Saken gjaldt uenighet om avtalens prisvilkår, og om klager var bundet av en spotprisavtale eller kunne kreve avregning etter prisen hun ble forespeilet ved bestillingen. Nemnda kom til at informasjonen ved avtaleinngåelsen var uklar med hensyn til både avtaletype og prisvilkår, og at denne uklarheten måtte gå ut over selskapet. Nemnda kom videre til at klager skulle avregnes etter en maksimalpris på 137,71 øre/kWh, og at hun hadde krav på tilbakeføring av eventuelle merkostna

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det ikke var dokumentert at prisøkningene som lå til grunn for faktureringen var varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Prisendringene kunne derfor ikke legges til grunn for faktureringen i den aktuelle perioden. Nemnda fant i mangel av andre holdepunkter at klager skulle faktureres som om hun sto på en spotprisavtale i den aktuelle perioden fra november 2022 og

Saken gjaldt uenighet om utbetaling av strømstøtte i fristrømavtale. Klager krevde utbetalt strømstøtte som selskapet hadde holdt tilbake med henvisning til at han mottok gratis strøm etter en fristrømavtale. Nemnda kom til at retten til strømstøtte følger direkte av strømstønadsloven og tilfaller nettkunden uavhengig av vilkårene i kraftleveringsavtalen. Selskapet hadde derfor ikke rettslig grunnlag for å holde strømstøtten tilbake. Klager ble enstemmig gitt medhold. Dala

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt etter at kraftleverandøren hadde overført klager fra avtaleproduktet «Basisafe» til «Trygg Bedrift». Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at klager var varslet om produktendringen i samsvar med avtalevilkårene, og at overføringen derfor ikke hadde gyldig rettslig grunnlag. Nemnda fant videre at klager skulle stilles som om det opprinnelige avtaleproduktet fortsatt gjaldt i den omtvistede perioden, og hadde derf

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for kraft levert under variabel kraftavtale, og om klager kunne kreve å bli fakturert etter spotvilkår for perioden januar 2022 til januar 2023. Nemnda kom til at klagen kunne realitetsbehandles, men fant at det mellom partene var inngått og løpende gjennomført variabelavtaler for de aktuelle målepunktene. Nemnda fant videre at det ikke forelå grunnlag for å sette til side avtaleforholdet eller stille klager som om organisasjone

Saken gjaldt uenighet om beregning av gebyr for førtidig oppsigelse av en tidsavgrenset fastprisavtale. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort grunnlaget for beregningen av bruddgebyret, særlig knyttet til restvolumet, og at den bevismessige usikkerheten måtte gå utover selskapet. Nemnda kom samtidig til at det ikke var påvist feil ved beregningsmetoden eller prisfastsettelsen for øvrig. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Rauma Energi AS benytter Forn

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt etter opphør av prisgaranti i en forvaltningsavtale. Nemnda kom til at det ikke fulgte av avtalevilkårene at prisgarantien opphørte etter ett år, og at det heller ikke var dokumentert at klager ble varslet om bortfall av pristaket. Nemnda la til grunn at prisgarantien gjaldt for hele avtaleperioden, og at klager derfor ikke var betalingspliktig for krav som oversteg pristaket. Klager ble enstemmig gitt medhold. Kilden Kraft AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for tilleggstjenester. Nemnda kom til at det ikke var dokumentert at klager hadde samtykket til de omtvistede tilleggstjenestene, og at klager derfor ikke var betalingspliktig for disse. Nemnda la videre til grunn at klagers krav på tilbakeføring var begrenset av foreldelsesreglene. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om betalingsplikt

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger med tillegg av forsinkelsesrente, mens mindretall

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale krav med grunnlag i avtale om prisbinding, og om angrerett var utøvd rettidig. Nemnda fant at selskapet hadde sannsynliggjort at opplysninger om angrerett ble gitt klager per e-post den 28. november 2022 og at denne oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven. Nemnda kom derfor til at angrefristen var utløpt da klager påberopte seg angreretten i slutten av januar 2023. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. NorgesEne

Saken gjaldt uenighet om klager var bundet av avtaleoverføring til nytt avtaleprodukt og om angrerett. Nemnda kom til at klager ikke var bundet av overføringen til variabelproduktet, og at klager hadde utøvd angreretten rettidig for den avtalen som gjaldt fra 1. januar 2023. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger i den omtvistede perioden, mens mindre

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse for flere kraftleveringsavtaler. Nemnda kom til at én av avtalene var angret for sent, mens angreretten for de øvrige avtalene var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger knyttet til de avtalene som var rettidig angret, mens mindretallet ikke kunne se at det fo

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at det ikke var godtgjort at selskapet hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Nemnda kom til at rettidig utøvelse av angreretten medførte at klager ikke hadde plikt til å betale det omtvistede bruddgebyret. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger for øvrig del

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i en bedriftsavtale. Nemnda kom til at klager måtte anses som forbruker, og at han ved å si opp avtalen innen angrefristen måtte anses å ha utøvd angreretten. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på å bli stilt som om angreretten ble utøvd rettidig, med bortfall av betalingsplikt og krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger, mens

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr ved førtidig oppsigelse av fastprisavtale. Nemnda kom til at selskapet hadde krav på erstatning etter standard kraftleveringsavtale § 5-1, og at det var sannsynliggjort at beregningen av frikjøpsbeløpet var i samsvar med avtalen. Nemnda la til grunn at klager var gjort kjent med at et avtalebrudd ville utløse bruddgebyr, og kom til at klager måtte bære risikoen for gebyrets størrelse ved å si opp avtalen uten å av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom til at det ikke var dokumentert at de prisendringene som lå til grunn for de omtvistede fakturaene var varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6, og at disse derfor ikke kunne gjøres gjeldende overfor klager. Ettersom nemnda ikke fant at det forelå dokumentasjon som gjorde det mulig å fastslå hva som var siste korrekt varslede pris, kom nemnda etter en konkret helhetsvurdering

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom til at en variabel prisstruktur i en avtale inngått under overtakelse av en fast eiendom var urimelig. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at praksis fra EU-domstolen ikke utelukket at avtalens variable prisstruktur ble erstattet av spotprisvilkår, og at klager hadde krav på å bli avregnet etter slike vilkår, slik klager krevde

Saken gjaldt uenighet om hvilket avtaleprodukt det var inngått avtale om for tre målere med samme kunde. Nemnda la til grunn at selskapet etter en fusjon uriktig hadde lagt til grunn at alle tre avtaleforhold var på variabelvilkår. For to av avtaleforholdene la nemnda til grunn at klager hadde krav på å bli avregnet etter spotprisvilkår. Nemnda la til grunn at klagers krav videre var begrenset av foreldelsesreglene, og at selskapet ved oppgjøret burde legge til grunn det guns

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for omtvistede krav. Klageren var overført fra et spotprodukt til et annet spotprodukt. Nemnda fant det ikke godtgjort at kravene til varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22 var fulgt av selskapet. Klager hadde derfor krav på å bli fakturert som om endringen ikke var gjennomført. Klager ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det

Sakene gjaldt uenighet om prisberegning i perioden 01.11.2023–07.11.2023. Klagerne hadde inngått spotpris-avtaler med selskapet. Etter konkursåpningen videreførte konkursboet leveransen i en viss periode. Nemnda la til grunn at fakturaprisen i denne perioden ikke var i samsvar med de avtalte spotpris-vilkårene. Klagerne ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft. Sakene gjelder uenighet

Saken gjaldt uenighet om overføring til variabelavtale. Klager inngikk en avtale om fastpris for et år, og ble ved utløpet av denne overført til en variabelavtale. Klager gjorde gjeldende angrerett. Nemnda kom til at angreretten var utøvd for sent, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda kom videre til at varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3 ved utløpet av avtalen ikke var fulgt, og at selskapet heller ikke hadde etterlevd standardavtalen § 6 om vesentlige avtalee