Sak: 23-495 Klage knyttet til avtaleinngåelse – Helgeland Kraft Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om det var inngått bindende avtale om fastpris. Klager, som sto på en ettårig fastprisavtale, ble varslet om at han ved utløpet ville bli overført til en variabelavtale. Han bestilte ny fastprisavtale, men dette ble avslått av selskapet under henvisning til at tilbudet ikke gjaldt for klagers prisområde. En måned senere bestilte klager fastprisproduktet på nytt, og selskapet bekreftet at klager var overført til avtalen. Noen dager senere avslo selskapet klagers bestilling på nytt. Nemnda kom under noe tvil til at bestillingen var bekreftet av selskapet, slik at klager hadde krav på å bli avregnet etter fastprisvilkårene, fremfor etter variabelvilkårene. Klager ble enstemmig gitt medhold. 

Helgeland Kraft Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om det er inngått bindende avtale om fastpris. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 5-3 og 6. 

Historikk: 

10.10.2021 – Partene inngår avtale om produktet «WebStrøm». 

07.12.2021 – Klager bytter til fastprisproduktet «Fastpris 1 år». 

23.11.2022 – Selskapet varsler klager om utløp av gjeldende fastprisavtale. Klager bestiller samme fastprisprodukt på nytt via Elskling.no. Selskapet avviser bestillingen. 

07.12.2022 – Gjeldende fastprisavtale utløper. Klager overføres til variabelproduktet «Variabel Kraft». 

26.12.2023 – Klager legger inn ny bestilling på fastprisproduktet. 

02.01.2023 – Bestilling avvises. 

30.01.2023 – Klager legger inn ny bestilling på fastprisproduktet. Bestilling avvises. 

06.02.2023 – Klager legger inn ny bestilling på fastprisproduktet. Bestilling avvises. 

07.02.2023 – Klager legger inn ny bestilling på fastprisproduktet. Bestilling avvises. 

24.02.2023 – Klager bytter kraftleverandør. 

Krav: Klager krever å bli stilt som om fastprisavtale ble inngått og krever dekket  

differansen mellom det han ville betalt etter fastprisavtalen og hans faktiske kraftutgifter. 

Partenes anførsler: 

Klager fastholder at det ble inngått fastprisavtale, og han hevder at han ikke har betalingsplikt for selskapets krav så langt de overstiger det han ville betalt etter fastprisavtalen. 

Han erkjenner at han ble varslet om overgangen til variabelavtalen, men hevder han uansett ikke har blitt varslet om hvilke priser som har vært gjeldende etter avtalen. 

Helgeland Kraft Strøm AS opprettholder sine krav og tilbakeviser at klager har rett til å 

bli stilt som om ny fastprisavtale ble inngått. Selskapet viser til at det sluttet å tilby fastprisavtaler i klagers prisområde (NO1) høsten 2022 og at tilbudet kun gjaldt prisområdet NO3. Selskapet hevder at dette fremgikk tilstrekkelig klart på deres nettsider og i bestillingsskjemaet. 

Selskapet viser til at klager ble orientert om fastprisavtalens utløp og overgangen til 

variabelavtalen. Det peker videre på at klagers etterfølgende bestillinger av fastprisavtalen ble 

avslått og at han ble informert om at avtaleinngåelsene ikke var gyldige. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om klager kan kreve å bli stilt som om fastprisavtale ble inngått, slik at han har krav på å få tilbakeført merkostnadene i variabelavtalen. 

Slik saken er opplyst har klager vært strømkunde hos Helgeland Kraft Strøm AS siden 10. oktober 2021. Han bestilte 7. desember 2021 fastprisavtalen «Fastpris 1 år». Slik denne tidsbegrensede fastprisavtalen var lagt opp, skulle klager etter avtalens utløp 6. desember 2022 overføres til variabelproduktet «Variabel Kraft» etter forutgående varsel.  

Samme dag som klager mottok varsel om overføring til variabelproduktet, 23. november 2022, la klager inn en ny bestilling på fastprisproduktet gjennom Elskling.no. Denne bestillingen ble avvist av selskapet samme dag, ved e-post med følgende tekst: 

«Hei [klager], Viser til strømavtalen du har bestilt via Elsklingen.no, Vi kan dessverre ikke tilby deg denne avtalen da vi bare tilbyr fastpris til kunder i Nord-Norge. Mvh Helgeland Kraft Strøm AS» 

Det ble derfor ikke inngått bindende avtale denne dagen. Klager ble etter dette overført til variabelprisavtalen fra 6. desember 2022. 

Den 26. desember 2022, la klager inn ny bestilling på fastprisavtalen. Klager har opplyst at han mottok en bekreftelse på bestillingen og at han tilsynelatende sto oppført på avtalen inntil han mottok ny kansellering fra selskapet 2. januar 2023. Bekreftelsen hadde slik ordlyd: 

«Hei [klager], 

Din strømavtale har nå blitt endret til Fastpris 2 år på måler xx ([måleradresse]).» 

På morgenen den 2. januar 2023 sendte selskapet klager så følgende e-post: 

«Hei [klager], 

Viser til din bestilling av Fastpris 2 år. Denne avtalen tilbys kun til husholdningskunder i Nord-Norge og kan derfor ikke leveres til din adresse. Bestillingen er derfor kansellert.» 

Spørsmålet er dermed om klager har rett på en ny fastprisperiode med grunnlag i at det ble inngått bindende avtale 26. desember 2022. 

Det alminnelige utgangspunktet er at en bindende avtale anses inngått dersom et tilbud møtes med en rettidig og samsvarende aksept. I utgangspunktet var e-posten fra Helgeland Kraft den 26. desember 2022 formulert på en måte som ga grunn til å tro at bindende avtale var inngått, og som samlet sett fremstår som en klar bekreftelse på klagers bestilling av fastprisavtalen.  

Nemnda påpeker likevel at da klager sendte bestillingen 26. desember 2022, hadde han en måneds tid i forveien fått avslag på en tilsvarende bestilling, der begrunnelsen var at selskapet ikke tilbød den aktuelle fastprisavtalen til kunder på hans adresse. Bekreftelsen han fikk 26. desember 2022 fremsto i tillegg som en automatisert melding. Første påfølgende virkedag etter nyttår fikk klager deretter det samme avslaget som han hadde fått i november 2022. 

Ved avgjørelsen av saken har nemnda vært i tvil. Nemnda har i sin praksis åpnet for at et kraftselskap kan avslå en bestilling på kraft dersom bestillingen avslås, jf. re integra-regelen med grunnlag i avtaleloven § 39 andre punktum. Forutsetningen for dette er at motparten ikke har innrettet seg, og det foreligger særlige grunner, jf. Rt-2012-1904 og HR-2017-1782-A. De to momentene er utslag av en interesseavveining med en slik indre sammenheng at de i noen utstrekning må ses i sammenheng ved den endelige vurderingen, jf. 2012-dommen. I dette tilfellet opplyste e-posten 26. desember 2022 at klager var overført til fastprisavtalen, og den hadde dermed et innhold som tilsa at klager kunne innrette seg etter den. Selv om tiden som gikk frem til 2. januar 2023 var kort og dekket en del helligdager, påpeker nemnda videre at det er selskapet som må bære risikoen for de forventninger selskapets bekreftelsesmeldinger skaper. Under noe tvil mener nemnda derfor at det ble inngått en bindende avtale mellom partene ved bestillingen 26. desember 2022 som selskapet ikke kunne gå fra.  

Selskapet har vist til at forbeholdet om at fastpristilbudet bare gjaldt kunder i Nord-Norge fremgikk av selskapets nettsider og bestillingsløsninger. Dette er imidlertid ikke nærmere godtgjort for nemnda som ledd i saken. Nemnda kan derfor ikke legge dette til grunn. Nemnda legger heller ikke vekt på at klager i ettertid sendte bestillinger til selskapet som ble avslått i tur og orden med samme begrunnelse, siden den tidligere bestillingen ble bekreftet. 

Klager har dermed krav på å bli avregnet i samsvar med vilkårene i fastprisavtalen, slik at han har krav på å få tilbakeført de merkostnader han har hatt under variabelavtalen. 

Med det syn nemnda har, er det ikke nødvendig å ta stilling til i hvilken grad selskapet har varslet prisendringer i variabelavtalen korrekt, jf. standard kraftleveringsavtale § 6. 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

 VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 16. desember 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.