriket AS avviser klagers krav under henvisning til at selskapet ikke har foretatt endringer i avtalens vilkår. Informasjonen som ble sendt ut den 30. august 2022 kan etter selskapets syn ikke anses som en vilkårsendring, men som en underrettelse om prissettingen. Selskapet mener at det ligger i avtaleproduktets karakter at prisen vil endre seg, og at informasjon om prissettingen ikke kan anses som en vilkårsendring.      Selskapet peker på at det har tilbudt klager en spotprisavtale, uten at han har akseptert dette tilbudet.      Nemnda ser slik på saken:       Saken gjelder uenighet om hvorvidt oppsplitting av prisingsstruktur utgjør en varslingspliktig vilkårsendring etter standard kraftleveringsavtale § 6. Spørsmålet i saken er om Kraftriket AS kunne endre prisingsstrukturen for spotprisdelen av avtalen med tilbakevirkende kraft og uten forutgående varsel til kunden. Nemnda legger til grunn at det den 22. august 2022 ble inngått avtale mellom partene om produktet «Idrettsstrøm». «Idrettsstrøm» var et forvaltningsprodukt der prisen fastsettes etterskuddsvis etter at forbruksmåneden er avsluttet. Ifølge vilkårene beskrives «Idrettsstrøm» som en «blanding av en spotavtale og en fastprisavtale», og som baseres delvis på innkjøp av spotpris i kraftmarkedet. Da avtalen ble inngått bygget produktet på en felles pris for prisområdene i Sør-Norge, det vil si NO1 (Øst-Norge), NO2 (Sør-Norge) og NO5 (Vest-Norge).  Kraftriket AS informerte sine kunder, blant annet klager, i e-post den 30. august 2022 om at prissettingen etter produktet ble splittet opp etter geografiske prisområder med virkning fra 1. august 2022. Prissettingen av spotdelen av avtalen ville dermed avhenge av hvilket prisområde kunden var bosatt i. Spørsmålet i saken er om endringen av prisingsstrukturen må anses som en vilkårsendring.  Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris o.l. –skal imidlertid varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda tilføyer at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringer trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i denne saken. Nemnda anser oppsplittingen av prisingsstrukturen som en endring i avtalevilkårene etter § 6. Nemnda viser til at så langt klager er bosatt i det prisområdet med høyest spotpris (NO2), vil overgangen fra en samlet prisberegning i områdene NO1, NO2 og NO5 kunne innebære en prisøkning utover det som følger av endringer i den underliggende markedsprisen. Nemnda viser på dette punkt til tidligere vedtak om samme produkt, se blant annet vedtak i sakene 22-806 og 22-955. Nemnda finner det derfor klart at endringen var varslingspliktig etter standard kraftleveringsavtale § 6. I dette tilfellet fikk endringen som ble varslet den 30. august 2022, virkning for hele prisperioden som ble påbegynt 1. august 2022. Når varsel skal gis minst 14 dager før endringen trer i kraft, innebærer imidlertid dette at vilkårsendringen ikke kan få virkning for påbegynte leveranseterminer. Endringen kan først få virkning for leveranser av kraft som foretas etter utløpet av varslingsfristen. Formålet bak varslingsregelen i § 6 er å gi forbrukeren anledning til å ta stilling til om vedkommende ønsker å forbli i avtalen på de vilkår som blir varslet. Så langt prisingen foretas etterskuddsvis for hele den foregående måneden, innebærer dette at vilkårsendringen først kunne tre i kraft med virkning for kraftleveransen som påbegynnes fra 1. oktober 2022, men uansett ikke tidligere enn 13. september 2022, som var 14 dager etter at varselet ble sendt.   Det er ikke nødvendig for løsningen av saken at nemnda tar stilling til om endringen er vesentlig, slik at kundens samtykke må innhentes før endringen kan tre i kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Nemnda bemerker likevel at prisomleggingen vil kunne ha stor betydning for den prisen kunden skal betale, som følge av at det kan inntreffe til dels store prisforskjeller mellom de ulike prisområdene, noe som tilsier at endringen er vesentlig. Som følge av at selskapet ikke har gått riktig frem ved varslingen av vilkårsendringen, trer ikke endringen i kraft. Avtalen består dermed uendret inntil korrekt varsel er gitt. Dette innebærer at klager har krav på å bli fakturert som om endringen ikke ble gjennomført, og at han skal gis medhold i sitt krav om tilbakebetaling av det han har betalt for mye. Klager har anslått sitt krav til å være på kr 1620,30. Nemnda tar ikke stilling til kravets størrelse.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.     Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK       Klager gis medhold.     Oslo, 20. november 2023      Henrik E. Kolderup, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    Lars Lima, Fornybar Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for fakturaer med grunnlag i avvikling av maksprisgaranti. Klager bestred at selskapet hadde adgang til å fjerne pristaket uten hans samtykke. Han anførte at han ikke ble varslet korrekt eller for øvrig ble gitt tilstrekkelige opplysninger om avtalevilkårene. Gudbrandsdal Energi AS opprettholdt omtvistede betalingskrav under henvisning til at klager var blitt varslet om prisjusteringer og avvikling av pristaket. Selskapet hevdet at det ikke forelå grunnlag for å frita klager fra betalingsplikten etter avtalen. Klager ble enstemmig gitt medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om avvikling av maksprisgaranti.      Regelverk: Standard kraftreleveringsavtale §§ 1-3 og 6.       Historikk:    29.11.2021 – Klager inngår avtale med innklagede om variabelavtalen «Pristak».   01.10.2022 – Pristaket for variabelavtalen avvikles.   07.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for oktober.   12.11.2022 – Avtaleforholdet opphører.   09.12.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for november.       Krav:  Klager bestrider avviklingen av maksprisgarantien.         Partenes anførsler:            Klager bestrider betalingsplikt for faktura for oktober og november 2022 med grunnlag i avviklingen av pristaket. Klager hevder at han ikke ble gitt tilstrekkelige opplysninger om avtalens vilkår eller om avviklingen av prisgarantien.     Klager mener at det er misvisende å avvikle pristaket for et avtaleprodukt kalt «Pristak» uten å gi nærmere opplysninger om dette. Han peker på at pristaket utgjorde et sentralt avtalevilkår og at det dessuten var utslagsgivende i valget av avtaleprodukt. Han fremhever at han ville endret avtaleprodukt til en spotprisavtale tidligere dersom han hadde blitt varslet om garantiavviklingen.      Klager understreker at pristaket har fremgått av faktura og at han ikke hadde oppfordring til å reagere på prisen før han mottok faktura for oktober.      Gudbrandsdal Energi AS avviser klagers anførsler og opprettholder de omtvistede fakturaene. Selskapet viser til at klager i løpet av avtaleperioden har mottatt til sammen seks prisvarsler per e-post. Det understreker at avviklingen av pristaket ikke medførte en reell prisendring og at kunden må anses å ha blitt varslet i tråd med standardavtalen § 6.     Selskapet hevder at det har gitt påkrevde opplysninger ved avtaleinngåelsen og at det dessuten har gitt kunden løpende informasjon per e-post, «Min side», på fakturaene og dessuten på hjemmesidene deres.     Selskapet hevder at det ikke foreligger grunnlag for å frita klager for sin betalingsplikt. Klager er etter selskapets syn fakturert korrekt.       Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om klager har betalingsplikt for fakturaene for forbruk i oktober og november 2022. Hovedspørsmålet er om en maksprisgaranti er avviklet på uriktig måte, og hvilke konsekvenser dette i så fall skal ha.   Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om variabelproduktet «Pristak» 29. november 2021. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i tråd med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer for en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser. Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Etter nemndas erfaring med klagesaker har produktet en iboende risiko ved seg som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med.    Prisendringer i variabelavtaler skal varsles i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet etter standardavtalen § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for endringen i oktober 2022.    Etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd krever vesentlige endringer i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke etter å ha blitt varslet, opphører avtalen når endringen gjennomføres.    Klager har i korrespondansen med Gudbrandsdal Energi AS og med nemnda reist spørsmål ved om det skal faktureres på spotprisvilkår. Nemnda finner det som utgangspunkt helt på det rene at det klager hadde inngått avtale om, var et standard variabelt produkt.     Slik saken er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at Gudbrandsdal Energi AS varslet klager om de løpende prisendringene i samsvar med kravene i standardavtalen § 6.     Spørsmålet i saken er om Gudbrandsdal Energi AS gikk korrekt frem da det 1. oktober 2022 avviklet maksprisgarantien etter avtalen. Klager mottok 16. september 2022 en e-post fra Gudbrandsdal Energi AS der følgende fremgikk:    «Grunnet den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet har vi ikke mulighet til å gi en maksprisgaranti (sette et pristak) for strømprisen i 4. kvartal. Inntil videre vil dermed denne avtalen ikke ha et pristak.»     Nemnda finner det klart at fjerningen av pristaket i denne avtalen må anses som en vesentlig endring som krever at selskapet innhenter uttrykkelig samtykke fra kunden for at endringen kan tre i kraft. Nemnda viser til den betydning som et pristak normalt vil ha i en avtale, samt den særegne omstendighet at avtalen i dette tilfellet het «Pristak», noe som kaster lys over betydningen av akkurat denne egenskapen ved avtalen. Nemnda har ved sin vurdering sett hen til at pristaket ikke ble satt ut av kraft på varig basis og bare ble suspendert for det aktuelle kvartalet, og at dette skjedde i en ekstraordinær prissituasjon. Nemnda kan likevel ikke se at dette utelukker at avtaleendringen for det aktuelle kvartalet utgjør en vesentlig endring.    Det kommer frem av varselet som gjengitt over at Gudbrandsdal Energi AS som ledd i varslingen ikke ba kunden samtykke til suspensjonen av pristaket, og heller ikke opplyste kunden om at der kunden ikke samtykket ville avtalen om pristak opphøre. Begge deler er nødvendig for å oppfylle varslingsplikten ved vesentlige endringer i standardavtalen § 6 fjerde ledd. At Gudbrandsdal Energi AS i e-posten orienterte kunden om at han sto fritt til å endre avtale er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. Gudbrandsdal Energi AS har dermed ikke fulgt varslingsprosedyren, slik at gyldig varsling ikke kan anses gitt. Konsekvensen er at pristaket, det vil si maksprisgarantien, ikke ble satt ut av kraft, og at sist fastsatte maksprisgaranti fortsatte å gjelde.    Det kommer videre frem av e-post fra Gudbrandsdal Energi AS av 8. august 2022 at pristaket for tredje kvartal 2022, det vil si maksprisgarantien, var satt til 279 øre/kWh inkludert mva. Selv om pristaket var angitt å gjelde for tredje kvartal, er det altså ikke gitt annet varsel om pristak enn det varselet der pristaket ble satt ut av kraft og som ikke var gyldig. Ettersom kunden hadde krav på at et pristak ble satt, konkluderer nemnda – under noe tvil – at pristaket for foregående kvartal fortsatte å gjelde. Klager har dermed krav på ikke å bli fakturert for mer enn 279 øre/kWh i fjerde kvartal 2022, noe som omfatter de omstridte fakturaene.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.        VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt etter avtaleoverføring. Klager bestred overføringen fra Tinde Energi AS til GNP Energy AS og fastholdt vilkårene som gjaldt etter den opprinnelige avtalen. Klager hevdet at selskapet ikke hadde grunnlag for å fakturere ham etter andre prisvilkår enn han hadde samtykket til etter den opprinnelige avtalen. GNP Energy AS opprettholdt de omtvistede krav under henvisning til at klager hadde betalingsplikt etter avtalen. Selskapet viste til at klager hadde akseptert avtaleoverdragelse i avtalen med Tinde Energi AS. Klager ble enstemmig gitt medhold. GNP Energy Norge AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om betalingsplikt etter avtaleoverføring.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6 og avtaleloven.      Historikk:    01.10.2021 – Klager inngår avtale med Tinde Energi AS med oppstart 08.10.2021.   01.07.2022 – Klagers kundeforhold overføres til GNP Energy Norge AS.   06.09.2022 – Klager mottar første faktura.  01.11.2022 – Klager mottar sluttavregning for perioden 01.07.2022–14.10.2022.     Krav:  Klager bestrider betalingsplikt overfor GNP Energy Norge AS og fastholder de opprinnelige avtalevilkår som fulgte av klagers avtale med Tinde Energi AS.      Partenes anførsler:       Klager bestrider overdragelsen av kundeforholdet og krever at de opprinnelige avtalevilkårene – herunder prisgarantien – fortsatt gis virkning. Han har aldri samtykket til overdragelsen eller vilkårene i avtalen med GNP Energy Norge AS. Klager mener at GNP Energy Norge AS ikke har grunnlag for å fakturere ham etter andre prisvilkår enn han samtykket til etter avtale med sin opprinnelige leverandør, Tinde Energi AS.      Klager viser videre til at GNP Energy Norge AS aldri opplyste ham om angreretten ved overdragelsen.    GNP Energy Norge AS opprettholder sluttfaktura under henvisning til at den gjelder levert og forbrukt kraft. Selskapet hevder at klager samtykket til at overdragelse kunne skje uten kundens samtykke da han inngikk avtalen med Tinde Energi AS. Med grunnlag i avtaleoverdragelsen og den leverte kraft, har selskapet krav på betaling fra klager.      Selskapet peker videre på at overdragelsen uansett ikke innebar endringer i avtalens priselementer, og at klagers minuspåslag etter overdragelsen var gunstigere enn i hans tidligere avtale med Tinde Energi AS.     Selskapet bestrider klagers påstand om at det ikke ble gitt angrerettopplysninger, og viser til angreskjema vedlagt avtalen.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om hvorvidt klager har betalingsplikt overfor GNP Energy Norge AS for levert strøm etter at avtalen ble overført fra opprinnelig leverandør til dette selskapet.     Slik saken er opplyst inngikk klager avtale med Tinde Energi AS 1. oktober 2021. Klagers kundeforhold ble senere overført fra Tinde Energi AS til GNP Energy Norge AS med virkning fra 1. juli 2022.     Det alminnelige utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at det kreves samtykke fra motparten dersom en ny part skal bringes inn i avtaleforholdet til erstatning for den opprinnelige parten. Dette innebærer at dersom avtalen med kunden skal overføres, kreves det som hovedregel samtykke fra kunden. Samtykkekravet gjelder ikke ved en selskapsrettslig fusjon, eller der det er aksjene i leverandørselskapet som selges. Dette er ikke situasjonen i denne saken.    GNP Energy AS har ikke bestridt dette utgangspunktet, men har fremholdt at klager har forhåndssamtykket til avtaleoverføringen da han inngikk avtale med Tinde Energi AS.     I Tinde Energis standardvilkår fremgikk følgende:    «Avtaleoverdragelse   Denne avtalen kan overdras til tredjemann på samme vilkår uten å innhente fullmakt fra kunden.»      Spørsmålet er om dette vilkåret kan anses gyldig akseptert av klager, og om dette har den virkning at avtaleoverføringen er bindende overfor klager.    De nærmere omstendighetene rundt klagers opprinnelige avtaleinngåelse med Tinde Energi er lite opplyst for nemnda. Nemnda finner uansett grunn til å peke på at det klare utgangspunktet etter direktiv 93/13 (forbrukeravtaledirektivet) artikkel 5 er at skriftlige avtalevilkår skal formuleres på en klar og forståelig måte overfor forbrukeren. Forbrukeren – som er den presumptivt svakere part i kontraktsforholdet – skal med grunnlag i vilkårets formulering settes i stand til å foreta en informert beslutning. Dette klarhetskravet er gjennomført i norsk rett i avtaleloven § 37 første ledd nr. 3, som fastsetter at et avtalevilkår ved tolkningstvil skal fortolkes til fordel for forbrukeren. Et forhåndstilsagn om en mulig fremtidig avtaleoverdragelse er ikke noen informert beslutning fra forbrukerens side. Hvorvidt man vil akseptere overdragelsen må blant annet vurderes ut fra hvem den nye avtaleparten er.    Nemnda fremhever videre at det følger av standard kraftleveringsavtale § 6 første jf. fjerde ledd at ved vesentlige endringer i avtalens vilkår, kreves det at kunden varsles om endringen og at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke, opphører avtalen når den aktuelle endringen gjennomføres. Et skifte av leverandør er etter omstendighetene en vesentlig endring, ettersom soliditeten og likviditeten samt omdømmet og leveransedyktigheten kan stille seg ulikt mellom leverandørene.    Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at vilkåret om forhåndstilsagn til avtaleoverdragelse er gyldig vedtatt av klager. Vilkåret oppfyller for det første ikke det avtalerettslige klarhetskravet, ettersom det ikke gir kunden grunnlag til å ta en informert beslutning om en mulig fremtidig avtaleoverføring. Det er rett og slett ikke mulig å forstå realitetene i vilkåret, uten å kjenne til identiteten til den nye leverandøren som skal overta kontrakten.     I alle tilfeller finner nemnda det klart at en endring av avtalepart utgjør en vesentlig endring av avtalen etter standard kraftleveringsavtale § 6 som krever forutgående skriftlig varsel med minst 14 dager, og som krever at kunden samtykker til det konkrete partsskiftet på leverandørsiden.    Når det ikke er innhentet uttrykkelig aksept fra kunden om den konkrete avtaleoverføringen, kan overføringen heller ikke gis bindende virkning overfor kunden.    Etter dette er det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om angrerett.    Nemnda finner etter dette at klager ikke har gitt sitt samtykke til overføringen av kontraktsforholdet fra Tinde Energi AS til GNP Energy Norge AS, og overføringen kan derfor ikke gis virkning. At GNP Energy AS har levert kraft til klager, er heller ikke noen omstendighet som gir GNP Energy Norge AS rett til å fakturere klager uten avtalegrunnlag.    Klager har etter dette ikke betalingsplikt overfor GNP Energy AS.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for tilleggskostnader etter avtale om levering og montering av elbillader. Klager hevdet at han ikke hadde fått tilstrekkelige opplysninger om kostnadene som kunne påløpe etter avtalen og bestred betalingsplikt. Å Strøm AS opprettholdt kravet og anførte at klager ikke kunne fristilles fra betalingsplikten. Nemnda avviste saken enstemmig fra behandling fordi den falt utenfor nemndas virkeområde. Å Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for tilleggskostnader etter avtale om levering og montering av elbillader.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-1 og nemndsavtalen pkt. 1.3.    Historikk:  Høsten 2021 – Klager bestiller fastprisabonnement på elbillader. Installatør gjennomfører montering. 02.10.2021 – Klager mottar faktura for montering av hjemmelader på kr 12 403.  15.10.2021 – Klager henvender seg til selskapet, som ber klager henvende seg til installatør.      Krav: Klager krever seg fristilt fra tilleggskostnadene påløpt i forbindelse med monteringen av elbillader.      Partenes anførsler:      Klager hevder at han ikke er betalingspliktig for kostnader ut over fastprisen for ladeabonnementet. Han hevder at han ikke har fått tilstrekkelige opplysninger om at det kunne påløpe ytterligere kostnader, og mener at han ble tilbudt en avtale som inkluderte montering av lader. Han understreker at han heller ikke ved installasjonen ble orientert om tilleggskostnadene.       Klager viser til at han ble gitt opplysninger om kostnader for ladekabel og erkjenner betalingsplikt for denne, men har bedt innklagede om å dokumentere at han er gitt tilstrekkelige opplysninger om kostnader ut over dette.      Klager mener at fakturaen er urimelig, og at det er selskapet som må bære ekstrakostnadene. Han peker på at det fremstår urimelig at han skal faktureres for installatørens kjøretid når selskapet har valgt en installatør med tilholdssted ti mil unna og han ikke har hatt noen innvirkning på valget. Klager understreker at det er flere tilgjengelige elektrikere i hans nærområde.      Klager avviser selskapets forslag til minnelig løsning.      Å Strøm AS opprettholder betalingskravet og bestrider klagers anførsler. Selskapet hevder at klager ble gitt tilstrekkelige opplysninger om tilleggskostnadene ved kjøring og installasjon av installatør. Det peker videre på at installatøren foretok en utbedring av en feilmontert kurs under oppdraget. Selskapet mener at det ikke foreligger grunnlag for å fristille klager fra betalingsansvaret.      Selskapet har foreslått å redusere kravet med kr 1352, – eks. mva. som en minnelig løsning.        Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for tilleggskostnader etter avtale om levering og montering av elbillader.    Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om levering og montering av hjemmelader til elbil høsten 2021. Tvistepunktet i saken er tilleggskostnadene som er påløpt i tillegg til prisen som fulgte av standardtilbudet.    Etter nemndsavtalen av 2016 pkt. 1.3 behandler Elklagenemnda klager som springer ut av avtaler mellom nettselskap og/eller kraftleverandør og forbruker om overføring eller levering av elektronisk energi. Slik saksforholdet er opplyst, faller klagen utenfor nemndas materielle virkeområde. Saken reiser spørsmål etter håndverkertjenesteloven og gjelder en sak som derfor hører inn under Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, eventuelt Håndverkerklagenemnda dersom vilkårene for å fremme saken der er oppfylt.    Nemndas konklusjon er at saken avvises.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Saken avvises.    Oslo, 18. desember 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om overføring til variabelavtale og avvikling av maksprisgaranti. Klager bestred at han kunne overføres fra en fastprisavtale til en variabelavtale. Han hevdet at selskapet ikke hadde gitt ham tilstrekkelige opplysninger om avtalevilkårene og at han ikke hadde forutsetninger for å vite hva han samtykket til. Klager bestred avviklingen av maksprisgarantien. Gudbrandsdal Energi AS fastholdt klagers betalingsplikt under henvisning til avtalebinding. Selskapet anførte at det hadde oppfylt sin opplysningsplikt og viste til utsendte varsel og avtalevilkår. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om overføring til variabelavtale og avvikling av maksprisgaranti.     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 5-3 og 6.      Historikk:   19.11.2021 – Partene inngår fastprisavtale for seks måneder med oppstart 03.12.2021.  20.05.2022 – Selskapet varsler klager om utløpet av fastprisavtalen og om overgang til variabelavtalen «Pristak». 03.06.2022 – Fastprisavtalen opphører. Klager overføres til variabelavtalen «Pristak».  16.09.2022 – Selskapet varsler klager om prisendring og om avvikling av maksprisgaranti.   15.11.2022 – Klager mottar omtvistet faktura på kr 9033,41 for oktober 2022.   24.11.2022 – Klager bytter til spotprisavtale hos Gudbrandsdal Energi AS  28.11.2022 – Klager bestrider faktura for oktober 2022 overfor selskapet..  06.12.2022 – Klager avslutter kundeforholdet med Gudbrandsdal Energi AS.      Krav: Klager bestrider overføringen til variabelavtalen og krever å bli fakturert etter spotpris.    Partenes anførsler:      Klager anfører at han ved avtaleoverføringen ikke fikk tilstrekkelige opplysninger om variabelavtalens vilkår. Han mener at selskapet ikke har gitt ham informasjon om avtalens sentrale prisvilkår og at det har misligholdt sin opplysningsplikt. Klager hevder at han ikke har hatt forutsetning for å vite hva han har samtykket til. Klager mener at han må avregnes etter spotpris for å bringe oppfyllelsen i henhold til de prisvilkårene som han har vedtatt.    Klager bestrider avviklingen av pristaket og opplever avtaleproduktets navn og informasjonen på selskapets nettsider som misvisende.      Gudbrandsdal Energi AS bestrider klagers krav. Selskapet mener at klager har bundet seg til variabelavtalens vilkår på bakgrunn av forutgående varsel. Selskapet viser til at klager ble varslet om overføringen til variabelavtalen på avtaletidspunktet og 14 dager før fastprisavtalens utløp. Selskapet understreker at variabelavtalens vilkår fremgikk tydelig av dette varselet.      Selskapet har forståelse for at betalingskravene oppleves som store, men understreker at dette er en risiko ved variable kraftprodukter som kunden må anses å ha akseptert.     Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder klagers betalingsplikt for forbruk i oktober og november 2022. Saken reiser spørsmål om overføring til variabelavtale og om avvikling av maksprisgaranti.     Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om fastpris 19. november 2021 med en varighet på seks måneder. Leveransen startet opp 3. desember 2021 og fastprisavtalen utløp 3. juni 2022. Ved e-post 20. mai 2022 fra Gudbrandsdal Energi AS ble klager varslet om at fastprisavtalen ville utløpe 3. juni 2022, og varslet om at han ved utløpet ville bli overført til produktet «Pristak» med mindre han bestilte annen avtale før utløpet, noe klager ikke gjorde.    Produktet «Pristak» er en variabelavtale. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte som spotpriser. Produktet bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og prisene settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet samsvarer heller ikke med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på faktiske markedspriser. Høsten 2022 inntraff det en rekke eksempler på at prisingen i variabelprodukter lå langt over spotprisprodukter, som følge av at prognosene for prisutviklingen lå langt høyere enn det som ble den faktiske markedsprisutviklingen. Etter nemndas erfaring med klagesaker er det dens oppfatning at produktet har en iboende risiko som ikke forbrukere nødvendigvis er fullt ut kjent med. Slik nemnda ser det tilsier disse forholdene at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris og fastprisavtaler. Denne saken er et eksempel på dette, der klager i korrespondansen med Gudbrandsdal Energi gir uttrykk for ikke å ha forstått produktets egenskaper.    Ved behandlingen av klagers betalingsplikt for de omtvistede fakturaene, må nemnda først ta stilling til om klager er bundet av avtaleoverføringen fra fastprisavtalen til variabelavtalen «Pristak» per 3. juni 2022. Spørsmålet er derfor om klager på tidspunktet for avtaleinngåelsen samtykket til overføringen fra fastprisavtalen til variabelavtalen «Pristak».    Nemnda bemerker innledningsvis at standard kraftleveringsavtale § 5-3 regulerer fornyelse og opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler. Bestemmelsen har følgende ordlyd:    § 5-3 Fornyelse og opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler    Leverandøren skal varsle kunden i god tid og senest innen 14 dager før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper. Dersom kunden ved utløpet av avtalen ikke har gitt uttrykkelig aksept for at avtalen skal fornyes eller levert oppsigelse, overføres kunden til produktet [Sett inn produktnavn, produktbeskrivelse og pris (f.eks. «Standard spot» med påslag 5 øre/kWh).    Slik nemnda forstår bestemmelsen, forutsetter den at partene på forhånd har avtalt hvilket produkt kunden eventuelt skal overføres til når avtalen opphører. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for avtaleinngåelse for det nye produktet basert på passivt samtykke. Dette følger også av at bestemmelsen krever at det nye produktet angis konkret. Videre fastsetter § 5-3 at leverandøren skal varsle kunden i god tid – og senest innen 14 dager – før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper, med sikte på at kunden skal foreta et informert valg om hva kunden skal gjøre ved oppsigelse, der overgang til det avtalte produktet altså er et av alternativene.    Gudbrandsdal Energi har fremlagt det de opplyser var avtalevilkårene for den fastprisavtalen som klager inngikk høsten 2021, «Fastpris 6 mnd». Av punkt 1 «Betingelser for fastpris 6 mnd» fremgår det av siste avsnitt:    «Etter at bindingstiden er over, flyttes du over på strømavtalen Pristak hvis vi ikke avtaler noe annet.»     Nemnda bemerker at det ikke av avtalevilkårene for «Fastpris 6 mnd» fremgikk noen nærmere omtale av produktet «Pristak». Produktbetegnelsen tilsier at produktet ikke er en fastprisavtale, men at det er produkt med en øvre prisbegrensning – et pristak. Betegnelsen gir imidlertid ingen holdepunkter for å fastslå om det er en spotprisavtale eller en variabelavtale.    I varselet klager fikk fra Gudbrandsdal Energi 20. mai 2022 heter det:    «Når fastprisavtalen opphører vil abonnementet gå over til strømavtalen Pristak.    Dersom du ønsker ny fastpris, eller en annen strømavtale, kan du bestille dette på din kundeside fra og med den 03.06.2022.»    I den e-posten selskapet har lagt frem for nemnda, er det lenket til selskapets nettsider for nærmere omtale av produktet «Pristak». Selv om nemnda ikke har kjennskap til hvordan dette produktet ble omtalt på selskapets nettsider på det aktuelle tidspunktet, og om det da ble gjort tilstrekkelig klart for klager hva slags produkt han skulle overføres til ved fastprisperiodens utløp, finner nemnda – under betydelig tvil – at Gudbrandsdal Energi har fulgt den varslingsplikten som følger av standardavtalen § 5-3 ved opphøret av fastprisperioden.     Nemnda stiller seg likevel kritisk til at Gudbrandsdal Energi ved inngåelsen av fastprisavtalen ikke ga nærmere informasjon også om hva slags avtale «Pristak» var i lys av de forhold som er fremhevet foran om variabelavtalers kompleksitet, og i lys av plikten etter angrerettloven § 8 til å gi opplysninger om avtalens viktigste egenskaper «på en klar og forståelig måte», se også angrerettloven § 18.    Klager har krevd at han etter fastprisavtalens opphør skal anses å ha stått på en spotprisavtale med et avtalt pristak. Nemnda viser til at klager allerede 17. juni 2022 mottok varsel om prisendring fra 220 øre/kWh til 214 øre/kWh fra 1. juli 2022, noe som klart tilsier at avtalen i motsetning til spotprisavtaler bygger på faste priser per kWh. Han ble i samme e-post gjort oppmerksom på at han når som helst kan bytte avtale. Samlet kan nemnda derfor ikke se – til tross for svakheten ved den samlede informasjonen som Gudbrandsdal Energi ga ham – at klagers krav om at han skal anses å ha stått på en spotpris med pristak kan tas til følge.    Nemnda ser så på spørsmålet om de vilkårsendringene som Gudbrandsdal Energi gjorde i variabelproduktet «Pristak» ble varslet på korrekt måte, så langt dette har betydning for de omstridte fakturaene for forbruket i oktober og november 2022.    Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde tredd i kraft på tidspunktet for de prisendringene som ble gjennomført i oktober 2022.  Av standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd følger det videre at ved vesentlige endringer i tillegg kreves uttrykkelig aksept fra kunden for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke, opphører avtalen når den aktuelle endringen gjennomføres. Som en ‘vesentlig endring’ i avtalen regnes blant annet produktendringer.  Ved e-post fra Gudbrandsdal Energi til klager 5. juli 2022 ble klager varslet om at prisen i avtalen ble endret fra 214 øre/kWh til 279 øre/kWh fra 19. juli 2022. I samme e-post ble han gjort oppmerksom på at pristaket i avtalen for tredje kvartal 2022 samtidig var 279 øre/kWh.   Ved e-post 16. september 2022 varslet Gudbrandsdal Energi klager om at prisen ble endret fra 279 øre/kWh til 599 øre/kWh fra 1. oktober 2022. I samme e-post het det videre:  «Denne strømavtalen har vanligvis et pristak (maksprisgaranti). Grunnet den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet har vi ikke mulighet til å gi en maksprisgaranti (sette et pristak) for strømprisen i 4. kvartal. Inntil videre vil dermed denne avtalen ikke ha et pristak.»  Nemnda bemerker at selskapets varsling av prisendringen fra 1. oktober 2022 er foretatt i samsvar med kravene i standardavtalen § 6. Spørsmålet nemnda må ta stilling til er om varselet om at pristaket ble satt ut av kraft for fjerde kvartal 2022 er varslet på riktig måte.  Saken står på dette punkt i samme stilling som sakene 22-1239 og 22-1272. Alene den omstendighet at produktets navn var «Pristak» viser at eksistensen av et pristak var en sentral del av det produktet klager hadde. At prisen fra juli til september sammenfalt med det angitte pristaket endrer ikke dette – produktet ga kunden grunn til å forvente at et pristak gjaldt.  På samme måte som i de nevnte sakene, finner nemnda det klart at når pristaket ble satt ut av kraft for fjerde kvartal 2022, må dette anses som en vesentlig endring som krever at selskapet innhenter uttrykkelig samtykke fra kunden for at endringen kan tre i kraft. Som i de nevnte sakene har nemnda sett hen til at pristaket ikke ble satt ut av kraft på varig basis og bare ble suspendert for det aktuelle kvartalet, og at dette skjedde i en ekstraordinær prissituasjon, men dette utelukker ikke at avtaleendringen for det aktuelle kvartalet utgjør en vesentlig endring.  Ved varselet om vilkårsendringen som gjelder pristaket, ba ikke Gudbrandsdal Energi om at kunden samtykket til suspensjonen av pristaket, og opplyste kunden heller ikke om at avtalen ville opphøre ved manglende samtykke. At Gudbrandsdal Energi i e-posten orienterte kunden om muligheten til å endre avtale, er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. Nemnda tilføyer i denne sammenheng at Gudbrandsdal Energi i e-posten tvert imot opplyste kunden at «[m]erk at dersom du velger å bytte til spotprisavtale nå, er det inntil videre ikke mulig å bytte tilbake til din nåværende strømavtale Pristak», ettersom «[d]en avtalen er ikke i salg på nåværende tidspunkt, noe som gir oss rom til å tilby en mest mulig forutsigbar og stabil pris til dere som allerede har, og vil fortsette med, Pristak avtalen». Samlet sett oppfordret ikke selskapet til å bytte vekk fra avtalen, selv om man for så vidt opplyste om muligheten.  Gudbrandsdal Energi AS har dermed ikke fulgt varslingsprosedyren ved å innhente klagers samtykke, og gyldig varsling kan ikke anses foretatt. Konsekvensen av at varslingsreglene ikke ble fulgt, er at endringen ikke kan anses trådt i kraft. I dette tilfellet innebærer dette at pristaket ikke ble satt ut av kraft. Det fremgår av e-post fra Gudbrandsdal Energi AS 5. juli 2022 at pristaket for tredje kvartal 2022 var 279 øre/kWh inkludert mva. Selv om pristaket gjaldt tredje kvartal, er det ikke gitt annet varsel om pristaket enn varselet der pristaket ble satt ut av kraft, og som ikke var gyldig. Ettersom kunden hadde krav på at et pristak ble satt i avtalen, konkluderer nemnda som i sak 22-1239 og 22-1272 – under noe tvil – at pristaket for foregående kvartal fortsatte å gjelde.   Klagers krav om å bli fakturert som om han sto på spotprisavtale for fakturaperiodene tas etter dette ikke til følge. Klager har imidlertid krav på ikke å bli fakturert for mer enn 279 øre/kWh i fjerde kvartal 2022, noe som omfatter de omstridte fakturaene for oktober og november.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis delvis medhold.    Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Klager bestred betalingsplikt for faktura av 19. desember 2022 og krevde samtlige innbetalinger etter avtalen tilbakeført. Han anførte blant annet at han hadde angreretten i behold da den ble påberopt. NorgesEnergi AS bestred klagers krav under henvisning til at angrefristen var oversittet. Selskapet anførte at klager i alle tilfeller ikke hadde krav på å få tilbakebetalt vederlag for strøm som var forbrukt. Klager ble gitt medhold under dissens. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om betalingsplikt ved påberopelse av angrerett.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.      Historikk: 17.10.2022 – Partene inngår fastprisbinding på eksisterende strømavtale.   02.12.2022 – Selskapet sender ut e-post med blant annet angrerettopplysninger   19.12.2022 – Klager mottar omtvistet faktura for november 2022.  21.12.2022 – Klager påberoper angrerett.    Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistet faktura og krever seg løst fra fastprisavtalen.    Partenes anførsler:      Klager gjør gjeldende at han er fritatt fra sine forpliktelser etter fastprisavtalen med grunnlag i angrerettutøvelse. Han anfører at han må anses fritatt fra sin betalingsplikt etter fastprisavtalen som følge av at han hadde angreretten i behold da denne ble gjort gjeldende. Klager viser til at selskapet har misligholdt opplysningsplikten etter angrerettloven og at det som følge av det må gjelde en utvidet angrefrist. Han understreker at han ikke ble meddelt opplysningene på en klar og tydelig måte.     NorgesEnergi AS bestrider klagers anførsler i sin helhet under henvisning til at den utvidete angrefristen var utløpt da angreretten ble utøvd. Det løp en fornyet angrefrist etter utsendelsen av angrerettopplysninger i desember 2022, men denne ble oversittet av klager. Selskapet gjør gjeldende at klager må bære risikoen for at avtalen ikke ble angret innenfor denne fristen.     Selskapet peker på at det har forsøkt å løse saken minnelig ved å tilby klager en mulighet til å gå fra fastprisavtalen samt å fjerne fastpris for perioden 01.12.2022–01.01.2023. Selskapet mener at klagers ønsker ville blitt tilstrekkelig ivaretatt gjennom denne løsningen.      Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om hvorvidt klager er forpliktet etter fastprisavtale, herunder til å betale omtvistet faktura av 19. desember 2022 for november 2022. Sakens hovedspørsmål er om klager har utøvd angreretten i rett tid.    En kraftleverandørs unnlatelse av å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, vil kunne innebære at den ordinære angrefristen på 14 dager fra dagen etter avtaleinngåelsen ikke begynner å løpe, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Etter § 21 fjerde ledd starter angrefristen på 14 dager å løpe dersom kraftleverandøren innen 12 måneder fra avtaleinngåelsen gir kunden slike opplysninger om angreretten som skal gis etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter § 21 tredje ledd utløper imidlertid angrefristen senest 12 måneder etter den dagen den ellers ville utløpt etter § 21 første ledd.     Der en forbruker utøver angrerett før angrefristen har utløpt, har et flertall i nemnda i tidligere praksis lagt til grunn at klager ikke bare er ubundet av avtalen med virkning fra angrerettutøvelsen, men at forbrukeren også er fritatt fra å betale for kraft som er levert og forbrukt, og å få tilbakeført betalinger under avtalen, jf. angrerettloven § 26.   Slik saken er opplyst, sto klager på et spotprisprodukt med mulighet til å inngå prisbinding for bestemte perioder i henhold til tilleggstjenesten «Prissikring». Klager inngikk fastprisavtalen 17. oktober 2022 for november og desember 2022, og gjorde gjeldende angrerett 21. desember 2022. Nemnda bemerker at utøvelsen av angrerett ikke falt utenfor lengstefristen for angrerett på 12 måneder og 14 dager i angrerettloven § 21 tredje ledd. Spørsmålet er derimot om de opplysningene selskapet ga i e-post 2. desember 2022 oppfylte kravene til opplysninger som skulle ha vært gitt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved inngåelsen av avtalen om prissikring, med den virkning at e-posten utløste en angrefrist på 14 dager fra den kom frem til klager. I så fall utløp klagers angrefrist 17. desember 2022, og angreretten er utøvd for sent.    På det tidspunkt e-posten 2. desember 2022 ble sendt ut, fastsatte angrerettloven § 8 første ledd bokstav h at den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» skal gi forbrukeren opplysninger om «at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten».    NorgesEnergis e-post 2. desember 2022 hadde følgende som emnefelt:    «Du tar din gamle strømavtale tilbake og informeres om retten til å angre prisbindingen»    E-posten ble deretter innledet med følgende ingress:    «I denne utsendelsen har vi to viktige beskjeder å gi deg. Den første handler om produktflyttingen vi gjorde i midten av november, som vi nå reverserer. Den andre handler om retten til å angre prisbindingen for november og desember 2022.»    Etter en omtale av en reversering av en produktendring som gjelder det underliggende produktet klager sto på før avtalen om prisbinding i form av fastpris ble inngått, heter det videre i e-posten:    « Prissikring og angrerett     Husk at strømavtalen nå er satt på vent fordi du har takket ja til å binde strømprisen for november og desember 2022 med den valgfrie tilleggstjenesten Prissikring.    Da vi i midten av oktober sendte ut pristilbudet for denne perioden, informerte vi deg ikke om angreretten din.    Også dette beklager vi, og rydder opp:    Du har rett til å gå fra fastprisavtalen innen 14 dager etter at du har mottatt denne mailen, og uten at du trenger å oppgi noen grunn.     For å angre kan du sende inn vedlagte angreskjema til:    [Navn og adresse til NorgesEnergi]    Angreskjemaet finner du også i egen link [lenke].     Merk deg at angreskjemaet ikke er obligatorisk for å overholde angrefristen. Dersom du vil benytte deg av angreretten er det tilstrekkelig at du kontakter oss via vårt kontaktskjema som du finner her [lenke].   Du kan kontakte oss per brev eller e-post, men du må da regne med en litt lengre saksbehandlingstid.    Ønsker du å benytte deg av angreretten?     Dersom du ønsker å benytte deg av angreretten for fastprisperioden november og desember 2022, annulleres avtalen om prisbinding og du faktureres fra 01.11.2022 etter prisene for din gamle strømavtale som beskrevet ovenfor. I tillegg kommer fastbeløpet for tilleggstjenesten Prissikring på 49 kr pr/md.    Oversikt over spotprisen for november 2022 finner du under forbruk på Min side.»    Ved bedømmelsen av om e-posten 2. desember 2022 utløste en angrefrist på 14 dager, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.     Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – bemerker at e-posten for så vidt oppfyller de innholdsmessige informasjonskravene som følger av angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Opplysningen om angrefristens lengde er imidlertid ikke presis, ettersom det følger av angrerettloven § 6 at den dagen e-posten kom frem til klager ikke skal medregnes ved beregningen av 14-dagersfristen. Flertallets sentrale innvending til informasjonen som selskapet ga, gjelder imidlertid kravet om at opplysningene skal gis på en «klar og forståelig måte». I dette tilfellet var emnefeltet svært langt, slik at opplysninger om at e-posten også gjaldt informasjon om angrerett normalt ville falle utenfor de fleste forhåndsvisninger. Videre kom informasjonen om angrerett etter annen informasjon som gjaldt den underliggende avtalen, og som i seg selv ikke var lett tilgjengelig. Samlet sett mener flertallet – under noe tvil – at informasjonen om angreretten ikke ble gitt på tilstrekkelig klar måte, når det ble gitt som sekundær informasjon i en e-post om flere temaer enn bare angreretten. At e-posten ble innledet med en ingress som opplyste at det ville komme informasjon om angrerett, endrer ikke dette. Når informasjon om angrerett skal gis på en «klar og forståelig måte», bør informasjonen gis separat fra annen informasjon om kundeforholdet, fremfor å bli sammenblandet og til dels gjemt blant annen informasjon som her.    Det følger av e-posten at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke ble oppfylt da fastprisavtalen for november og desember 2022 ble inngått, slik at angrefristen på 14 dager ikke startet å løpe fra avtaleinngåelsen. Slik flertallet ser på e-posten 2. desember 2022, startet heller ikke angrefristen på 14 dager å løpe fra dagen etter at denne ble sendt i samsvar med angrerettloven § 21 fjerde ledd, siden e-posten ikke oppfyller kravene i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Siden angreretten ble utøvd mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd, var klagers angrerett i behold da angreretten ble utøvd 21. desember 2022.    Virkningen av at angreretten er utøvd, er at klager har rett til å gå fra avtalen, jf. angrerettloven § 20. Den avtalen klager i dette tilfellet kan gå fra, er avtalen om prisbinding som ble inngått mellom partene for november og desember 2022 som ledd i det løpende avtaleforholdet mellom partene. Selskapet har i e-posten av 2. desember 2022 opplyst at så langt angreretten blir utøvd, vil klager bli fakturert for strøm som er levert og forbrukt fra 1. november 2022 i samsvar med spotprisen i den underliggende avtalen. Slik avtalebindingen i dette tilfellet er utformet, er flertallet enig i at dette blir rettsvirkningen av utøvelse av angreretten. Flertallet kan ikke se grunnlag for at virkningen av angrerettsutøvelsen i dette tilfellet vil være at klagers betalingsplikt for levert og forbrukt strøm bortfaller i sin helhet.    Flertallets konklusjon er at klager gis medhold.    Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – bemerker at slik saken er opplyst, har selskapet erkjent at utsendelsen av brevet med angrerettopplysninger den 2. desember 2022 utløste en ny angrefrist for klager. Mindretallet legger det dermed til grunn som uomtvistet at det løp en 14-dagersfrist fra og med denne datoen, som altså løp ut den 16. desember 2022, jf. fristberegningsregelen i § 6. Mindretallet finner etter dette at fristen var utløpt da klager påberopte seg angreretten den 21. desember 2022.    Mindretallet tilføyer at det påhviler selskapet å gi angrerettopplysninger på en klar og forståelig måte, jf. § 8 første ledd. Mindretallet finner det dermed kritikkverdig at opplysningene ved utsendelsen i desember 2022 inngikk i en større informasjonsmengde. I denne saken er det likevel uten betydning for om opplysningene kan anses gitt.    Klager har etter dette ikke angret avtalen rettidig. Det er derfor ikke nødvendig for mindretallet å ta stilling til rettsvirkningene av angrerettutøvelse. Klager har betalingsplikt for omtvistet faktura og kan ikke kreve innbetalingene etter avtalen tilbakeført.    I samsvar med flertallets konklusjon gis klager medhold. Vedtaket er avsagt under dissens.      VEDTAK     Klager gis medhold.      Oslo, 23. oktober 2023    Henrik E. Kolderup, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.