Saken gjaldt uenighet om beregning av gebyr for førtidig oppsigelse av en tidsavgrenset fastprisavtale. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort grunnlaget for beregningen av bruddgebyret, særlig knyttet til restvolumet, og at den bevismessige usikkerheten måtte gå utover selskapet. Nemnda kom samtidig til at det ikke var påvist feil ved beregningsmetoden eller prisfastsettelsen for øvrig. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Rauma Energi AS benytter Forn

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i en variabelavtale med grunnlag i angrerett og manglende prisvarsling. Nemnda kom til at klager ikke hadde utøvd angreretten i tide. Nemnda kom imidlertid til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at prisendringer etter 1. november 2022 var varslet i samsvar med prisopplysningsforskriften, og at slike prisøkninger derfor ikke kunne gjøres gjeldende overfor klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Kraftrike

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for tilleggstjenester. Nemnda kom til at det ikke var dokumentert at klager hadde samtykket til de omtvistede tilleggstjenestene, og at klager derfor ikke var betalingspliktig for disse. Nemnda la videre til grunn at klagers krav på tilbakeføring var begrenset av foreldelsesreglene. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om betalingsplikt

Saken gjaldt uenighet om hva slags avtaleprodukt partene hadde inngått avtale om, og om klager var forpliktet til å betale for tilleggstjenester. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at det var inngått avtale om variabelprodukt, og at klager måtte stilles som om han sto på spotprisavtale gjennom hele avtaleperioden. Nemnda kom videre til at det ikke var dokumentert at klager hadde samtykket til de omtvistede tilleggstjenestene, og at han derfor ikke var beta

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i en bedriftsavtale. Nemnda kom til at klager måtte anses som forbruker, og at han ved å si opp avtalen innen angrefristen måtte anses å ha utøvd angreretten. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på å bli stilt som om angreretten ble utøvd rettidig, med bortfall av betalingsplikt og krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger, mens

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for omtvistede krav. Klageren var overført fra et spotprodukt til et annet spotprodukt. Nemnda fant det ikke godtgjort at kravene til varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22 var fulgt av selskapet. Klager hadde derfor krav på å bli fakturert som om endringen ikke var gjennomført. Klager ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk. Nemnda la til grunn at standard nettleieavtale fra 2021 fikk anvendelse i saken. Nemnda kom til at klager måtte fritas for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk, etter at AMS-måler ikke hadde målt forbruk riktig, og klagers forbruk var stipulert for lavt i en toårsperiode. Nemnda la til grunn at avregningsforskriften § 6-14 innebar at klager bare kunne etterf

Sakene gjaldt uenighet om klagernes betalingsplikt for produktet «SmartSpot». Nemnda tok klagene til realitetsbehandling selv om innklagede hadde innstilt sin virksomhet som kraftleverandør og var tatt under konkursbehandling. Nemnda kom til at klagerne i to av sakene ikke hadde samtykket til produktendringen, og at faktureringen av disse klagerne var uriktig. I den tredje saken la nemnda til grunn at klager hadde samtykket i produktendringen, og mente faktureringen av klager

Sakene gjaldt uenighet om prisberegning i perioden 01.11.2023–07.11.2023. Klagerne hadde inngått spotpris-avtaler med selskapet. Etter konkursåpningen videreførte konkursboet leveransen i en viss periode. Nemnda la til grunn at fakturaprisen i denne perioden ikke var i samsvar med de avtalte spotpris-vilkårene. Klagerne ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft. Sakene gjelder uenighet

Saken gjaldt uenighet om overføring til variabelavtale. Klager inngikk en avtale om fastpris for et år, og ble ved utløpet av denne overført til en variabelavtale. Klager gjorde gjeldende angrerett. Nemnda kom til at angreretten var utøvd for sent, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda kom videre til at varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3 ved utløpet av avtalen ikke var fulgt, og at selskapet heller ikke hadde etterlevd standardavtalen § 6 om vesentlige avtalee

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av pristak

Saken gjaldt uenighet om erstatning for kostnader knyttet til tilleggsutstyr. Klager hevder han fikk opplyst at en tilleggstjeneste inneholdt smartfunksjonalitet for styring av elbillading. Når tjenesten ikke gjorde det, men kun innebar sanntidsmåling av forbruk, krevde klager erstatning for nødvendig utstyr til å etablere smartfunksjonaliteten. Nemnda la til grunn at det forelå en mangel, men mente at klager burde bære halvparten av tapet selv. Klager ble enstemmig gitt del

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom til at klager ikke hadde angrerett ettersom lengstefristen utvilsomt var utløpt. Nemnda la videre til grunn etter en konkret vurdering at selskapet hadde godtgjort at det hadde varslet prisendringene i variabelavtalen i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelde

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bestridt faktura. Klager hevdet at faktureringen for januar 2023 i variabelavtale måtte være uriktig. Nemnda kom til at det ikke var godtgjort at selskapet hadde varslet det prisnivået som ble gjort gjeldende i variabelavtalen for faktureringsperioden, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. I mangel av andre holdepunkter for riktig prisnivå, kom nemnda til at klager burde faktureres på...

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda la til grunn klagers fremstilling om at avtalen var inngått med ham som fysisk person og ikke hans aksjeselskap, og kom til at klagers hadde klagerett og at angrerettloven fikk anvendelse. Nemnda la til grunn at klager hadde utvidet angrefrist som følge av at selskapet ikke hadde oppfylt opplysningsplikten i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klagers leverandørbytte måtte anses som utøvelse av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for sluttavregning. Det var gjennomført en rekke vilkårsendringer i klagers avtale i strid med standardavtalen § 6. Da klager avsluttet avtaleforholdet, fremsatte selskapet en rekke suksessive sluttavregninger på ulike beløp, som fremsto som uoversiktlige og lite kontrollerbare. Nemnda konkluderte med at kravet som bygget på endelig sluttavregning burde frafalles av selskapet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Agva Kraft AS b

Saken gjaldt uenighet om det var inngått bindende avtale om fastpris. Klager, som sto på en ettårig fastprisavtale, ble varslet om at han ved utløpet ville bli overført til en variabelavtale. Han bestilte ny fastprisavtale, men dette ble avslått av selskapet under henvisning til at tilbudet ikke gjaldt for klagers prisområde. En måned senere bestilte klager fastprisproduktet på nytt, og selskapet bekreftet at klager var overført til avtalen. Noen dager senere avslo selskapet

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale bruddgebyr og om klager har krav på tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Selskapet hadde ikke godtgjort at det hadde oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, slik at angreretten ble ansett utøvd i tide. En samlet nemnd fant at dette medførte at klager var fritatt fra å betale bruddgebyr i avtalen. Klager ble gitt medhold under dissens om de øvrige rettsvirkningene av angrerettsu

Saken gjaldt uenighet om hvorvidt klager er bundet av avtale om prisbinding inngått som del av tilleggstjeneste til en kraftleveringsavtale. Nemnda kom til at klagers oppsigelse av avtaleforholdet som ledd i leverandørbytte måtte anses som en utøvelse av angrerett. Leverandørbyttet skjedde innenfor den utvidete angrefristen i prisbindingsavtalen. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningen av angrerettsutøvelsen. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkont

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda kom til at den ikke hadde kompetanse til å behandle klagen, ettersom klager ikke var forbruker.  Saken ble enstemmig avvist.   Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr.     Regelverk: Nemndsavtalen (2016) pkt. 1.4.     Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret på kr 3000.     Partenes anførsler:  

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom under dissens til at det ikke kunne legges til grunn at strømavtale på variabelvilkår ble inngått med bindende virkning i forbindelse med overtakelse av ny bolig. Klager ble gitt medhold under dissens.    Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale.  Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Nemnda kom under noe tvil til at selskapet i en etterfølgende leveringsbekreftelse ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Klagers angrerett var derfor utøvd i tide, jf, angrerettloven § 21 fjerde ledd. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene.     Talkmore Strøm AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.