Sak: 23-650 Klage knyttet til frikjøp fra fastprisavtale – Lyse Dialog AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr ved førtidig oppsigelse av fastprisavtale. Nemnda kom til at selskapet hadde krav på erstatning etter standard kraftleveringsavtale § 5-1, og at det var sannsynliggjort at beregningen av frikjøpsbeløpet var i samsvar med avtalen. Nemnda la til grunn at klager var gjort kjent med at et avtalebrudd ville utløse bruddgebyr, og kom til at klager måtte bære risikoen for gebyrets størrelse ved å si opp avtalen uten å avvente nærmere beregning. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.

Lyse Dialog AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr ved førtidig oppsigelse av fastprisavtale.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 5-1.

Historikk:

30.06.2022 – Partene inngår fastprisavtale.

31.01.2023 – Klager sier opp avtalen og ber om å bli overført til en spotprisavtale.

14.02.2023 – Klager mottar faktura med bruddgebyr på kr 8 230.

01.06.2023 – Avtalt utløpsdato for fastprisavtalen.

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyr på kr 8 230 og krever en forholdsmessig reduksjon.

Partenes anførsler:

Klager bestrider plikten til betale bruddgebyret som selskapet krever på kr 8 230. Klager mener beløpet ikke samsvarer med det han ble forespeilet av selskapet før oppsigelsen. Han hevder at han fikk oppgitt et bruddgebyr på kr 500. Klager mener at det ikke foreligger grunnlag for å kreve et gebyr som avviker så stort fra opprinnelig kommunisert gebyr.

Klager viser til at han ikke har fått opplyst grunnlaget for beregningen av bruddgebyret og at selskapet ikke har gitt ham mulighet til å sette seg inn i beregningsgrunnlaget. Klager mener at det påligger selskapet å opplyse tydelig om dette.

Klager har fremsatt et tilbud om betaling av bruddgebyr med kr 2 000.

Lyse Dialog AS opprettholder sitt krav på bruddgebyr og viser til avtalen. Selskapet mener at kunden har betalingsplikt for gebyret fordi avtalen ble sagt opp før avtalt utløpstidspunkt. Selskapet hevder at klager ved flere anledninger har fått opplyst at bruddgebyret beregnes konkret, men at det vil være minimum kr 500. Selskapet viser til at beregningsmetoden er nærmere beskrevet på deres nettsider og i avtalevilkårene.

Selskapet viser til at det har vært villig til å redusere kravet til kr 5 085, eventuelt at klager fortsetter på avtalen ut bindingstiden.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale erstatning ved førtidig oppsigelse av fastprisavtale, såkalt «bruddgebyr» eller «frikjøpsbeløp». Tvisten gjelder kravets omfang.

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene fastprisavtale 30. juni 2022 etter klagers bestilling på selskapets nettsider. Fastprisavtalen hadde en bindingstid på 12 måneder. Klager forespurte ved flere anledninger gjennom avtaleperioden om pris for å bytte avtale. Klager sa opp avtalen etter syv måneder, 31. januar 2023 og ba om å bli overført på spotprisavtale.

Etter standard kraftleveringsavtale § 5-1 kan kraftleverandøren ved oppsigelse av en tidsavgrenset fastprisavtale kreve at kunden betaler erstatning dersom leverandøren lider økonomisk tap som følge av oppsigelsen. Erstatningen beregnes ved å legge til grunn differansen mellom den avtalte prisen og et gjennomsnitt av fremtidsprisen på Nasdaq for de gjenværende månedene av kontrakten. Kraftleverandøren kan kreve at kunden betaler denne differansen multiplisert med antall kWh som det forventes at kunden, basert på anleggets historiske forbruk, vil benytte ut avtaletiden.

Klager spurte 31. oktober 2022 selskapet om hva kostnaden for å bryte avtalen på daværende tidspunkt ville være ved overføring til spotprisavtale. Selskapet oppga 15. november 2022 et frikjøpsbeløp på kr 500 hvis han brøt avtalen samme dag, noe klager takket nei til.

Klager henvendte seg til selskapet på nytt 11. januar 2023 med spørsmål om overføring til spotprisavtale. Selskapet besvarte dette blant annet med følgende:

“Ønsker du å avslutte fastprisavtalen din og bytte over til spot kan du gi meg beskjed, så ordner vi det. Det vil koste minimum 500 kr å gå ut av en fastprisavtale før tiden, om det blir kun 500 kr eller mer må backoffice beregne når avtalen evt avsluttes, er avhengig av hva markedets futurepriser ligger på.”

Klager spurte etter dette om kostnadsfri overføring til spotprisavtale, noe selskapet avslo. Selskapet tilbød seg å beregne pris for frikjøp dersom han ønsket dette. Det takket klager nei til og ba om å få beholde fastprisavtalen.

Klager spurte selskapet på nytt 30. januar 2023 hva kostnaden ville være for å bryte avtalen. Selskapet svarte da at det ville ta kontakt med ham så snart det har beregnet kostnaden. Dagen etter, 31. januar 2023, ba klager selskapet om å bryte avtalen og overføre ham til spotpris. Selskapet hadde da ikke utarbeidet og presentert sin beregning for klager.

Slik saken er opplyst, finner nemnda det klart at selskapet har rett på erstatning med grunnlag i standardavtalen § 5-1. At selskapet har krav på slik erstatning, er ikke bestridt av klager. Klager har derimot bestridt selskapets beregning av kravet. Spørsmålet er derfor om selskapet har gått korrekt frem ved beregningen av frikjøpsbeløpet.

Formålet bak erstatningsregelen i § 5-1 er å kompensere selskapet for det økonomiske tap som selskapet lider som følge av at fastprisavtalen ikke blir gjennomført som forutsatt. Erstatningen skal stille selskapet i samme posisjon som om kunden forble i avtalen ut avtaletiden. I den konkrete avtalen mellom partene fremgår følgende:

“Kunder gis imidlertid anledning til frikjøp fra sin avtaleforpliktelse ved å betale et frikjøpsbeløp. Frikjøpsbeløpet fastsettes til Lyse sitt tap ved at avtalen ikke gjennomføres ut avtaleperioden. Minimumsbeløp for frikjøp er uansett kr 500,-, dette for å dekke kostnad for behandling av frikjøp av avtale. Dette særskilte vilkåret er i tillegg til § 5-1 i Standard kraftleveringsavtale.”

En samlet nemnd er enig i at selskapet har sannsynliggjort at beregningen som selskapet har foretatt, er i samsvar med standardavtalen § 5-1. Nemnda legger videre til grunn at klager ved flere anledninger ble informert om at et avtalebrudd ville utløse et bruddgebyr, hvor kr 500 var angitt som et minimumsbeløp, selv om det naturligvis foreligger et betydelig avvik mellom det opplyste minimumsbeløpet og det endelig beregnede beløpet. Etter nemndas syn må imidlertid klagers valg om å be om overgang til spotprisavtale uten å avvente det konkrete kostnadsestimatet for bruddgebyret, få den konsekvens at klager bærer risikoen for gebyrets størrelse. På denne bakgrunn finner nemnda enstemmig at klager ikke bør gis medhold.

Klager har etterspurt en nærmere forklaring på hvordan beløpet beregnes. Nemnda er enig i at forbrukerhensyn tilsier at parameterne for beregningen av tapet bør opplyses om i vilkårene eller fremkomme på en tydelig måte. Dette får imidlertid ikke betydning for betalingsplikten.

Nemnda bemerker avslutningsvis at selskapet underveis har tilbudt klager å løse seg fra avtalen mot et redusert frikjøpsbeløp på kr 5 085, eller ved å gjeninntre i fastprisavtalen på opprinnelige vilkår. Nemnda legger til grunn at dette tilbudet ikke følger av noen rettslig forpliktelse for selskapet, og er fremsatt på frivillig grunnlag som et minnelig tiltak.

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 17. februar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.