top of page

Sak: 23-480 Klage knyttet til angrerett – Smart Energi AS

  • for 19 timer siden
  • 6 min lesing

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale bruddgebyr og om klager har krav på tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Selskapet hadde ikke godtgjort at det hadde oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, slik at angreretten ble ansett utøvd i tide. En samlet nemnd fant at dette medførte at klager var fritatt fra å betale bruddgebyr i avtalen. Klager ble gitt medhold under dissens om de øvrige rettsvirkningene av angrerettsutøvelsen. 


NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

 

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale bruddgebyr og om klager har krav på tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. 

 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4 og 5-1. 

 

Historikk: 

11.06.2022 – Partene inngår en tidsavgrenset fastprisavtale. 

03.02.2023 – Klager påberoper seg utvidet angrerett, avslutter avtalen før utløpt bindingstid. 

01.06.2023 – Avtalt utløp for fastprisavtalen. 

 

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen. Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret på kr 1000. 

 

Partenes anførsler: 

 

Klager bestrider å ha plikt til å betale bruddgebyr og for sitt kraftforbruk i avtaleperioden med grunnlag i at selskapet har misligholdt opplysningsplikten om angrerett. Klager viser til at selskapet ikke meddelte angrerettopplysninger eller angreskjema på varig medium ved avtaleinngåelsen, men gjennom hyperlenke. Hun peker på at lenken dessuten var ustabil. 

 

Klager hevder at hun har hatt en utvidet angrerett i behold som følge av at hun ikke har mottatt tilstrekkelig informasjon om angreretten. Hun krever fullstendig tilbakeføring av samtlige innbetalinger i avtalen. 

 

Smart Energi AS bestrider klagers krav og fastholder bruddgebyret. Selskapet hevder at klagers angrefrist er oversittet fordi selskapet ga klager de opplysninger som det skulle da avtalen ble inngått. Det hevder at det har gitt kunden løpende informasjon om avtalen, herunder om angreretten. Selskapet opplyser at lenken fører til et angreskjema i PDF-format. 

 

Selskapet hevder at klager plikter å betale bruddgebyret som følge av førtidig oppsigelse. 

 

 

 

 

 

Nemnda ser slik på saken: 

 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr og om tilbakebetalingskrav 

med grunnlag i angrerettutøvelse. Hovedspørsmålet er om klager hadde sin angrerett i behold da den ble gjort gjeldende, og om klager i så fall har rett til å bli fritatt for bruddgebyr samt til å få tilbakeført de betalinger som klager har foretatt under avtalen. 

 

Slik saken er opplyst, inngikk partene 11. juni 2022 en ettårig fastprisavtale om kraftleveranse til klagers bolig. Om lag fire måneder før avtaleperiodens utløp – 3. februar 2023 – gjorde klager gjeldende angrerett i avtalen. Selskapet har hevdet at klager utøvde angreretten utenfor angrefristen, ettersom det ikke har vært grunnlag for en utvidet angrefrist i saken. 

 

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager etter den dagen da avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen første virkedag 14 dager etter den dagen da slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager etter dagen da avtalen ble inngått. 

 

Det er på det rene at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtalen ble inngått. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Smart Energi AS ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. 

 

Angrerettloven § 8 bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke angreretten, se blant annet EU-domstolens dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

 

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble endret fra 01.10.2023, ved at det uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om endringen viser nemnda til samlevedtak i sak 23-056 mfl. 

 

Spørsmålet blir om Smart Energi AS på en klar og forståelig måte ga klager opplysninger om at det forelå angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å bruke den. Partene har fremlagt utklipp av bestillingsbekreftelsen klager fikk på e-post etter avtaleinngåelsen, der det var inntatt en hyperlenke kalt «Vilkår og angrerettskjema finner du her». 

 

Nemnda kan ikke se at selskapet ved dette kan sies å ha gitt klager noen uttrykkelig informasjon om klagers angrerett. I den grad et klikk på hyperlenken tilknyttet «angreretten» faktisk ville ha ført til opplysninger om angreretten, kan ikke nemnda se at det er godtgjort at dette på en klar og forståelig måte ville gitt klager opplysninger om angreretten og hvordan den utøves. Nemnda tilføyer at det heller ikke er ført dokumentasjon for hvilken informasjon hyperlenken førte til ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 7. Nemnda viser til sitt syn i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 om bruk av hyperlenker for å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.  

 

Det er ingen holdepunkter i saken for at selskapet på noe senere tidspunkt oppfylte opplysningsplikten og dermed utløste angrefristen. Ettersom angrefristen i avtalen derfor ikke var utløpt, ble klagers erklæring om angrerett 3. februar fremsatt i tide. 

 

Når det gjelder rettsvirkningene av at angreretten var utøvd, viser en samlet nemnd til at klager ved det er løst fra avtalen, jf. angrerettloven § 23. Klager har derfor ikke plikt til å betale bruddgebyret. Når det gjelder de øvrige rettsvirkningene av at angreretten er utøvd, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. 

 

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der. 

 

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den grad det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager likevel krav på å få tilbake også dette, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 og flertallets begrunnelse i sak 23-056 m.fl.   

 

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, som dette mindretallet slutter seg til.   

 

I samsvar med flertallets begrunnelse, er nemndas konklusjon at klager gis medhold. 

 

Avgjørelsen er avsagt under dissens om de øvrige rettsvirkningene av angrerettsutøvelsen. 

 

 

VEDTAK 

 

Klager gis medhold. 


Oslo, 16. desember 2024 


Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. 

Siste innlegg

Se alle

Kommentarer


bottom of page