Sakene gjaldt uenighet om klagernes betalingsplikt for produktet «SmartSpot». Nemnda tok klagene til realitetsbehandling selv om innklagede hadde innstilt sin virksomhet som kraftleverandør og var tatt under konkursbehandling. Nemnda kom til at klagerne i to av sakene ikke hadde samtykket til produktendringen, og at faktureringen av disse klagerne var uriktig. I den tredje saken la nemnda til grunn at klager hadde samtykket i produktendringen, og mente faktureringen av klager

Sakene gjaldt uenighet om prisberegning i perioden 01.11.2023–07.11.2023. Klagerne hadde inngått spotpris-avtaler med selskapet. Etter konkursåpningen videreførte konkursboet leveransen i en viss periode. Nemnda la til grunn at fakturaprisen i denne perioden ikke var i samsvar med de avtalte spotpris-vilkårene. Klagerne ble enstemmig gitt medhold.   Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.     Sakene gjelder uenighet

Saken gjaldt uenighet om overføring til variabelavtale. Klager inngikk en avtale om fastpris for et år, og ble ved utløpet av denne overført til en variabelavtale. Klager gjorde gjeldende angrerett. Nemnda kom til at angreretten var utøvd for sent, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda kom videre til at varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3 ved utløpet av avtalen ikke var fulgt, og at selskapet heller ikke hadde etterlevd standardavtalen § 6 om vesentlige avtalee

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av pristak

Saken gjaldt uenighet om erstatning for kostnader knyttet til tilleggsutstyr. Klager hevder han fikk opplyst at en tilleggstjeneste inneholdt smartfunksjonalitet for styring av elbillading. Når tjenesten ikke gjorde det, men kun innebar sanntidsmåling av forbruk, krevde klager erstatning for nødvendig utstyr til å etablere smartfunksjonaliteten.  Nemnda la til grunn at det forelå en mangel, men mente at klager burde bære halvparten av tapet selv. Klager ble enstemmig gitt del

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom til at klager ikke hadde angrerett ettersom lengstefristen utvilsomt var utløpt. Nemnda la videre til grunn etter en konkret vurdering at selskapet hadde godtgjort at det hadde varslet prisendringene i variabelavtalen i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.     Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelde

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bestridt faktura. Klager hevdet at faktureringen for januar 2023 i variabelavtale måtte være uriktig. Nemnda kom til at det ikke var godtgjort at selskapet hadde varslet det prisnivået som ble gjort gjeldende i variabelavtalen for faktureringsperioden, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. I mangel av andre holdepunkter for riktig prisnivå, kom nemnda til at klager burde faktureres på...

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda la til grunn klagers fremstilling om at avtalen var inngått med ham som fysisk person og ikke hans aksjeselskap, og kom til at klagers hadde klagerett og at angrerettloven fikk anvendelse. Nemnda la til grunn at klager hadde utvidet angrefrist som følge av at selskapet ikke hadde oppfylt opplysningsplikten i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klagers leverandørbytte måtte anses som utøvelse av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for sluttavregning. Det var gjennomført en rekke vilkårsendringer i klagers avtale i strid med standardavtalen § 6. Da klager avsluttet avtaleforholdet, fremsatte selskapet en rekke suksessive sluttavregninger på ulike beløp, som fremsto som uoversiktlige og lite kontrollerbare. Nemnda konkluderte med at kravet som bygget på endelig sluttavregning burde frafalles av selskapet. Klager ble enstemmig gitt medhold.   Agva Kraft AS b

Saken gjaldt uenighet om det var inngått bindende avtale om fastpris. Klager, som sto på en ettårig fastprisavtale, ble varslet om at han ved utløpet ville bli overført til en variabelavtale. Han bestilte ny fastprisavtale, men dette ble avslått av selskapet under henvisning til at tilbudet ikke gjaldt for klagers prisområde. En måned senere bestilte klager fastprisproduktet på nytt, og selskapet bekreftet at klager var overført til avtalen. Noen dager senere avslo selskapet

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale bruddgebyr og om klager har krav på tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Selskapet hadde ikke godtgjort at det hadde oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, slik at angreretten ble ansett utøvd i tide. En samlet nemnd fant at dette medførte at klager var fritatt fra å betale bruddgebyr i avtalen. Klager ble gitt medhold under dissens om de øvrige rettsvirkningene av angrerettsu

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt klager er bundet av avtale om prisbinding inngått som del av tilleggstjeneste til en kraftleveringsavtale. Nemnda kom til at klagers oppsigelse av avtaleforholdet som ledd i leverandørbytte måtte anses som en utøvelse av angrerett. Leverandørbyttet skjedde innenfor den utvidete angrefristen i prisbindingsavtalen. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningen av angrerettsutøvelsen.   NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkont

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda kom til at den ikke hadde kompetanse til å behandle klagen, ettersom klager ikke var forbruker.  Saken ble enstemmig avvist.    Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr.       Regelverk: Nemndsavtalen (2016) pkt. 1.4.       Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret på kr 3000.       Partenes anførsler:  

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom under dissens til at det ikke kunne legges til grunn at strømavtale på variabelvilkår ble inngått med bindende virkning i forbindelse med overtakelse av ny bolig. Klager ble gitt medhold under dissens.     Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Nemnda kom under noe tvil til at selskapet i en etterfølgende leveringsbekreftelse ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Klagers angrerett var derfor utøvd i tide, jf, angrerettloven § 21 fjerde ledd. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene.       Talkmore Strøm AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.   

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for faktura for november og desember 2022. Avtalen var inngått med klagers enkeltmannsforetak og gjaldt kraftleveranse til klagers bolig. Selv om avtalen var en bedriftsavtale inngått med klagers enkeltmannsforetak, kom nemnda derfor til at klager var å anse som forbruker, slik at nemnda hadde kompetanse til å behandle klagen. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde fulgt prisvarslingsreglene i standard kraftleveringsavtale. Ette

Saken gjaldt uenighet om klagers tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Selskapet godtgjorde ikke at det hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, slik at klager hadde utvidet angrefrist etter angrerettloven § 21 tredje ledd. Angreretten ble ansett utøvd innenfor den utvidete angrefristen. Nemnda kunne heller ikke se at oppstart av leveransen før utløpet av angrefristen fikk betydning for klagers rettigheter etter angrerettloven,

Saken gjaldt uenighet om klagers tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Selskapet godtgjorde ikke at det hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, slik at klager hadde utvidet angrefrist etter angrerettloven § 21 tredje ledd. Ettersom angrefristen utløp som utgangspunkt på en lørdag, ble utløpsdatoen etter § 6 forskjøvet til første påfølgende virkedag. Angreretten var utøvd på søndagen, og dermed innen denne utsatte fristen. Klage

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for restbeløp knyttet til underbalanse i avtale om «Strømkonto». Nemnda mente at ingen del av underbalansen var foreldet. Nemnda fant ikke grunnlag for å konkludere med at klager var i aktsom god tro om underbalansen. Med grunnlag i underbalansen som var oppstått i produktet, mente nemnda at klager hadde krav på å bli kreditert halvparten av underbalansen på mangelsgrunnlag. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.        Norge

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt det var avtalt prissikring mellom partene i desember 2022. Nemnda la til grunn at selskapets makspris utløp 31. mai 2022 og ikke fikk anvendelse for den omstridte fakturaterminen. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.   Fjordkraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.       Saken gjelder uenighet om det var avtalt prissikring mellom partene for desember 2022.      Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.       Histori

Saken gjaldt uenighet om klagers tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Nemnda kom til at innklagedes opplysninger om angreretten ikke var tilstrekkelige til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Angreretten ble ansett utøvd innenfor den utvidete angrefristen etter angrerettloven § 21 tredje ledd. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene.          Ved e-post av 02.02.2023 ble saken brakt inn for Elklagenemnda. Kraf

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda kom til at angreretten var utøvd innen fristen, som følge av at selskapet ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav a og h. Nemnda kom til at klager var fritatt fra å betale bruddgebyr. Nemndas flertall kom i tillegg til at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger i avtalen, med tillegg av forsinkelsesrenter. Klager ble gitt medhold under dissens om re