Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag knyttet til målerbytte samt klagers betalingsplikt for kontrollavlesningsgebyr. Nemndas flertall kom til at klagers manglende medvirkning til skifte av strømmåler var et vesentlig kontraktsbrudd, når den strømmåleren som skulle installeres var uten kommunikasjonsmodul. Flertallet kom videre til at ingen av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum fikk anvendelse, og at kravene til varsling i samme bestemmelse andre ledd var oppfylt. Det forelå derfor stengningsgrunnlag. Nemnda kom til at klager pliktet å betale kontrollavlesningsgebyr når AMS-måler ikke var installert. Klager ble ikke gitt medhold under dissens. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag knyttet til målerbytte, samt plikt til å betale kontrollavlesningsgebyr. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1 og 7. Historikk: 23.02.2024 – Klager mottar varsel om utsending av brev om målerbytte. 02.04.2024 – Klager mottar siste varsel om stenging som følge av manglende målerbytte. Krav: Klager krever seg fritatt for målerbytte og bestrider betalingsplikt for kontrollavlesningsgebyr. Partenes anførsler: Klager motsetter seg installasjon av AMS-måler, også uten aktivert kommunikasjonsenhet, og krever å beholde den gamle måleren. Han hevder nettselskapet ikke har plikt til å installere strømmåleren dersom installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for forbrukeren, jf. avregningsforskriften § 4-1 bokstav b. Han viser videre til at det uansett ikke vil foreligge stengingsgrunnlag dersom stengingen medfører fare for liv og helse. Klager mener at unntaket får anvendelse og viser til innlevert dokumentasjon. Klager hevder at det ikke foreligger vesentlig kontraktsbrudd, ettersom alle betalingsforpliktelser er overholdt. Han bestrider plikt til å betale kontrollavlesningsgebyr, og krever det han har betalt tilbakeført. Elvia AS bestrider klagers anførsler og hevder at vilkårene for stenging er oppfylt. Selskapet hevder at klagers manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Det viser til at det har tatt hensyn til klagers fritak for måler med kommunikasjonsenhet, men hevder at klager ikke har rett til å beholde gammel måler eller bestemme hvilken måler som skal installeres. Selskapet viser til at fritaket ikke gjelder måleren i sin helhet. Selskapet hevder det har oppfylt kravene til stengingsprosedyre og mener stenging er berettiget. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag knyttet til målerbytte, samt klagers plikt til å betale gebyr knyttet til håndtering av manuelt avlest anlegg – såkalt kontrollavlesningsgebyr. Nemnda tar først stilling til om vilkårene for stenging er oppfylt. Helt sentralt ved denne vurderingen står spørsmålet om klager plikter å medvirke til bytte av måler. Det rettslige utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum er at nettselskapet kan avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Ved vurderingen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Hilde og Lima – viser til nemndas begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der nemnda la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Til klagers anførsel om at selskapet ikke har plikt til å installere strømmåleren i tilfeller der avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b får anvendelse, det vil si at «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker», viser flertallet til dommen punkt 1.3.1 avslutningsvis: "I tilfeller hvor unntaket i avregningsforskriften får anvendelse, vil Elvia AS ikke ha plikt til å installere en ordinær AMS. Det følger likevel ikke av dette at nettkunden slipper å ha strømmåler. I slike tilfeller må det installeres en annen type måler, f.eks. en måler uten kommunikasjonsenhet, eller treffes andre tiltak som forebygger ulempene." Selskapets stenging var som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte, når selskapet har imøtekommet klager ved å gi fritak for måler med kommunikasjonsenhet. Spørsmålet er om selskapets stengingsrett likevel er avskåret fordi et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a eller b får anvendelse. Flertallet ser først på unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse og viser til nemndas bemerkninger i sak 2023-0800 om forståelsen av unntaket. Klager har gjort gjeldende at det foreligger legeerklæring som fritar ham fra installasjon av AMS-måler med kommunikasjonsenhet. Flertallet bemerker i den forbindelse at under forbrukerkjøpsloven § 48 første ledd andre punktum bokstav a, er det virkningene av stengingen, ikke av den underliggende årsaken til stengingen, som er gjenstand for vurdering. Klagers anførsler i denne saken knytter seg som nevnt dels til den påberopte helsefaren ved installasjon av AMS-måler, ikke til selve stengingen. For øvrig mener flertallet at de virkninger som klager har vist til, og som mindretallet har drøftet mer inngående nedenfor, i all hovedsak utgjør vanlige virkninger av bortfall av strøm for en familie, og at det i dette tilfellet ikke foreligger noen mer ekstraordinært byrdefulle virkninger, slik bestemmelsen krever. At det bor barn i husstanden er etter flertallets syn i seg selv ikke tilstrekkelig. Grunnloven § 104 andre ledd tilsier ikke noen annen konklusjon her. Flertallet kan derfor ikke se at det er gjort gjeldende noen omstendigheter som tilsier at unntaket knyttet til liv og helse får anvendelse i saken. Flertallet kan heller ikke se at det foreligger andre forhold som medfører at selskapet er avskåret fra å stenge forsyningen til anlegget, jf. § 48 a første ledd andre punktum bokstav a eller b. Flertallet kan heller ikke se at det foreligger påviste mangler ved selskapets fremgangsmåte når det gjelder varsling av stengingen, se forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd. Flertallet mener derfor at vilkårene for stenging er oppfylt. Mindretallet – bestående av forbrukerrepresentant Norman – bemerker: Unntaket i bokstav a, knyttet til fare for liv eller helse, tar etter forarbeidene «sikte på mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i hans husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisitet blir stengt», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 148 og LB-2021-136295 (Elvia). Dette utgangspunktet må imidlertid nyanseres i lys av grunnlovfestingen av hensynet til barnets beste. Harald Benestad Anderssen skriver følgende om kriteriene “liv, helse” i Karnovs lovkommentar, note 6: “Er det barn i husstanden, skal det formodentlig lite til for at vilkåret skal anses oppfylt. Etter grunnlovfestingen av hensynet til barnets beste i 2014, se Grunnloven § 104 annet ledd, må hensynet til barnets oppvekstforhold og til å unngå helseplager for barna tillegges enda større vekt enn de opprinnelige forarbeidene til bestemmelsen forutsetter. Sml. Innst. 186 S (2013–2014) s. 30.” Klager har gjort gjeldende at stenging av strømmen vil føre til en rekke konsekvenser som vil ramme klagers barn i stor grad, både hva gjelder barnets oppvekstvilkår og helse/hygiene: “Det bor et barn (skoleelev) her, som er sistemann ut om morgenen og førstemann hjemme etter skolen. Alt skolearbeid foregår på nettbrett. Ang helse: Vi er 2 voksne, 1 barn samt 1 hund i husstanden. Uten strøm vil det bli umulig og holde huset rent (støvsugd, vasket) personlig hygiene vil lide da det vil være umulig og vaske seg, dusje og ta vare på prekære behov. 1 og snart 2 av beboere har/får snart menstruasjon, noe som tilsier at det perioden er personlig hygiene spesielt viktig. Vi har biovac og egen brønn som trenger strøm for og virke, samt ikke ta skade. Så her er det både betydelig helsefare, samt betydelig tingskade. Ellers er husstanden avhengig av strømmen for værdagslige gjøremål som og betale regninger, kontakt med samtlige offentlige/private etater da alt skjer elektronisk for tiden. Samt matlaging og familiære aktiviteter på kveldstid.” “Men viktigst av alt, det bor barn i husstanden, og den personlige hygienen er truet så strømmen må ikke kobles ifra.” I likhet med Benestad Anderssen mener mindretallet at hensynet til barnets beste, jf. Grl. § 104, tilsier at det skal lite til for at vilkåret i bokstav a må anses oppfylt når det er barn i husstanden. Se også lagmannsrettens vektlegging av hensynet til barnets beste, jf. Grl. § 104 og Barnekonvensjonen art. 3, i LB-2021-174401. Strøm er et nødvendighetsgode i dagens samfunn, og de konsekvenser klager har redegjort for i det ovenfor siterte, er etter mindretallets syn tilstrekkelig til at vilkåret må anses oppfylt. Klagers redegjørelse om risikoen for betydelig tingsskade, knyttet til avløpsanlegg og brønn, trekker også i retning av at unntaket i bokstav a er oppfylt. Elvia hadde følgelig ikke adgang til å stenge anlegget. Den samlede nemnda ser til slutt på spørsmålet om klager har betalingsplikt for kontrollavlesningsgebyret. Utgangspunktet etter forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer (kontrollforskriften) § 17-6, er at «[n]ettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden» som skal «reflektere kostnadene forbundet med tjenesten». Kontrollavlesningsgebyret skal dekke nettkundens andel av selskapets samlede tilleggskostnader knyttet til håndteringen av manuelt avleste anlegg i det aktuelle nettområdet. Nemnda viser for øvrig til Energiklagenemndas avgjørelse av 20. oktober 2022 i sak 2022/0897. Nemnda kan ikke se at det foreligger forhold som fritar klager fra det forskriftsfestede gebyret, all den tid klager ikke har installert fjernavlesbar måler i sitt anlegg. Klager har følgelig plikt til å betale kontrollavlesningsgebyret. Klagers krav om å bli fritatt fra gebyrplikten samt å få tilbakeført tidligere betalinger av gebyret, fører ikke frem. I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Astrid M. Hilde, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for gjenåpningsgebyr samt krav om erstatning på 2 000 kroner for ødelagte matvarer etter stengning med grunnlag i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Nemnda kom til at det var grunnlag for selskapet å kreve gjenåpningsgebyr etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd, ettersom vilkårene for dette var oppfylt etter § 48 a første til tredje ledd. Ettersom stengningen var rettmessig etter de samme bestemmelser, forelå det heller ikke ansvarsgrunnlag for erstatningskravet. Klager ble under dissens ikke gitt medhold. Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 5-1, 7 og 14. Historikk: 17.08.2023 – Klager mottar brev med varsel om stenging. 30.08.2023 – Klager mottar e-post med vedlagt varsel om stenging. 14.09.2023 – Klager sender e-post til Glitre Nett AS med innsigelser mot stenging. 18.09.2023 – Glitre Nett AS besvarer klagers e-post. 26.09.2023 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 26.10.2023 – Klager mottar bestridt faktura med gjenåpningsgebyr. Krav: Klager motsetter seg betalingsplikt for gjenåpningsgebyr på kr 3933 og krever erstatning på kr 2000 for ødelagte matvarer. Partenes anførsler: Klager mener stengingen av strømmen var urettmessig og at det ikke foreligger kontraktsbrudd fra hennes side. Hun mener unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a får anvendelse under henvisning til erklæring fra psykolog og psykiater. Hun viser til at selskapet ikke har besvart hennes innsigelser mot stengingen og at hun aldri mottok e-posten av 18. september 2023. Klager krever videre erstattet egenandelen på kr 2000 i forbindelse med forsikringssak for ødelagte matvarer. Klager mener selskapet ikke har hensyntatt hennes helsetilstand og viser til at denne har blitt betydelig forverret. Hun mener videre at selskapets saksbehandling er klanderverdig. Glitre Nett AS opprettholder krav om gjenåpningsgebyr. Selskapet hevder at stengingen var rettmessig med grunnlag i klagers mislighold av avtalen. Det viser til nettselskapets plikt til å installere AMS-måler og til Elvia-saken fra Borgarting lagmannsrett. Selskapet viser til at det ble sendt to varsel og gitt et utfyllende svar på klagers innsigelser i epost 18. september 2023. Selskapet viser videre til at gjenåpning av praktiske årsaker ikke lot seg gjøre før dagen etter stenging. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. I tillegg har klager krevd erstatning. Slik saken er opplyst for nemnda, mottok klager varsel om stenging av strømforsyningen til anlegget 17. august 2023. Varselet bygget på manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Varselet ble også vedlagt i e-post til klager av 30. august 2023. Den 26. september 2023 ble strømforsyningen stengt av selskapets representanter. Strømmen ble gjenåpnet dagen etter, som følge av at det ble inngått avtale om gjennomføring av målerbytte. Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2. Nemnda tar derfor først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd. Ved vurderingen av saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og representantene Iversen, Ingebrigtsen og Lima – vil bemerke: Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Borgarting lagmannsrett har i dom 3. november 2022 i LB-2021-136295 (Elvia) konkludert med at manglende medvirkning til målebytte, utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir stengingsrett, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Dommen ble anket til Høyesterett, men samtykke til ankebehandling ble ikke gitt etter tvisteloven § 30-4. Flertallet legger dette synet til grunn i saken. Klager har gjort gjeldende at stenging uansett ikke kunne skje som følge av at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, var oppfylt. Bestemmelsen angir alternative situasjoner der selskapet likevel ikke har stengningsrett til tross for at det som utgangspunkt er stengningsrett etter bestemmelsens første ledd første punktum: «[…] Stenging kan likevel ikke skje hvis det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse» Flertallet ser først på unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse. Dette unntaket skal forstås snevert, og etter forarbeidene tar unntaket «sikte på mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i hans husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisitet blir stengt», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 148 og LB-2021-136295 (Elvia). Vurderingen skal foretas konkret, der et moment vil være hvilke muligheter forbrukeren har til å unngå faren. Flertallet understreker at det er virkningene av stengingen, og ikke den underliggende årsaken til stengingen som er gjenstand for vurdering. Klager har påberopt at stenging vil medføre fare for henne og hennes to barns fysiske og psykiske helse. Hun har vist til erklæringer fra psykolog og psykiater, men uten at disse er fremlagt. Det forhold at det bor to barn i boligen, er etter nemndas syn ikke i seg selv tilstrekkelig til å være omfattet av unntaket. Det er heller ikke godtgjort at klagers helsesituasjon er av en slik akutt karakter som forarbeidene forutsetter. Flertallet ser så på alternativet i andre punktum bokstav a knyttet til betydelig tingskade. Flertallet bemerker innledningsvis at det er omstendighetene på stengingstidspunktet som er avgjørende for om dette alternativet får anvendelse, se også LB-2021-136295 (Elvia) punkt 1.5. Også dette unntaket beror på en konkret vurdering, der hva forbrukeren selv med rimelighet kan gjøre for å begrense faren for skade er et relevant moment, jf. forarbeidene. Flertallet bemerker for øvrig at unntaket må tolkes i lys av at stenging er den eneste beføyelsen som kreditor kan iverksette for å få gjennomført kontrakten. Dette tilsier at det i samsvar med ordlyden må stilles strenge krav til når det foreligger «betydelig tingskade». Klager har gjort gjeldende at stenging vil medføre betydelig skade på boligen under henvisning til at dette vil medføre manglende ventilasjon, frost i vannrør og ødelagt frossenmat. Hun har særlig fremhevet at ventilasjonsanlegget er avhengig av strøm samt at boligen forsynes av vannbåren varme. Flertallet viser til at klagers anlegg ble stengt i slutten av september og at klager er bosatt i Sør-Norge. Frost var derfor ikke en spesielt aktuell problemstilling på stengingstidspunktet. Flertallet peker videre på at de ulempene som klager viser til, var unngåelige. Klager kunne iverksatt tiltak som ville begrenset eventuell fare for skade på boligen, for eksempel å lufte mekanisk, tappe ned vanntanker og vannrør, og å skru av inntakskraner mv. Også når det gjelder den vannbårne varmen, legger flertallet til grunn at det eksisterer sikkerhetssystemer som vil kunne forebygge skade. Flertallet mener derfor at klager ved hjelp av helt rimelige midler kunne avverge faren for en eventuell betydelig tingskade, for eksempel ved å spise eller å flytte frosne matvarer. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om for eksempel manglende ventilasjon kan medføre slik betydelig tingsskade som bestemmelsen krever. Flertallet bemerker videre at klager mottok varsel om stenging i god tid før stengingen ble gjennomført. Klager hadde derfor i alle tilfeller rimelig tid på å områ seg og forberede og iverksette nødvendige tiltak for å begrense faren for skade på boligen. Etter dette finner flertallet det klart at unntakene i § 48 a første ledd, andre punktum bokstav a ikke er oppfylt. Flertallet ser så på om unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, bokstav b er oppfylt – om klagers innsigelser mot stengningen ikke er åpenbart grunnløse. Også dette unntaket må vurderes konkret med utgangspunkt i omstendighetene på stengingstidspunktet. Når det gjelder henvisningen til at hun har erklæringer fra psykolog eller psykiater, nøyer flertallet seg med å påpeke at dette ikke fritar henne fra plikten til å medvirke til installasjon av AMS-måler, men at dette kan gi grunnlag for deaktivering av kommunikasjonsmodul i samsvar med avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b, jf. LB-2021-136295 (Elvia) punkt 1.4.2. Flertallet kan for øvrig ikke se at klager har fremsatt andre innvendinger enn dem som er behandlet foran, og som flertallet har konkludert med klart ikke kan føre frem. Flertallet mener derfor at unntaket i § 48 a første ledd, andre punktum, bokstav b derfor heller ikke får anvendelse. Flertallet bemerker videre at det ikke foreligger holdepunkter for at nettselskapet ikke har gått korrekt frem ved varslingen og gjennomføringen av stengingen, jf. § 48 a annet ledd. Flertallet finner ingen avgjørende feil ved varslingen, og er derfor uenig med mindretallet på det avgjørende punktet for mindretallets votum, se under. Flertallet konkluderer derfor med at selskapets stenging av klagers anlegg var rettmessig, og at det dermed er grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr fra klager, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd. Ettersom stengingen var rettmessig etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd, mener flertallet at klagers krav om erstatning for egenandel i forsikringsoppgjøret ikke kan føre frem. Det foreligger ikke noe ansvarsgrunnlag siden vilkårene for stengingen var oppfylt, jf. standardvilkårene for nettleie §§ 14-1 flg. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – behøver ikke å ta stilling til om det foreligger vesentlig mislighold av nettleieavtalen, da mindretallet uansett er kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48 a. Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 14/9. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 14/9 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Varselet var sendt med fire ukers frist i tråd med fkjl. § 48 a annet ledd. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører. I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 14/9. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48 a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6. Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt. Stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48 a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret. Når det gjelder spørsmålet om erstatning for egenandelen som følge av ødelagte matvarer, finner mindretallet det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på dette utover å konstatere at skadene synes å stå i årsakssammenheng med den mangelfulle varslingen som mindretallet har redegjort for ovenfor. I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om det forelå stengingsgrunnlag. Nemnda kom under dissens til at det forelå stengingsgrunnlag etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første og andre ledd. Klager ble ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1 og 7. Historikk: 11.03.2024 – Selskapet sender oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. 09.04.2024 – Selskapet sender ny oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. 22.04.2024 – Klager mottar e-post med varsel om at stenging vil skje som planlagt. Krav: Klager krever seg fritatt for målerbytte. Partenes anførsler: Klager mener at vilkårene for stenging ikke er oppfylt fordi det ikke foreligger vesentlig kontraktsbrudd. Klager viser til at han er fritatt for installasjon av ny måler ved legeerklæring og peker på at installasjon vil medføre betydelige helseproblemer. Han viser til Elvia-dommen, som etter klagers syn gir anvisning på at kunden også kan fritas for installasjon av måler uten kommunikasjonsenhet. Klager ønsker å beholde sin gamle måler. Klager mener videre at stenging uansett ikke kan skje som følge av hans innsigelser mot grunnlaget for stengingen, jf. standardavtalen § 7-1 fjerde ledd. Klager reagerer på at klagen ikke har oppsettende virkning. Elvia AS fastholder at stenging vil skje dersom klager ikke medvirker til målerbytte. Selskapet hevder vilkårene for stenging er oppfylt som følge av klagers manglende medvirkning til installasjon av ny måler. Det viser til at klager har fritak for måler med kommunikasjonsenhet, men at han ikke kan motsette seg installasjon av måler uten aktivert kommunikasjonsmodul. Selskapet viser til Elvia-dommen og selskapets plikt til å installere AMS-målere i alle målepunkt. Selskapet viser til at klage til Elklagenemnda ikke har oppsettende virkning, og at stenging vil gjennomføres som varslet. Leveringsplikten er ikke til hinder for stenging. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om det foreligger stengingsgrunnlag. Slik saken er opplyst, fremgår det ikke om klagers strømforsyning faktisk ble stengt. Spørsmålet nemnda vil ta stilling til, er om Elvia hadde rettmessig adgang til å stenge strømforsyningen til klager på tidspunktet dette ble varslet. Det rettslige utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum er at nettselskapet kan avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side, og vilkårene etter bestemmelsen for øvrig er oppfylt. Ved vurderingen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Hilde og Lima – viser til nemndas begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der nemnda la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Det er derfor flertallets syn at kundens manglende medvirkning til nettselskapets forskriftsfestede forpliktelser utgjør et vesentlig brudd på nettleieavtalen. Stenging er derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. Klager har vist til at selskapet ikke har plikt til å installere ny strømmåleren i tilfeller der avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b får anvendelse, det vil si at «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker». Flertallet er ikke enig med klager i at dette følger av Elvia-dommen, og viser til dommen punkt 1.3.1 avslutningsvis: "I tilfeller hvor unntaket i avregningsforskriften får anvendelse, vil Elvia AS ikke ha plikt til å installere en ordinær AMS. Det følger likevel ikke av dette at nettkunden slipper å ha strømmåler. I slike tilfeller må det installeres en annen type måler, f.eks. en måler uten kommunikasjonsenhet, eller treffes andre tiltak som forebygger ulempene." Klager kan derfor under ingen omstendighet beholde sin gamle måler. Nemnda bemerker for øvrig at leveringsplikten etter energiloven § 3-3 ikke er til hinder for stengingsretten med grunnlag i forbrukerkjøpsloven § 48 a. Selskapets stenging var derfor som utgangspunkt rettmessig med bakgrunn i klagers manglende medvirkning til målerbytte, når selskapet har imøtekommet klager ved å gi fritak for måler med kommunikasjonsenhet. Spørsmålet er om selskapets stengingsrett likevel er avskåret fordi et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav a eller b får anvendelse. Flertallet ser først på unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse. Flertallet viser til nemndas bemerkninger i sak 2023-0800 om forståelsen av unntaket. Klager har gjort gjeldende at det foreligger erklæring som gir fritak for installasjon av AMS-måler, også uten kommunikasjonsenhet. Flertallet bemerker i den forbindelse at det er virkningene av stengingen, og ikke av den underliggende årsaken til stengingen som er gjenstand for vurdering etter bokstav a. Klagers anførsler knytter seg til den påberopte helsefaren ved installasjon av AMS-måler, ikke til stengingen som sådan. Flertallet kan derfor ikke se at det er godtgjort omstendigheter som tilsier at unntaket knyttet til liv og helse får anvendelse. Når det gjelder betydningen av at det bor barn i husstanden, viser flertallet til sine bemerkninger i sak 2024-0106, avgjort i samme møte som denne saken. Flertallet kan heller ikke se at det fra klagers side er påvist at det foreligger andre konkrete forhold som medfører at selskapet er avskåret fra å stenge forsyningen, jf. § 48 a første ledd andre punktum bokstav a eller b. Ettersom det heller ikke er påvist at det forelå mangler med varslingen etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd, mener flertallet derfor at vilkårene for stenging er oppfylt, og at stengingen derfor var rettmessig. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – er enig med klager i at det må foretas en konkret vurdering av om «installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker», jf. avregningsforskriften § 4-1 andre ledd bokstav b, også dersom det er snakk om å installere AMS uten kommunikasjonsmodul. Det vises til at ordlyden “installasjonen” naturlig vil omfatte både målere med og uten kommunikasjonsmodul. Dersom vilkåret er oppfylt følger det av bestemmelsens ordlyd at selskapet “ikke [har] plikt til å installere AMS”. Dette er også helt i tråd med den vurderingen som retten faktisk foretar i Elvia-dommen. Det vises til avsnitt 1.3.2 hvor retten bl.a. vurderer følgende: “Spørsmålet for Hs del er om AMS uten kommunikasjonsenhet vil være til «vesentlig og dokumenterbar ulempe» for henne” og “Spørsmålet er dermed hvorvidt de også har krav på fritak fra en AMS uten kommunikasjonsenhet”. Under samme punkt konkluderer retten bl.a. slik: “Det er dermed ikke grunnlag for fritak fra AMS uten kommunikasjonsenhet”. Retten vurderer altså konkret om saksøkerne kan få fritak for AMS uten kommunikasjonsenhet. Denne vurderingen gir ingen mening dersom retten skulle se det slik at det ikke var en rettslig mulighet å oppnå et slikt fritak, slik flertallet kan synes å forutsette. Når det gjelder den konkrete vurderingen av om installasjon av AMS uten kommunikasjonsenhet er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for klager, bemerker mindretallet at klager viser til - og siterer fra - det som anføres å være to ulike legeerklæringer. Erklæringene er imidlertid ikke fremlagt for nemnda, og det er dermed vanskelig å vurdere hvorvidt vilkåret om vesentlig og dokumenterbar ulempe er oppfylt. Mindretallet mener at erklæringene burde vært innhentet, men i mangel av disse kan ikke mindretallet se at vesentlig og dokumenterbar ulempe er sannsynliggjort i saken. Når det gjelder spørsmålet om manglende medvirkning til målerbytte - alene - kan utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd, slutter mindretallet seg til rettens syn i LG-2021-157142. Se også mindretallets syn i sak ELKN-2019-451 og ELKN-2019-338. I vurderingen av om unntaket i fkjl. § 48a første ledd andre punktum bokstav a knyttet til fare for liv eller helse er oppfylt, viser mindretallet til at unntaket etter forarbeidene tar «sikte på mer akutte situasjoner der forbrukeren eller noen i hans husstand ikke vil tåle at forsyningen av elektrisitet blir stengt», jf. Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 148 og LB-2021-136295 (Elvia). Dette utgangspunktet må imidlertid nyanseres i lys av grunnlovfestingen av hensynet til barnets beste. Harald Benestad Anderssen skriver følgende om kriteriene “liv, helse” i Karnovs lovkommentar, note 6: “Er det barn i husstanden, skal det formodentlig lite til for at vilkåret skal anses oppfylt. Etter grunnlovfestingen av hensynet til barnets beste i 2014, se Grunnloven § 104 annet ledd, må hensynet til barnets oppvekstforhold og til å unngå helseplager for barna tillegges enda større vekt enn de opprinnelige forarbeidene til bestemmelsen forutsetter. Sml. Innst. 186 S (2013–2014) s. 30.” Det fremkommer av saken at klager har barn. Klager har ikke redegjort for hvordan en stengning av strømmen vil påvirke barnets helse og oppvekstvilkår, men strøm er et nødvendighetsgode i dagens samfunn og tap av dette vil raskt kunne få betydelige konsekvenser for barns helse og oppvekstvilkår. I likhet med Benestad Anderssen mener mindretallet at hensynet til barnets beste, jf. Grl. § 104, tilsier at det skal lite til for at vilkåret i bokstav a må anses oppfylt når det er barn i husstanden. Se også lagmannsrettens vektlegging av hensynet til barnets beste, jf. Grl. § 104 og Barnekonvensjonen art. 3, i LB-2021-174401. Etter mindretallets syn er det mest sannsynlig at en stenging av strømmen vil ramme barnets helse og oppvekstvilkår i så betydelig grad at vilkåret for unntaket i bokstav a er oppfylt. Elvia hadde følgelig ikke adgang til å stenge anlegget. Nemnda bemerker avslutningsvis at Elklagenemndas avgjørelser er rådgivende, og at klage av den grunn ikke medfører oppsettende virkning. I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. Uttalelsen er avsagt under dissens. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Astrid M. Hilde, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om selskapet har overholdt kravet til varsling for stenging samt klagers betalingsplikt for stengegebyr. Klager disponerte flere faste eiendommer som det verserte stengingskrav mot, og det fremgikk ikke klart av varselet hvilken eiendom det gjaldt. Selskapet hadde da ikke oppfylt varslingsforpliktelsen etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd, og kunne da ikke kreve gebyrdekning etter fjerde ledd. Klager ble enstemmig gitt medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om selskapets overholdelse av kravet til varsel om stenging og klagers betalingsplikt for stengegebyr. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning § 7. Historikk: 09.01.2024 – Klager opplyser om at målerbytte i fritidsbolig ikke er mulig om vinteren. 20.02.2024 – Selskapet sender varsel om stenging. 04.03.2024 – Selskapet varsler stenging av anlegg i hovedbolig med frist 22.04.2024. 18.04.2024 – Klager mottar varsel om at strømforsyning til fritidsbolig er stengt. 08.05.2024 – Klager mottar faktura med stengegebyr. Krav: Klager bestrider betalingsplikt for stengegebyr. Partenes anførsler: Klager avviser plikt til å betale gebyr for stenging av anlegg i fritidsbolig med grunnlag i at Selskapet ikke har overholdt lovpålagte stengingsprosedyrer. Klager hevder hun ikke har motsatt seg installering av strømmåler uten kommunikasjonsmodul for noen av anleggene, men viser til at fritidsboligen er utilgjengelig i vinterhalvåret. Hun viser til at selskapet aldri besvarte denne opplysningen. Klager viser videre til at måler ble byttet innen fristen i hovedbolig, og at hun ikke hadde noen grunn til å tro at varsel om stenging gjaldt fritidsboligen. Klager anfører at selskapet har vært utydelige i sine varsel og at det ikke fremgikk hvilket anlegg varsel ble utstedt for. Klager viser til at hun er fritatt for installasjon av måler med kommunikasjonsenhet. Elvia AS opprettholder gebyr for stenging av anlegget i fritidsboligen, og viser til at selskapet har fulgt lovpålagte prosedyrer. Selskapet hevder at vilkårene for stenging er oppfylt som følge av at målerbytte ikke ble gjennomført innen fristen. Det hevder at klager ble informert om at målerbytte på ønsket tidspunkt ikke lot seg gjennomføre. Selskapet mener det har gitt kunden tilstrekkelig informasjon om frister og konsekvenser av manglende målerbytte. Det viser til at klager har misforstått hvilke frister som gjaldt for de to anleggene, og peker på at frist for målerbytte i fritidsboligen var 15.04.2024. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om selskapet har overholdt kravet til varsel om stenging samt om klager plikter å betale stengegebyr. Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd kan nettselskapet kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet ikke har opptrådt i strid med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Dette innebærer blant annet at stengingen må være rettmessig og at selskapet har gitt nødvendig varsel. Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd er at nettselskapet kan avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side, og det ikke foreligger forhold som nevnt i bestemmelsens andre punktum. For at stenging kan skje er det i tillegg et krav at selskapet har fulgt gjeldende prosedyrer for stenging. Slik denne saken står, ser nemnda først på om selskapet har gått korrekt frem ved varslingen av stengingen. Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bestemmer at «[f]ør stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging». Formålet bak bestemmelsen er at forbrukeren skal gis en reell mulighet til å innrette seg før stenging gjennomføres, blant annet til å treffe nødvendige tiltak for å unngå at stenging skjer eller begrense skade der stenging gjennomføres. Bestemmelsen oppstiller nærmere krav til hvilke opplysninger som skal angis i varselet, jf. bokstavene a til d, og til at varselet skal gis skriftlig. Slik saken er opplyst, verserte det spørsmål om stenging av anlegget både for klagers bolig og klagers fritidsbolig. Klager ble 18. april 2024 informert av selskapet om at strømforsyningen til fritidsboligen var blitt stengt. Klager har overfor selskapet gjort gjeldende at hun 4. mars 2024 fikk varsel om stenging av anlegget med mindre målerbytte ble avtalt innen 22. april 2024, og at det derfor ikke var grunnlag for stenging før utløpet av denne fristen. Slik det fremgår av korrespondansen mellom partene, hevder selskapet at det aktuelle varselet imidlertid gjaldt klagers primærbolig, ikke klagers fritidsbolig. I varselet som klager mottok 4. mars 2024 fremgikk blant annet følgende: «I stengevarsel av 20.02.2024 varslet vi om at strømanlegget ditt vil bli stengt etter den 22.04.2024 dersom du ikke avtaler tidspunkt for målerbytte. Hvis strømmåleren ikke er byttet innen 22.04.2024 vil strømmen bli stengt uten flere skriftlige varsel.» Det fremgår ikke av dette varselet at det er nærmere spesifisert hvilket målernummer stengingsvarselet gjelder. Med utgangspunkt i muligheten for at enkelte kunder kan disponere flere faste eiendommer i nettselskapets område, mener nemnda det må kreves at selskapet angir klart hvilket anlegg varselet gjelder, for eksempel ved at anleggsadressen inntas i varselets emnefelt. Nemnda har vært noe i tvil om denne formalmangelen medfører at stenging ikke er korrekt varslet. På den ene side har kunden en klar oppfordring til å undersøke omstendighetene nærmere dersom det foreligger tvil om hvilket anlegg stengingsvarselet gjelder. Klager i denne saken var kjent med at stengingsspørsmålet verserte også for fritidseiendommen. På den andre siden hadde klager sendt henvendelser til selskapet som etter det opplyste forble ubesvart. Når det i denne situasjonen fremsto som uklart om stengingsvarselet gjelder anlegget som ble stengt, mener nemnda samlet sett at det ikke ble varslet korrekt. Siden korrekt varsel er en forutsetning for stenging etter forbrukerkjøpsloven § 48 a, er det ikke grunn til å vurdere om andre vilkår for stenging er oppfylt, som klagers innsigelse mot grunnlaget for stengingen ikke var åpenbart grunnløse fordi fritidsboligen var utilgjengelig om vinteren, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, bokstav b. Siden stengingen ikke var rettmessig, har ikke klager betalingsplikt for det omtvistede gebyret, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Astrid M. Hilde, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. Nemnda kom under dissens til at selskapet hadde gått frem i samsvar med forbrukerkjøpsloven § 48 a første og andre ledd, og at selskapet derfor hadde krav på dekning av gjenåpningsgebyr etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd. Klager ble under dissens gitt ikke medhold. Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 7 og 14. Historikk: 17.08.2023 – I brev oppfordrer selskapet klager til målerbytte, varsler stenging. 14.09.2023 – Klager motsetter seg installasjon av AMS-måler. 21.09.2023 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 22.09.2023 – Målerbytte gjennomføres og strømforsyning gjenopprettes. Krav: Klager krever seg fristilt fra gjenåpningsgebyr på kr 3933. Partenes anførsler: Klager bestrider plikt til å betale gjenåpningsgebyr med grunnlag i at det ikke foreligger kontraktsbrudd fra hans side. Han viser til at han har overholdt alle betalingsforpliktelser og at han ved legeattest er fritatt fra installasjon av AMS-måler. Han mener selskapets varsling har vært mangelfull og at stengingen derfor ikke kunne gjennomføres. Han mener selskapet i alle tilfeller burde hensyntatt at han motsatte seg stenging i e-post 14.09.2023. Glitre Nett AS fastholder at klager plikter å betale gjenåpningsgebyret. Selskapet hevder det hadde både rett og plikt til å installere AMS-måler hos klager, og at klagers manglende medvirkning til dette utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som gir grunnlag for stenging. Selskapet viser videre til at det opplyste klager om muligheten for å medvirke til målerbytte, men at klager ikke benyttet seg av dette. Selskapet hevder å ha sendt en rekke varsel om målerbytte, samt om følgene av manglende medvirkning. Selskapet hevder videre at det har besvart klagers innvendinger og at stengingen derfor med grunnlag i varselet av 17.08.2023 var rettmessig. Glitre Nett AS fastholder at stengingsprosedyrer har blitt fulgt Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. Slik saken er opplyst, mottok klager første varsel om stenging av strømforsyningen til anlegget 17. august 2023 med grunnlag i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Selskapet stengte strømmen 21. september 2023. Dagen etter ble forsyningen gjenopprettet etter at målerbytte var gjennomført. Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2. Ved bedømmelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Ingebrigtsen og Lima – tar først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd. Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der flertallet la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Selskapets stenging var derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. Spørsmålet er videre om selskapets stengingsrett likevel var avskåret med grunnlag i at et av unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a eller b har fått anvendelse. Flertallet viser til sak 2023-0800 for en nærmere redegjørelse for innholdet i disse unntakene, og nøyer seg i denne saken med å bemerke at det ikke foreligger omstendigheter som tilsier at noen av unntakene får anvendelse. Saken står på dette punkt i vesentlig samme stilling som sak 2024-0053, som ble behandlet i samme møte som denne saken. Klager har gjort gjeldende at selskapets stengingsvarsel var mangelfullt, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd, og at stengingen av den grunn var urettmessig. Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bestemmer at «[f]ør stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging». Slik saken er opplyst, mottok klager 17. august 2023 brev fra selskapet med oppfordring om målerbytte og varsel om stenging dersom slikt bytte ikke ble avtalt innen 14. september 2023. Flertallet påpeker at 14. september ikke var angitt som stengingsdato, og påpeker videre at kunden ikke kan forvente at en konkret dato for stenging angis i varselet. Det gikk i denne saken ikke for lenge mellom varsel og faktisk stenging, jf. motsetningsvis sak 2024-0018 avgjort i samme møte som denne saken. Flertallet kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at varslingen var mangelfull etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd. Flertallet er således uenig med mindretallet når det gjelder den bærende begrunnelsen for mindretallets dissens, På denne bakgrunn mener flertallet at selskapets stenging av klagers anlegg var rettmessig, og at det dermed er grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr fra klager, jf. § 48 a fjerde ledd. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – behøver ikke å ta stilling til om det foreligger vesentlig mislighold av nettleieavtalen, da mindretallet uansett er kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48 a. Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 14/9. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 14/9 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Varselet var sendt med fire ukers frist i tråd med fkjl. § 48a annet ledd. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører. I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 14/9. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48 a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6. Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt. Stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48 a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret. I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og om klager pliktet å betale gjenåpningsgebyr. Nemnda kom til at det forelå vesentlig mislighold. Flertallet kom videre til at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum ikke får anvendelse. Ettersom flertallet også fant at varslingsreglene var oppfylt, jf. tredje ledd, forelå det grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr. Klager ble under dissens gitt ikke medhold. Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 7 og 14. Historikk: 17.08.2023 – Selskapet sender brev til klager med oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. 06.09.2023 – Klager opplyser om legeattest og motsetter seg målerbytte. 22.09.2023 – Selskap varsler klager om målerbytte per SMS og om at manglende medvirkning medfører stenging. 22.09.2023 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 26.09.2023 – Målerbytte gjennomføres og anlegg gjenåpnes. Krav: Klager krever seg fristilt fra gjenåpningsgebyr på kr 4592,21 og krever erstattet kr 8000 for skade på gulv og ødelagte matvarer. Partenes anførsler: Klager hevder stengingen av strømmen var urettmessig fordi unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a får anvendelse. Klager viser til at stengingen medførte tingsskade, og for øvrig til hennes legeerklæring. Hun viser videre til at hun ikke har nektet nettselskapet tilgang til måleren. Klager hevder at stengingen manglet grunnlag og at hun derfor ikke er ansvarlig for gjenåpningsgebyret. Klager mener videre at selskapet heller ikke fulgte stengingsrutinene som følge av at varsel ble sendt bare 15 minutter før stenging. Hun peker på at hun var bortreist på varslingstidspunktet. Klager krever videre erstattet egenandelen på kr 8000 i forbindelse med forsikringssak for ødelagte matvarer og vannskader på gulv. Glitre Nett AS opprettholder sitt krav om gjenåpningsgebyr. Selskapet hevder stengingen var rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. Selskapet hevder at det gjennom flere år har forsøkt å bytte klagers måler og at det har utstedt flere varsel om stenging. Det peker på at det også varslet klager om plikt til å betale gebyr ved gjenåpning i varsel 17. august 2023. Selskapet viser til at klager er fritatt fra AMS-måler med kommunikasjonsenhet, men ikke for måleren som sådan. Selskapet har ikke kommentert klagers erstatningskrav. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. I tillegg har klager krevd erstatning. Slik saken er opplyst, legger en samlet nemnd til grunn at klager mottok første varsel om stenging av strømforsyningen til anlegget 17. august 2023, der dette var begrunnet i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Selskapet sendte deretter et nytt varsel om stenging til klager 22. september 2023. Senere samme dag ble strømmen stengt. Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2. Ved vurderingen av saken, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup og bransjerepresentantene Ingebrigtsen og Lima – tar derfor først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd. Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der flertallet la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Flertallet kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Selskapets stenging var derfor som utgangspunkt rettmessig med grunnlag i klagers manglende medvirkning til målerbytte. Klager har imidlertid gjort gjeldende at stenging uansett ikke kunne skje fordi unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum var oppfylt. Bestemmelsen angir alternative situasjoner der selskapet likevel ikke har stengningsrett til tross for at det som utgangspunkt er stengningsrett etter bestemmelsens første ledd første punktum: «[…] Stenging kan likevel ikke skje hvis a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse» Når det gjelder unntaket i bokstav a knyttet til fare for liv eller helse, viser flertallet til sak 2023-0800 om forståelsen av unntaket. Klager har gjort gjeldende at det foreligger legeerklæring som fritar henne fra AMS-måler med kommunikasjonsmodul. Flertallet påpeker i den forbindelse at det er virkningene av stengingen, og ikke den underliggende årsaken til stengingen som skal vurderes etter bokstav a. Klagers anførsler knytter seg alene til den angivelige helsefaren ved installasjon av AMS-måler, og ikke til stengingen som sådan. Flertallet kan derfor ikke se at det er godtgjort omstendigheter som tilsier at unntaket knyttet til liv og helse får anvendelse. Flertallet ser så på om det foreligger betydelig tingskade som nevnt i bokstav a. Flertallet viser til forståelsen av unntaket i sak 2023-0800, der det ble lagt vekt på hva forbrukeren selv med rimelighet kan gjøre for å begrense faren for skade er et relevant moment. Klager har vist til at hun på tidspunktet for stengingen befant seg 120 mil hjemmefra, og at stengingen førte til ødelagt mat og skade på parkett som hun ikke kunne avverge. Flertallet mener de skadene som klager viser til, ikke var uunngåelige. Klager mottok 17. august 2023 varsel om stenging med mindre målerbytte ble avtalt innen 14. september 2023. Når dette skjedde, er det klagers risiko at hun befant seg så langt hjemmefra etter den angitte datoen, i et tidsrom der stenging var varslet. At skadene ble så omfattende, skyldes langt på vei at klager ikke iverksatte tiltak som ville begrenset faren for tingskade. Klager mottok første varsel om stenging i god tid i forveien, og hadde derfor rimelig tid på å områ seg og iverksette nødvendige tiltak for å begrense faren for skade på boligen. Unntaket i bokstav a får etter dette ikke anvendelse. Nemnda kan heller ikke se at det foreligger forhold som gir grunnlag for unntaket i bokstav b. Flertallet bemerker videre at det ikke foreligger holdepunkter for at nettselskapet ikke har gått korrekt frem ved varslingen og gjennomføringen av stengingen, jf. § 48 a annet ledd. Flertallet er derfor uenig med mindretallet når det gjelder den bærende begrunnelsen for mindretallets votum. På denne bakgrunn mener flertallet at selskapets stenging av klagers anlegg var rettmessig, og at det dermed er grunnlag for å kreve gjenåpningsgebyr fra klager, jf. § 48 a fjerde ledd. Siden stengingen var rettmessig, finner ikke flertallet grunn til å gå nærmere inn på klagers krav om erstatning for egenandel i forsikringsoppgjøret, utover å påpeke at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag når vilkårene for stenging var oppfylt, jf. standardvilkårene for nettleie §§ 14-1 flg. Mindretallet – forbrukerrepresentant Norman – behøver ikke å ta stilling til om det foreligger vesentlig mislighold av nettleieavtalen, da mindretallet uansett er kommet til at selskapet ikke har varslet i tråd med fkjl. § 48a. Mindretallet viser til at selskapet sendte klager et varsel om at anlegget ville bli stengt med mindre klager sa seg villig til å installere ny måler innen 14/9. For kunden er det klart mest nærliggende å oppfatte varselet slik at stenging vil skje den 14/9 dersom det ikke er kommet til en enighet om målerbytte innen den datoen. Varselet var sendt med fire ukers frist i tråd med fkjl. § 48a annet ledd. Formålet med denne varslingen må blant annet være at det skal være forutsigbart for kunden når stenging vil skje, og gi praktisk anledning til å innrette seg på stengingen dersom kontraktsbruddet ikke opphører. I dette tilfellet valgte imidlertid selskapet å ikke gjennomføre stenging den 14/9. Konsekvensen av dette må være at selskapet må sende nytt stengevarsel i tråd med fkjl. § 48a før stenging lovlig kan iverksettes. I motsatt fall kan selskapene sende stengevarsel som de selv ikke agerer på, og stengetrusselen blir i realiteten en overhengende trussel som gjelder på ubestemt tid og som selskapet når som helst kan iverksette uten noen videre varsling. Videre kan forhold på kundens side ha forandret seg vesentlig siden stengevarselet ble sendt. Dette har relevans fordi departementet understreker i forarbeidene at “det i lovens forstand bare kan være tale om et stengingsvarsel i de tilfeller hvor nettselskapet mener at vilkårene for stenging av kundens anlegg er oppfylt”, jf. Ot. Prp. nr. 114 (2004-2005) punkt 13.4.6. Å skulle tillate en praksis der selskapene ikke må sende nytt varsel der selskapet har avstått fra å stenge anlegget på datoen som er angitt i stengevarselet, strider klart mot hensynene som varslingsregelen søker å ivareta for å beskytte kunden. Ettersom det her er snakk om å frata kunden et nødvendighetsgode, tilsier reelle hensyn med tyngde at det ikke kan åpnes for en praksis der kunden skal måtte leve med en overhengende stengetrussel på ubestemt tid, og som uten ytterligere varsling kan iverksettes når selskapet finner det for godt. Stengingen var dermed ikke i tråd med fkjl. § 48a, og klager har ikke betalingsplikt for gjenåpningsgebyret. Når det gjelder spørsmålet om erstatning for egenandelen som følge av ødelagte matvarer og vannskader, finner mindretallet det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på dette utover å konstatere at skadene synes å stå i årsakssammenheng med den mangelfulle varslingen som mindretallet har redegjort for ovenfor. I samsvar med flertallets konklusjon gis klager ikke medhold. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om gjenetablering. En bolig med flere faktiske boenheter hadde hatt målepunkter til hver boenhet. Målepunktene ble avviklet. Ved reetablering av leveransen etter rehabilitering av leilighetene ble leveranse nektet til leiligheter som ikke var matrikkelført som egne boenheter etter seksjonering. Nemnda mente dette var i samsvar med kontrollforskriften § 13-1 bokstav i, som forutsetningsvis stiller krav om at det foreligger en separat boenhet. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om gjenetablering av målere. Regelverk: Standardvilkår for nettleie § 2 og kontrollforskriften § 13-1. Historikk: 23.05.2024 – Strømforsyning til samtlige boenheter på adressen stenges. 03.06.2024 – Målerbytter gjennomføres og strømmen gjenåpnes. Krav: Klager krever installasjon av nye målere i samtlige boenheter. Partenes anførsler: Klager krever installasjon av nye målere i de to boenhetene som på klagetidspunktet står uten målere. Han forklarer at målerbytte ikke ble gjennomført som følge av tvist om matrikkelforhold på eiendommen. Han mener stenging ikke burde skjedd før forholdene omkring målerne var avklart. Klager hevder videre at selskapet ikke overholdt prosedyrer for stenging. Han viser til at strømmen ble stengt uten forvarsel. Elvia AS bestrider at selskapet har leveringsplikt til de to boenhetene som står uten måler, og viser til at klager ønsker installert nye målere i målepunkter som er registrert som nedtatt. Dersom det ønskes leveranse til avviklede anlegg, behandles dette som nytilknytninger. Selskapet gjør gjeldende at de nye boenhetene må registreres i matrikkelen for at det kan etableres leveranse til boenhetene. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om etablering av levering av strøm til boenheter der det tidligere har vært levert strøm. Spørsmålet er om klager kan kreve at selskapet installerer strømmålere på ikke-matrikkelførte eiendommer. Slik saken er opplyst for nemnda, gjelder den en bolig som er godkjent som tomannsbolig med to familieleiligheter og fire hybelleiligheter. Samtlige leiligheter hadde egne strømmålere inntil 2017, da fire av målerne skulle byttes til AMS-målere. Partene avtalte å utsette bytte av tre av målerne som følge av at de tre leilighetene skulle rehabiliteres. Da leilighetene var ferdig oppusset, nektet Elvia AS å installere nye målere i to av leilighetene med grunnlag i at boligen i matrikkelen var registrert som tomannsbolig. Spørsmålet er om klager har rett til å få installert nye målere i de to leilighetene. Utgangspunktet etter standardvilkår for nettleie § 2 er at avtaleforholdet mellom nettselskapet og nettkunden oppstår når kunden tar det aktuelle anlegget i bruk. Dersom en måler tas ned uten at en ny måler samtidig settes opp, er dette etter nemndas syn et nedtak som medfører at målepunktet avvikles og at avtalen opphører. Da målerne i de to leilighetene ble tatt ned, ble derfor avtaleforholdet mellom klager og nettselskapet som utgangspunkt avviklet. Dersom det senere skal installeres nye målere i de samme leilighetene, må dette anses som nytilknytninger som må vurderes etter de regler som gjelder på tilknytningstidspunktet. Et avviklet avtaleforhold kan ikke uten videre gjenopptas uten en fornyet vurdering av om vilkårene for tilknytning er oppfylt. Spørsmålet er om vilkårene for nyetablering var oppfylt. Forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer (kontrollforskriften) § 13-1 bokstav i fastsetter at den enkelte boenhet skal måles og avregnes for seg. Målepunktet må etter dette være knyttet til en identifiserbar fysisk enhet. Bestemmelsen viser ikke uttrykkelig til matrikkelføringen, men nemnda mener at det i praksis er matrikkelen som gir nødvendig identifikasjon av boenheter for avregning og fakturering. Nettselskapene må derfor kunne stille krav om at boenhetene er matrikkelført før det kan etableres egne målepunkt. Nemnda legger derfor til grunn at leilighetene følgelig må seksjoneres som egne boenheter og matrikkelføres, før det kan etableres nye avtaleforhold til disse leilighetene. Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar 2025 Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og avregning. Nemnda la til grunn at selskapet ikke hadde godtgjort at det hadde oppfylt kravene til varsling etter forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd. En stenging ville da være urettmessig, og klager ville ikke være ansvarlig for stengings- og gjenåpningskostnader etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd. Klagers anførsel om at hun var urettmessig avregnet etter stipulerte verdier fremfor de verdier hun selv hadde meldt inn, førte ikke frem. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og avregning. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 5-4 og 7. Historikk: 06.03.2024 – Varsel om stenging sendes til klager. 21/30.04.2024 – Klage og tilsvar inngis til nemnda 06.05.2024 – Fastsatt dato for stenging grunnet manglende medvirkning til målerbytte. Krav: Klager krever seg fritatt for målerbytte og bestrider selskapets stipulering av forbruk. Partenes anførsler: Klager hevder selskapet mangler stengingsgrunnlag under henvisning til at unntaket i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a får anvendelse. Klager mener at hun med grunnlag i legeerklæring er fritatt for målerbytte. Hun mener selskapets opptreden er i strid med grunnleggende menneskerettigheter og at stenging vil være i strid med netteiers leveringsplikt. Klager hevder at selskapet i alle tilfeller må bære kostnadene ved en eventuell installering av ny måler, og at måler må plasseres slik at det medfører minst mulig helseulempe for henne. Klager bestrider selskapets stipulering av forbruket og viser til egne avlesninger som rapporteres inn månedlig. Elvia AS opprettholder krav om stenging når klager ikke medvirker til målerbytte. Selskapet viser til at partene er i dialog om gjennomføring av installasjon, men vil ikke gi klager flere fristutsettelser. Det viser til at det har sendt gjentatte varsel om stenging, og at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som gir grunnlag for stenging. Selskapet viser til at klager er fritatt for installasjon av måler med aktiv kommunikasjonsenhet, og ikke måleren som sådan. Det peker videre på at energiloven § 3-3 om leveringsplikten ikke er til hinder for at stengingsretten i forbrukerkjøpsloven § 48 a anvendes. Selskapet viser til at kundens innmeldte verdier legges til grunn ved avregningen. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag samt avregning. Klage og tilsvar ble inngitt før varslet stengingsdato. Nemnda bemerker at dens avgjørelser er rådgivende og at en klage til nemnda ikke har oppsettende virkning. Nemnda vil vurdere om en stengning i saken er rettmessig eller ikke. Etter en samlet vurdering mener nemnda at klager har tilstrekkelig interesse i å få dette prøvd, uavhengig av om stenging fant sted. Vilkårene for stenging følger av forbrukerkjøpsloven § 48 a, der utgangspunktet etter første ledd første punktum er at nettselskapet kan avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Nemnda bemerker for ordens skyld at leveringsplikten etter energiloven § 3-3 ikke er til hinder for stengingsretten med grunnlag i forbrukerkjøpsloven § 48 a. I tillegg til at det må foreligge slikt kontraktsbrudd som nevnt i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, må tilleggsvilkårene i bestemmelsens første ledd andre punktum være oppfylt, i tillegg til at selskapet må ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. andre ledd. Spørsmålet er derfor om selskapet har gått korrekt frem ved varslingen av stengingen. Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bestemmer at «[f]ør stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging». Formålet bak bestemmelsen er at forbrukeren skal gis en reell mulighet til å innrette seg før stenging gjennomføres, herunder å treffe nødvendige tiltak for å unngå at stenging skjer eller begrense skade der stenging gjennomføres. Bestemmelsen oppstiller nærmere krav til hvilke opplysninger som skal angis i varselet, jf. bokstavene a til d, og til at varselet skal gis skriftlig. Slik denne saken er opplyst, mottok klager et e-postvarsel fra selskapet om at det hadde sendt ut brev med påminnelse om stenging av anlegg som følge av manglende medvirkning til målerbytte. Selskapet har imidlertid ikke fremlagt dette brevet for nemnda. Nemnda kan heller ikke se at selskapet har fremlagt annen dokumentasjon som godtgjør at skriftlig varsel er sendt til klager i samsvar med varslingsbestemmelsen. Usikkerheten knyttet til om korrekt varsel er sendt, må etter nemndas syn gå utover selskapet. Nemnda legger etter dette til grunn at selskapet ikke har gått korrekt frem ved varslingen av stengingen. Ettersom korrekt varsel er en forutsetning for stenging, finner ikke nemnda grunn til å vurdere om de øvrige vilkårene for stenging er oppfylt. Stengingen var derfor – for det tilfellet at den har funnet sted – ikke rettmessig. Virkningen av dette er at selskapet ikke kan kreve nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av anlegget dekket av klager, og at klager har krav på å få dette tilbake om det er betalt. Klager har i tillegg gjort gjeldende at avregningen for strøm og nettleie ikke har vært i samsvar med egenrapporterte måleverdier. Selskapet har gjort gjeldende at klager er blitt avregnet i samsvar med innrapporterte verdier. Nemnda legger dette til grunn. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Astrid M. Hilde, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for omtvistede krav. Klageren var overført fra et spotprodukt til et annet spotprodukt. Nemnda fant det ikke godtgjort at kravene til varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22 var fulgt av selskapet. Klager hadde derfor krav på å bli fakturert som om endringen ikke var gjennomført. Klager ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft. Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for omtvistede krav. Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6. Historikk: 2021 – Partene inngår avtale om spotprisavtalen «WebSpot». 17.01.2023 – Avtale endres til «SmartSpot». 09.08.2023 – Kreditnota utstedes til klager for forvaltningskostnader på kr 4196. 20.10.2023 – Konkursåpning. 03.11.2023 – Klager opprettholder krav for gjenstående beløp. Krav: Klager bestrider betalingsplikt for krav etter spotprisavtalen «SmartSpot» og krever ny avregning i samsvar med spotprisavtalen «WebSpot», beregnet til kr 2804. Partenes anførsler: Klager bestrider betalingsplikt for krav som er beregnet etter spotprisavtalen «SmartSpot» og krever ny avregning i samsvar med spotprisavtalen «WebSpot». Klager mener selskapet har endret avtaleprodukt uten å varsle om dette, og hevder at selskapet ikke ensidig kan endre vilkårene uten kundens samtykke. Klager viser til at han ikke hadde mottatt varsel om avtaleendring før avtalen ble endret fra «WebSpot» til «SmartSpot». Klager viser til at selskapet har ettergitt kr 4196, men krever også den gjenstående del av det samlede kravet på kr 7000 dekket. Huskraft Energi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Den 20.10.2023 ble det åpnet konkurs i boet til Huskraft Energi AS. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om klager plikter å betale krav som gjelder produktet «SmartSpot». Hovedspørsmålet er om selskapet har overholdt varslingsreglene i standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. Nemnda bemerker innledningsvis at det ble åpnet konkurs i boet til Huskraft Energi AS den 20 oktober 2023. Når det gjelder nemndas kompetanse til å behandle saken, viser nemnda til samlevedtakene 20. januar 2025 mot Huskraft Energi AS som ble behandlet i samme møte som denne saken. Som fastslått i disse sakene, inneholder nemndas vedtekter ingen bestemmelser som innebærer at nemndsbehandlingen skal stanse eller opphøre dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Saken tas etter dette til realitetsbehandling. Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene avtale om spotprisproduktet «WebSpot» i 2021. Det nærmere tidspunktet for avtaleinngåelsen er ikke kjent. Avtalen ble 17. januar 2023 endret til produktet «SmartSpot». Det er denne endringen som er bestridt av klager i saken. Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. For endringer som tredde i kraft etter 01.11.2022, gjelder det en varslingsplikt på minst 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22. På tidspunktet for endringen i denne saken var altså ny prisopplysningsforskrift § 22 trådt i kraft. At det i saken bare er tale om endring av avtalen fra ett spotprodukt til et annet, og ikke fra en avtaletype til en annen avtaletype, er ikke avgjørende for om kravene til varsling får anvendelse. I tillegg til fristen på 30 dager, gjelder det ytterligere krav til selskapets varsling av endringer i avtalen etter forskriften. Varselet skal for det første gis i form av SMS og e-post, og det skal gis separat og må ikke sammenblandes med annen informasjon fra kraftleverandøren. I varselet skal det informeres om årsaken til endringen, og at forbrukeren har rett til å si opp kraftavtalen kostnadsfritt. Det skal videre utformes på en slik måte at innholdet og endringen er klart og tydelig for forbrukeren. Det er selskapet som bør bære tvilsrisikoen ved vurderingen av om overføringen til «SmartSpot» 17. januar 2023 ble korrekt varslet. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken, og nemnda baserer seg derfor på klagers saksfremstilling ved sin vurdering. Nemnda kan derfor ikke se at det er bevist at selskapet gikk korrekt frem ved varslingen av overgangen fra «WebSpot» til «SmartSpot». Når det ikke kan legges til grunn at kravene til varsling er fulgt, følger det av nemndas praksis at endringen ikke kan anses gjennomført i avtaleforholdet. Klager skal etter dette faktureres som om han sto på produktet «WebSpot» frem til avslutningen av avtaleforholdet. Nemnda tar ikke stilling til beregningen av kravets omfang. Som følge av at Huskraft Energi AS er konkurs, må kravet meldes inn i boet. Nemnda går ikke inn på den videre oppfølgingen overfor konkursboet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Astrid M. Hilde, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om stengingsgrunnlag og om klager pliktet å betale gjenåpningsgebyr. Nemnda kom til at det forelå vesentlig mislighold. Nemnda mente likevel at selskapet ikke hadde overholdt varslingsforpliktelsen i forbrukerkjøpsloven § 48 andre ledd når det gikk fem måneder fra varsel ble sendt til stenging fant sted. Klagers krav om erstatning førte ikke frem, da kravene ikke ble ansett dokumentert. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Glitre Nett AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om stengingsgrunnlag og klagers betalingsplikt for gjenåpningsgebyr. Regelverk: Forbrukerkjøpsloven § 48 a og standardvilkår for nettleie og tilknytning §§ 5-1, 7 og 14. Historikk: 09.01.2020 – I brev oppfordrer selskapet til målerbytte, varsler om stenging. 18.06.2020 – Strømforsyningen til anlegget stenges. 19.06.2020 – Ny måler installeres og anlegg gjenåpnes. 02.02.2023 – Vedtak fra RME. 28.06.2023 – Avgjørelse fra Energiklagenemnda. Krav: Klager krever seg fristilt fra gjenåpningsgebyr på kr 4519 og krever erstatning for påløpte merkostnader, beregnet til kr 5000. Partenes anførsler: Klager hevder stengingen av strømmen var urettmessig fordi det ikke forelå vesentlig kontraktsbrudd. Han viser til at det ikke foreligger betalingsmislighold fra hans side. Han viser videre til at stengingsrutinene ikke ble fulgt fordi han verken mottok muntlig eller skriftlig varsel i forkant av stengingen. Klager bestrider plikt til å betale gjenåpningsgebyret fordi selskapet manglet stengingsgrunnlag. Han krever i alle tilfeller gebyret redusert med kr 1800. Klager viser til at han som følge av manglende varsling ble pådratt en rekke merkostnader. Han hevder kostnadene ville vært lavere dersom han hadde blitt varslet korrekt og krever kostnadene, beregnet til kr 5000, erstattet. Han mener erstatningsvilkårene er oppfylt. Glitre Nett AS opprettholder krav om gjenåpningsgebyr. Selskapet hevder stengingen var rettmessig med grunnlag i manglende medvirkning til målerbytte. Selskapet viser til at klager var fritatt fra måler med kommunikasjonsenhet og at installasjonen gjaldt AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Selskapet hevder det sendte tilstrekkelig stengevarsel i forkant av stengingen og at klager også mottok varsel om at gebyr for gjenåpning ville bli belastet. Selskapet har ikke kommentert klagers krav om erstatning for påløpte merkostnader. Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om grunnlaget for stenging av strøm og om klagers plikt til å betale gjenåpningsgebyr. I tillegg har klager krevd erstatning. Utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd er at nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. En forutsetning er at selskapet har opptrådt i samsvar med bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første til tredje ledd. Samme regel følger av og standardvilkår for nettleie og tilknytning av 2021 §§ 7-1 og 7-2. Nemnda tar derfor først stilling til om det forelå grunnlag for stenging av klagers anlegg, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd. Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, første punktum, kan nettselskapet avbryte overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Slik saken er opplyst ble klagers anlegg stengt med grunnlag i manglende medvirkning til installasjon av AMS-måler. Ved bedømmelsen av om det i en slik situasjon foreligger vesentlig mislighold, viser nemnda til sin begrunnelse i sak 2023-0800 som ble avgjort i samme møte som denne saken, der nemnda la til grunn – under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-136295 (Elvia) – at manglende medvirkning til målerbytte utgjør et vesentlig kontraktsbrudd etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum. Nemnda kan ikke se at det foreligger forhold i saken som gir grunnlag for å fravike dette. Det foreligger derfor vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir grunnlag for stenging, forutsatt at unntakene i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd, andre punktum, ikke er oppfylt. Slik saken står, ser nemnda det likevel ikke som nødvendig å ta stilling til om noen av unntakene var oppfylt, ettersom saken reiser spørsmål om selskapet har gått korrekt frem ved varslingen av stengingen. Slik saken er opplyst, fikk klager 9. januar 2020 brev fra selskapet med oppfordring om målerbytte og varsel om stenging. Anlegget ble likevel først stengt 18. juni 2020. Spørsmålet er om stengingen fortsatt var gyldig varslet når det gikk over fem måneder mellom et meddelt varsel og faktisk stenging. Alternativet vil være at selskapet må melde nytt varsel. Forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd bestemmer at «[f]ør stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging». Formålet bak bestemmelsen er at forbrukeren skal gis en reell mulighet til å innrette seg før stenging gjennomføres. Bestemmelsen oppstiller ikke konkrete frister for når varsel skal gis. Etter nemndas syn er det likevel klart at varsel må gis i rimelig tid før stenging finner sted. Samtidig mener nemnda at det må stilles visse krav til selskapets aktivitetsplikt når det gjelder oppfølgningen av et gitt varsel, for at varselet skal beholde sin rettsvirkning etter forbrukerkjøpsloven § 48 a. Slik saken er opplyst, ble ikke stenging gjennomført i tiden etter utstedelsen av varselet som følge av kulde. At stenging ikke kunne gjennomføres på grunn av kulde, vil kunne være i samsvar med forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd andre punktum bokstav a, men det gir etter nemndas syn ikke grunnlag for at varselet får en ubegrenset tidsmessig rettsvirkning. Det har ved denne vurderingen betydning at det for selskapet er forbundet med nokså lite ressursbruk å sende nytt varsel. Når det går så lang tid som fem måneder fra varsel til stenging uten ytterligere oppfølging, må det opprinnelige varselet i januar 2020 anses bortfalt etter alminnelige passivitetsprinsipper og kan ikke lenger danne grunnlag for stenging i juni 2020. Nemnda mener etter dette at selskapet i denne saken måtte ha sendt nytt varsel om stenging for å oppfylle § 48 a annet ledd. Nemnda har sett hen til at det har vært kontakt mellom partene i tiden etter at varselet ble sendt i januar 2020. Slik saken er opplyst fant siste dokumenterte dialog sted 5. mars 2020, over tre måneder før klagers anlegg ble stengt. Nemnda mener uansett at generell dialog mellom partene som i denne saken, i alle tilfeller ikke bør erstatte et formelt stengingsvarsel. Nemnda kan på denne bakgrunn ikke se at Glitre Nett AS har overholdt prosedyrene som følger av forbrukerkjøpsloven § 48 a annet ledd, jf. fjerde ledd siste pkt. Selskapet kan derfor ikke kreve at klager dekker kostnadene knyttet til gjenåpning av anlegget. Klager har videre krevd at selskapet erstatter merkostnadene som har påløpt i tilknytning til stengingen. Nemnda kan imidlertid ikke se at klagers økonomiske tap er dokumentert, og mener derfor at klagen ikke kan tas til følge på dette punkt. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Benedicte F. Ingebrigtsen, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk. Nemnda la til grunn at standard nettleieavtale fra 2021 fikk anvendelse i saken. Nemnda kom til at klager måtte fritas for krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk, etter at AMS-måler ikke hadde målt forbruk riktig, og klagers forbruk var stipulert for lavt i en toårsperiode. Nemnda la til grunn at avregningsforskriften § 6-14 innebar at klager bare kunne etterfaktureres for de siste seks måneder. Nemnda kom videre til at klager var i aktsom god tro om målerfeilen. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fagne AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale for ikke-fakturert forbruk. Regelverk: Standardvilkår for nettleie § 5-4 og avregningsforskriften § 6-14. Historikk: 26.02.2020 – AMS-måler installeres. 08.07.2022 – Faktura for kraft og nettleie utstedes fra kraftleverandør. 11.07.2022 – Målerstand avleses. 20.12.2022 – Klager bestrider etterfakturering. 23.03.2023 – Selskapet korrigerer forbruket, sender korrigerte verdier til kraftleverandør. 21.04.2023 – Klager mottar faktura med grunnlag i korrigerte verdier. Krav: Klager bestrider etterfaktureringskrav på kr 60 118,01. Partenes anførsler: Klager hevder han ikke plikter å betale for etterfakturert forbruk, ettersom feilen ikke ligger hos ham. Han mener selskapet må bære risikoen for målerfeilen. Klager mener at han har vært i aktsom god tro om forholdet, og viser til at han ikke har hatt oppfordring til å oppdage feilen. Han viser til at måler ble installert i februar 2020 og at den skulle avlese forbruksverdiene automatisk. Klager reagerer på at selskapet ikke har gjennomført kontroll av måleren før det var gått to år etter installasjonen. Klager er videre uenig i beregningen av kravet. Han mener selskapet ikke kan legge til grunn prisen fra juni 2022 for hele forbruket, og mener forbruket må periodiseres korrekt. Klager viser til at prisen har variert i perioden mellom 2020 og 2022. Fagne AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet periodiserte hoveddelen av forbruket til perioder der prisen var lav. Selskapet fastholder kravet. Nemnda ser slik på saken Saken reiser spørsmål om selskapet kan kreve etterbetaling fra klager med grunnlag i korrigerte forbruksverdier. Spørsmålet løses ut fra bestemmelser i standardavtalen for nettleie. Før nemnda går inn på dette spørsmålet, tar den stilling til hvilken standardavtale som får anvendelse i saken – standard nettleieavtale av 2007, eller Energi Norges standardvilkår for nettleie og tilknytning for forbrukerkunder av 2021 («standardavtalen fra 2021»). Utgangspunktet er at vilkårene for overføring av elektrisk energi fra nettselskap til nettkunde får virkning for partene idet anlegget tas i bruk av nettkunden. Da dette skjedde i inneværende sak, var det standardavtalen av 2007 som gjaldt. Spørsmålet er likevel om innføringen av standardavtalen fra 2021 får som virkning at det er denne avtalen som gjelder mellom partene. Slik nemnda oppfatter det, har ikke bransjen – i alle fall ikke gjennomgående - gjennomført standardavtalen fra 2021 ved individuelle endringsavtaler med den enkelte kunden. Spørsmålet er derfor om nemnda kan gi 2021-avtalen anvendelse på annet grunnlag. Nemnda bemerker at selv om standardavtalen danner utgangspunktet for nemndas løsning av tvister som den får seg forelagt, står Elklagenemnda fritt til å anvende de rettsregler som er relevante ved avgjørelsen av saken. Oppstår det motstrid mellom standardavtalen eller nettvilkårene opp mot preseptorisk lovgivning til skade for forbrukeren, vil dette normalt innebære at standardavtalen vil vike for lovgivningen. Videre vil vilkår som det vil virke urimelig å gjøre gjeldende, kunne settes til side som urimelige med grunnlag i avtalesensur. Standardvilkårene for nettleie av 2021 ble utarbeidet for å sikre overensstemmelse med gjeldende rettsregler, herunder offentligrettslige forskrifter. Avtalens innhold er i det vesentlige likelydende med avtalen av 2007, men er oppdatert i samsvar med endringer i lov- og forskriftsverk. Likhetshensyn tilsier at alle avtaler er regulert av samme standardavtale, noe som tilsier at innføringen av standardavtalen av 2021 får virkning for eksisterende avtaler. Hensynet til forbrukervernet er samtidig ivaretatt, ettersom nemnda ikke kan se at vilkårene av 2021 medfører endringer til ugunst for forbrukeren, eller skaper tilbakevirkningsspørsmål. I motsetning til i standardvilkårene av 2007, valgte imidlertid ikke Forbrukertilsynet å være part i standardavtalen av 2021, og den er derfor utarbeidet ensidig av bransjen. Selv om dette prinsipielt kan tilsi at rimeligheten av standardavtalen vurderes noe mer kritisk, er dette likevel ikke til hinder for at tvister løses med utgangspunkt i standardavtalen av 2021. Nemnda viser til at den nye standardavtalen av 2021 i hovedsak er en oppdatering av 2007-avtalen. Nemnda tilføyer at endringsbestemmelsen i standardvilkårene av 2007 § 16 gjelder endringer i 2007-avtalen. Nemnda kan ikke se at bestemmelsen er til hinder for at det utarbeides en ny standardavtale også i den situasjonen der Forbrukertilsynet valgte å ikke medvirke til denne. Nemnda mener derfor at det er standardavtalen av 2021 som får anvendelse i saken. Nemnda går videre til vurderingen av sakens materielle spørsmål. Slik saken er opplyst fikk klager installert AMS-måler 26. februar 2020. Som følge av feil i måleren, ble klagers forbruk ikke avlest maskinelt, men stipulert, helt frem til 11. juli 2022 da klager leste av målerstanden manuelt. Med bakgrunn i at forbruket var uriktig stipulert og med grunnlag i måleravlesningen, sendte klagers daværende kraftleverandør 8. juli 2022 en faktura til klager med krav om tilleggsbetaling på kr 67 181,08. Klagers kraftleverandør utstedte 29. mars 2023 kreditnota mot denne fakturaen, og sendte 21. april 2023 ny faktura med tilleggsbetalingskrav på kr 60 118,01 med grunnlag i de korrigerte målerverdiene. Spørsmålet er om klager plikter å betale det omstridte etterfaktureringskravet. I samsvar med standard kraftleveringsavtale § 2-3, er det klagers nettselskap som er gjort til part i saken. Avregningsforskriften § 6-14 om asymmetrisk oppgjør for nettselskap begrenser hvilket forbruk som det kan etterfaktureres for i såkalte intervallavregnede målepunkt, som omfatter AMS-målere. Begrensningen i forskriften går foran adgangen til å etterfakturere etter standard nettleieavtale § 5-4. Etter avregningsforskriften § 6-14 kan det ikke kreves betaling for forbruk som ligger mer enn seks måneder tilbake i tid. Slik saken er opplyst, gjelder det merforbruket som det i juli 2022 ble krevd tilleggsbetaling for, en periode tilbake til 26. februar 2020. For en betydelig del av etterfaktureringen, er det altså tale om forbruk som ligger mer enn seks måneder tilbake i tid. Nemnda legger til grunn at begrensningen i avregningsforskriften § 6-14 også får anvendelse der et intervallavregnet målepunktet ikke fungerer som forutsatt, slik tilfellet er i denne saken. Nemnda bemerker videre at begrensningen i avregningsforskriften § 6-14 heller ikke kan omgås ved å postere forbruket til tidspunkt innenfor seksmånedersperioden, når det er på det rene at forbruket gjelder for en lengre periode enn dette. I denne saken legger nemnda til grunn at faktureringsfeilen skriver seg tilbake til februar 2020. I mangel av andre holdepunkter må det legges til grunn at merforbruket fordelte seg i samsvar med alminnelige forbruksprofiler i denne perioden. Etter dette har klager som utgangspunkt bare betalingsplikt for den del av merforbruket som skjedde inntil seks måneder tilbake i tid fra første gangen selskapet etterfakturerte for dette forbruket. Nemnda tilføyer at det i denne sammenheng ikke har betydning at dette kravet senere ble endret gjennom kreditnotaen og den nye fakturaen. Ved anvendelsen av begrensningen i avregningsforskriften § 6-14, tilsier innrettelseshensyn at det er den første gang kravet ble gjort gjeldende, som er det avgjørende for seksmånederfristens start. Det kan etter dette ikke kreves tilleggsbetaling for forbruk fra før 8. januar 2022. Spørsmålet blir så om klager har betalingsplikt for den gjenstående delen av merforbruket. Utgangspunktet etter standardvilkår for nettleie § 5-4 er at nettselskapet kan stipulere kundens forbruk i situasjoner der måleapparatet ikke har virket. Der feil ved måleutstyr kan tilskrives nettselskapet, kan det likevel ikke kreve etterbetaling hvis kunden var i aktsom god tro. På samme måte følger det av § 6-4 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for avregningsfeil som kan tilregnes selskapet, med mindre nettkunden var i aktsom god tro. Nemnda ser først på om det foreligger feil ved måleutstyret som kan tilskrives nettselskapet. Det forelå noe i saken som gjorde at klagers måleutstyr ikke registrerte klagers forbruk korrekt. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i saken, til tross for uttrykkelig oppfordring fra sekretariatet 9. desember 2024, 2. januar 2025 og 10. januar 2025. Både det at selskapet ikke har bidratt til opplysningen av saken, samt at målerfeil som utgangspunkt er noe selskapet er ansvarlig for, innebærer at nemnda konkluderer med at det forelå feil ved målerutstyret som kan tilskrives nettselskapet. Nemnda ser så på spørsmålet om klager har vært i aktsom god tro om målerfeilen, herunder at forbruket ikke ble registrert korrekt. Slik saken er opplyst fikk klager installert AMS-måleren 26. februar 2020. Han har opplyst at han først etter omkring to år fikk en SMS fra nettselskapet med forespørsel om å lese av målerstanden. Nemnda legger klagers fremstilling til grunn på dette punkt, også med bakgrunn i at selskapet ikke har inngitt tilsvar i saken, og konstaterer at klager var i god tro om at forbruket ikke ble registrert korrekt inntil han mottok dette varselet. Nemnda legger videre til grunn at den gode troen var aktsom. Han hadde ikke på et tidligere tidspunkt grunn til å tro at forbruket ikke ble registrert og innrapportert automatisk. Når selskapet heller ikke på et tidligere tidspunkt har utstedt varsel om måleravlesning, og nivået på den løpende faktureringen heller ikke ga beviselig oppfordring til å undersøke forholdene nærmere, er det nemndas syn at kunden må kunne forutsette at avregningen er korrekt. Klager har følgelig vært i aktsom god tro om målerfeilen og har etter dette heller ikke betalingsplikt for den gjenstående delen av forbruket for de siste seks månedene. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 20. januar 2025 Henrik E. Kolderup, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Astrid M. Hilde, Fornybar Norge Lars Lima, Fornybar Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Sakene gjaldt uenighet om klagernes betalingsplikt for produktet «SmartSpot». Nemnda tok klagene til realitetsbehandling selv om innklagede hadde innstilt sin virksomhet som kraftleverandør og var tatt under konkursbehandling. Nemnda kom til at klagerne i to av sakene ikke hadde samtykket til produktendringen, og at faktureringen av disse klagerne var uriktig. I den tredje saken la nemnda til grunn at klager hadde samtykket i produktendringen, og mente faktureringen av klager i den saken ikke kunne settes til side.  I den siste saken la nemnda til grunn at klager var fakturert med grunnlag i spotprisvilkår, og at det ikke var godtgjort feil ved faktureringen. Nemnda kom enstemmig til at klager i sak 2023-0830 og 2024-0055 ble gitt medhold, mens klagere i sak 23-542 og 2023-0829 ikke ble gitt medhold.     Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.       Sakene gjelder uenighet om klagernes betalingsplikt for produktet «SmartSpot».     Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.     Historikk:   05.12.2021 – Klagere i sak 2023-0829 og 2023-0830 inngår avtale med selskapet.  17.02.2023 – Klagerne overføres til produktet «SmartSpot».  20.10.2023 – Konkursåpning.  25.10.2023–07.11.2023 – Avtaler avsluttes.     Krav:  Klagerne krever tilbakeført beløp som de mener er overfakturert etter avtaleendringen.      Partenes anførsler:      Klagerne krever tilbakeført beløp som de mener de har blitt fakturert for mye etter overføring til produktet «SmartSpot». Klagerne mener faktureringen mangler grunnlag i avtale og hevder at selskapet ikke ga tilstrekkelige eller korrekte opplysninger om avtalens prisvilkår. De viser til at produktet ble markedsført som en avtale uten påslag og fastbeløp, samt at prisen skulle ligge under spotpris. Klagerne hevder at de i stedet har blitt fakturert etter langt høyere pris.    Klagerne krever at selskapet tilbakefører det beløp som overstiger det de ville ha betalt dersom avtalen ble oppfylt som forutsatt.     Huskraft Energi AS har ikke inngitt tilsvar i sakene 2023-0829, 2023-0830 eller 2024-0055. I sak 23-542 hevder selskapet at det ikke foreligger feil ved faktureringen av klager. Selskapet viser til at forbruket er timevektet og at prisen på Nord Pool ikke inkluderer merverdiavgiften.      Nemnda ser slik på saken:     Sakene gjelder uenighet om klagerne er fakturert i samsvar med avtalen mellom partene.    Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på, har vesentlige likhetstrekk, samtidig som alle sakene reiser nevnte hovedproblemstilling.    Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene:     Nemnda ser først på spørsmålet om sakene kan tas til behandling selv om Huskraft Energi AS har opphørt som strømleverandør.     Nemnda bemerker innledningsvis at Elklagenemndas nye vedtekter trådte i kraft 15. desember 2023, og at det for klagesakene inngitt etter dette er de nye vedtektene som får anvendelse. For klagesakene inngitt før dette tidspunktet er det vedtektene av 2016 som gjelder.     Det følger av nemndas vedtekter – både fra 2016 og 2023 – punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektronisk energi». Videre følger det av punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot slik næringsdrivende. Og endelig følger det av vedtektene punkt 1.5 at «alle selskaper som NVE har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder», skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet gjelder sakene spørsmål som knytter seg til perioden da Huskraft Energi hadde omsetningskonsesjon, samtidig som hver klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Huskraft Energi senere har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling.    Huskraft Energi AS ble tatt under konkursbehandling 20.10.2023 etter å ha begjært oppbud. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som medfører at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Heller ikke dette får derfor betydning for nemndas beslutning om å ta klagesakene til realitetsbehandling.    Nemndas syn på sakene:     Partene i sak 2023-0829 og 2023-0830 inngikk 5. desember 2021 avtale om kraftlevering. Tidspunktene for, og de nærmere omstendighetene rundt, avtaleinngåelsene i de to øvrige sakene, er ikke kjent for nemnda. Nemnda oppfatter likevel at det i alle fire sakene ble inngått avtale om kraft til spotpris, og at klagerne i sakene 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 ble overført til produktet «SmartSpot» 17.02.2023. Om klagesaken 2023-542, se nedenfor.     Nemnda ser først på spørsmålet om klagerne i sakene 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 er bundet av overgangen til produktet «SmartSpot». Dette beror på om selskapet har gått korrekt frem ved varslingen av overføringen.    Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. For endringer som trådte i kraft etter 01.11.2022, gjelder det en varslingsplikt på minst 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22. Siden klagerne i sakene 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 ble overført til «SmartSpot» den 17. februar 2023, blir det avgjørende om klagerne fikk direkte varsel minst 30 dager før overføringen.    Hva som ligger i direkte varsling, følger av standardavtalen § 6 tredje ledd:      «Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding,   eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en «Min side»-funksjon   på leverandørens nettside. Varsling på «Min side» må aktivt velges av kunden   dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.»    For vesentlige endringer i avtalen, kreves det i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype, jf. standardavtalen § 6 tredje ledd. Gir ikke kunden uttrykkelig samtykke etter å ha blitt varslet, er ikke kunden bundet av endringen, se blant annet sak 22-1191 flg., 22-1233 og 22-1359.    Til tross for navnet var ikke avtalen «SmartSpot» en ren spotprisavtale, men en avtale med et forvaltningselement der spotprisen lå i bunn. Endelig pris ble slik nemnda forstår det beregnet og korrigert basert på forvalternes prestasjoner i forvaltningsperioden. Andre produkter enn spotpris, enten det er standard variabelavtaler eller andre typer forvaltningsavtaler, har risiko for at prognosene for fremtidig kraftpris som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spotprisen. Det er nemndas klare erfaring at denne iboende risikoen ved variabelproduktene ikke er noe forbrukere nødvendigvis fullt ut er kjent med eller forstår, og er en omstendighet selskapene bør fremheve overfor forbrukerkundene. Slike produkter kan også avvike fra modellen for stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold av strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen.    Nemnda har i sin praksis uttrykt seg kritisk til produkttyper som avviker fra spotpris eller fastpris, og mener også i denne saken at det er kritikkverdig at selskapet har tilbudt et slikt avtaleprodukt. Nemnda bemerker videre at det ved avtaleinngåelse om andre produkter enn spotprisprodukter og produkter med prisbinding (fastpris, makspris), må stilles særlige krav til den informasjonen som gis av kraftleverandøren. Produktets kompleksitet og karakter tilsier at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris- og fastprisavtaler. Etter angrerettloven § 8 første ledd skal leverandøren videre gi opplysninger om vesentlige egenskaper ved avtalen. Det er kraftleverandøren som må godtgjøre at tilstrekkelige opplysninger er gitt, og det må som utgangspunkt oppstilles strenge krav til avtaledokumentasjonen.     Nemnda mener selskapets overføring av klagerne fra et spotprisprodukt til et forvaltningsprodukt var en vesentlig endring i avtaleforholdet som krever uttrykkelig aksept fra kunden, jf. standardavtalen § 6 fjerde ledd.     Slik sakene er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at klager i sak 2023-0829 mottok et e-posttilbud 17. januar 2023, som klager formodentlig aksepterte. Saken er imidlertid lite dokumentert på dette punkt. Nemnda oppfatter likevel at klager dermed inngikk avtale om overføring til «SmartSpot», men at han senere har bestridt prisberegningen i avtalen.     Slik sakene 2023-0830 og 2024-0055 er opplyst, kan nemnda derimot ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at klagerne har samtykket til overføringen. I sak 2024-0055 er det riktignok fremlagt et e-postvarsel fra 17. januar 2023, men nemnda kan ikke se at varselet kan anses som tilstrekkelig i lys av informasjonskrav som må anses å gjelde for denne typen avtaleprodukt. Det er i alle tilfeller ikke dokumentert at klager samtykket til overgangen med grunnlag i varselet, jf. standardavtalen § 6 fjerde ledd.    Når det gjelder sak 2023-542 er det nemndas oppfatning at klager har vært oppført på en spotprisavtale hele tiden. I denne saken har klager bestridt avregningen. Nemnda kan ikke se holdepunkter for at det foreligger feil ved avregningen av klager slik saken er opplyst. Nemnda viser til at det ikke fremgår av klagers egne beregninger om disse bygger på et timevektet forbruk, som er én av flere forutsetninger for en riktig beregning av kravet.    Nemnda mener etter dette at klagerne i sak 2023-0830 og 2024-0055 ikke er bundet av avtaleoverføringen til «Smartspot», og gis derfor medhold i sine klager.     Klager i sak 23-542 er på sin side bundet av spotprisavtalen og forpliktet til å betale det omtvistede kravet. Nemnda vurderer til slutt om det i sak 2023-0829 vil virke urimelig å gjøre forvaltningsavtalen gjeldende med grunnlag i avtaleloven §§ 36 og 37. Slik saken er opplyst ble klager i perioden fra 01.11.2023 til 07.11.2023 avregnet etter en pris på 623 øre/kWh. Nemnda mener denne prisen spesielt, samt avtaleproduktet og selskapets forvaltning av det generelt, tilsier at avtalen fremstår som ugunstig. Samtidig er terskelen høy før en avtale kan anses som urimelig. Det forhold at den svært høye prisen bare gjaldt i en uke, taler også mot urimelighet. Nemnda finner derfor samlet sett at det ikke er grunnlag for avtalesensur etter avtaleloven §§ 36 og 37. Klagerne i sak 23-542 og 2023-0829 gis derfor ikke medhold.     Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klagere i sak 23-542 og 2023-0829 gis ikke medhold.    Klagere i sak 2023-0830 og 2024-0055 gis medhold.    Oslo, 20. januar 2025  Henrik E. Kolderup, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   Lars Lima, Fornybar Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.