Saken gjaldt uenighet om faktureringsgrunnlaget, og om klager var blitt fakturert for både stipulert og faktisk kraftforbruk. Nemnda kom til at selskapet hadde redegjort tilfredsstillende for faktureringsmetoden, og at det ikke var holdepunkter for at klager hadde betalt for mye for levert kraft. Nemnda var samtidig kritisk til fakturaenes manglende spesifikasjon og etterprøvbarhet, samt til at det omtvistede kravet var blitt fulgt opp ved inkasso. Klager ble enstemmig gitt i

Saken gjaldt uenighet om nettselskapets erstatningsansvar for skade på en varmepumpe etter faseutfall og feil på en jordkabel. Nemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom den påberopte mangelen og det økonomiske tapet. Nemnda viste særlig til at varmepumpeinstallasjonen ikke var utstyrt med nødvendig vern mot påregnelige avvik i leveringskvaliteten. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.  BKK AS benytter Fornybar

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for sluttoppgjøret etter opphør av tilleggstjenesten «Strømkonto». Nemnda kom til at hovedårsaken til underbalansen var klagers manglende innbetalinger, høye forbruk og økte strømpriser, og ikke en mangel ved produktet. Nemnda var kritisk til at selskapet lot underbalansen bli betydelig uten å varsle klager særskilt, men kom etter en samlet vurdering til at klagen ikke kunne føre frem. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. 

Saken gjaldt uenighet om grunnlaget for fremføring av et lavspent luftstrekk over klagers eiendom, og om klager kunne kreve nettet fjernet. Flertallet kom til at selskapet ikke i tilstrekkelig grad hadde sikret at rett vedkommende fikk anledning til å uttale seg om fremføringen. En samlet nemnd kom likevel til at tiltaket var lite inngripende, og at det ikke var sannsynliggjort at luftstrekket medførte en slik begrensning i utnyttelsen av eiendommen at det var grunnlag for fj

Saken gjaldt uenighet om klager hadde utøvd angreretten rettidig, og hvilken betydning en flytting under avtaleforholdet hadde for tilbakebetalingskravet. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen om rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom videre til at flyt

Saken gjaldt uenighet om nettselskapets fremføring av nett over klagers eiendom, og om oppføringen av en kreosotmast ga grunnlag for tiltak og erstatning. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde dokumentert at oppføringen av en kreosotmast var gjennomført i samsvar med kravene om å begrense ulempene for grunneieren. Nemnda kom videre til at selskapet pliktet å iverksette nødvendige tiltak for å bringe forholdet i orden, herunder oppryddings- og avbøtende tiltak samt nødvendige

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen om de øvrige rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av betalingene under avtalen, med

Saken gjaldt uenighet om avtalens prisvilkår, og om klager var bundet av en spotprisavtale eller kunne kreve avregning etter prisen hun ble forespeilet ved bestillingen. Nemnda kom til at informasjonen ved avtaleinngåelsen var uklar med hensyn til både avtaletype og prisvilkår, og at denne uklarheten måtte gå ut over selskapet. Nemnda kom videre til at klager skulle avregnes etter en maksimalpris på 137,71 øre/kWh, og at hun hadde krav på tilbakeføring av eventuelle merkostna

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for etterfaktureringskrav. Kravet hadde bakgrunn i manglende kommunikasjon med klagers strømmåler. Nemnda kom til at feilen skyldtes forhold på nettselskapets side, og at klager var i aktsom god tro frem til han ble gjort kjent med målerfeilen. Nemnda kom videre til at selskapet ikke kunne etterfakturere for forbruk frem til dette tidspunktet, men hadde adgang til å fakturere for forbruket i perioden etterpå. Klager ble enstemmig gitt d

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen om rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av betalingene under avtalen, med unntak for

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale for etterfakturert forbruk, og om forbruksverdiene som lå til grunn for kravet, ga et realistisk bilde av anleggets faktiske energibruk. Nemnda kom til at selskapet ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort størrelsen på det etterfakturerte forbruket. Nemnda kom videre til at grunnlaget for etterfaktureringen ikke var tilstrekkelig godtgjort, og at selskapet burde frafalle etterfaktureringen for perioden frem til måler

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved vurderingen av rekkevidden av angreretten og rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at produktbyttet måtte anses som utøvelse av angreretten fo

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det ikke var dokumentert at prisøkningene som lå til grunn for faktureringen var varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Prisendringene kunne derfor ikke legges til grunn for faktureringen i den aktuelle perioden. Nemnda fant i mangel av andre holdepunkter at klager skulle faktureres som om hun sto på en spotprisavtale i den aktuelle perioden fra november 2022 og

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr ved oppsigelse av en bedriftsavtale, og om klager kunne kreve seg løst fra avtalen med grunnlag i angrerett. Nemnda kom til klager måtte anes som forbruker, og at angrerettloven derfor fikk anvendelse. Nemnda kom videre til at klager hadde angreretten i behold, og at leverandørbyttet og den etterfølgende oppsigelsen samlet måtte anses som en rettidig utøvelse av angreretten. Klager hadde derfor ingen plikt til å b

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for etterfakturert forbruk etter at forbruket over en lengre periode var stipulert som følge av manglende kontakt med strømmåleren. Nemnda kom til at feilen ved måleutstyret kunne tilskrives selskapet, og at det ikke var dokumentert at klager hadde mottatt varsler om at avregningen kunne være uriktig. Nemnda kom videre til at klager var i aktsom god tro, og at han derfor ikke hadde betalingsplikt for etterbetalingskravet. Klager

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å tilbakebetale deler av en rabatt som var blitt uriktig beregnet som følge av en systemfeil hos selskapet. Nemnda kom til at feilen lå innenfor selskapets kontrollsfære, og at det ikke fremsto som tydelig for en alminnelig forbruker at fakturaene var feil. Nemnda kom videre til at klager var i aktsom god tro, og at vilkårene for tilleggsbetaling derfor ikke var oppfylt. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fortum Strøm AS benytter F

Saken gjaldt uenighet om nettselskapets erstatningsansvar for elektrikerutgifter og kostnader knyttet til stenging etter varmgang i klagers anlegg. Nemnda kom til at nettselskapets ansvar gjaldt frem til tilknytningspunktet, mens installasjoner og komponenter på kundens side av dette hørte under anleggseierens risiko. Nemnda kom videre til at varmgangen hadde oppstått i en tilkobling i hovedsikringen på klagers side av ansvarsgrensen. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.

Saken gjaldt uenighet om det var grunnlag for å stenge strømforsyningen som følge av manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler, og om klager kunne kreve å beholde sin eksisterende måler. Nemnda kom til at fritaket fra AMS gjaldt målerens kommunikasjonsmodul og ikke selve måleren. Nemnda kom videre til at manglende medvirkning til installasjon utgjorde et vesentlig mislighold, og at det ikke var sannsynliggjort at stenging ville medføre en slik akutt fare for liv ell

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for tre tilleggstjenester, og om det var inngått bindende avtale om disse. Nemnda kom til at selskapet hadde fremlagt et avtaleeksemplar som fremsto som signert av klager, og at klagers bruk av prissikringsmuligheten underbygget at tilleggstjenestene inngikk i avtaleforholdet. Nemnda kom videre til at det ikke var grunnlag for å sette avtalene til side som urimelige. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. NorgesEnergi AS beny

Saken gjaldt uenighet om nettselskapets valg av tidspunkt for en planlagt strømutkobling, og om selskapet var erstatningsansvarlig for tap av matvarer. Nemnda kom til at det verken var mulig eller hensiktsmessig å legge utkoblingen til et annet tidsrom, og at nattestid fremsto som den løsningen som medførte minst ulempe for kundene. Nemnda la også vekt på at klager var varslet og hadde mulighet til å treffe forholdsregler. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. Vissi AS be

Saken gjaldt uenighet om nettselskapets erstatningsansvar for kostnader til reparasjon av varmepumpe og økt strømforbruk som følge av jordfeil. Nemnda kom til at jordfeilen hadde oppstått i en annen kundes anlegg, og at forholdet derfor ikke utgjorde en mangel ved nettselskapets ytelse. Nemnda kom videre til at hver anleggseier står nærmest til å sørge for egnet vern av egen elektrisk installasjon. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. Midtnett AS benytter Fornybar Norges

Saken gjaldt uenighet om nettselskapets erstatningsansvar for skade som oppstod på to sirkulasjonspumper etter et strømbrudd. Nemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort at strømbruddet avvek fra det som måtte anses som en påregnelig del av strømleveransen, og at det derfor ikke forelå en mangel. Nemnda kom videre til at det heller ikke var sannsynliggjort tilstrekkelig årsakssammenheng mellom strømbruddet og skaden på pumpene. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. Ten

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt etter en uriktig og misvisende faktura, og om selskapet var forpliktet til å kreditere fakturaen og utstede en ny. Nemnda kom til at fakturaen ikke var tilstrekkelig rettvisende, ettersom den inneholdt motstridende betalingsopplysninger og ikke inkluderte strømstøtten for ett av målepunktene. Nemnda kom videre til at selskapet skulle ha kreditert den omtvistede fakturaen og utstedt en ny og korrekt faktura. Klager ble enstemmig