Sak: 2024-0045 Klage knyttet til avtalevilkår – Nordlysenergi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i avtale om «Topp 3 Garanti». Nemnda kom til at klager hadde krav på å bli avregnet etter spotpris uten påslag. Nemnda kom videre til at det ikke var grunnlag for selskapets krav om bruddgebyr. Klager ble enstemmig gitt medhold. 

Nordlysenergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.  

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i avtale om «Topp 3 Garanti» og for bruddgebyr.  

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.  

Historikk:  15.09.2021 – Partene inngår avtale om produktet «Topp 3 Garanti».  

30.01.2024 – Selskapet utsteder faktura med bruddgebyr.  

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret på kr 500.    Partenes anførsler:    Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret fordi det ikke har grunnlag i avtalen. Klager hevder at hun ikke på noe tidspunkt aksepterte et vilkår om bruddgebyr og viser til at gebyret på kr 500 ikke kan utledes av avtalen.  

Klager hevder videre at hun ble forespeilet en spotprisavtale av selgeren da avtalen ble inngått. Hun hevder at selskapet har belastet henne for skjulte påslag i faktureringen. 

Nordlysenergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremkommer at selskapet opprettholder bruddgebyret under henvisning til avtalen. Selskapet stiller seg for øvrig uforstående til klagers krav og anførsler.  

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt i avtale om «Topp 3 Garanti». Spørsmålet er om hun har rett på ny avregning basert på spotpris i avtaleforholdet og om hun er forpliktet til å betale bruddgebyr. 

Før nemnda går inn på sakenes materielle spørsmål, viser den til Nordlysenergi AS opphørte som kraftleverandør 1. mai 2024, og at selskapets kundeportefølje da ble overført til Kilden Kraft AS. Nemnda kan likevel ikke se at dette ikke får betydning for nemndas kompetanse til å behandle sakene, ettersom dette skjedde etter at klagene var inngitt. 

Slik saken er opplyst inngikk partene 15.09.2021 avtale om produktet «Topp 3 Garanti».  

Klager har gjort gjeldende at avtalen ble solgt inn som et spotprisprodukt og at hun er fakturert i strid med vilkårene som ble forespeilet henne på avtaletidspunktet.  

Det første spørsmålet er derfor om avtalen «Topp 3 Garanti» er et spotprisprodukt med den følge at klager har rett på å bli avregnet i samsvar med spotpris. 

Nemnda viser til sin vurdering i samlevedtaket 23-334 m.fl. mot Nordlysenergi AS som ble behandlet i samme møte som denne saken. Nemnda kom der til at produktet «Topp 3 Garanti» måtte anses som et produkt basert på spotpris. Nemnda konkluderer med dette også i denne saken. Det er ingen holdepunkter i denne saken for at klager har samtykket til andre prisvilkår enn spotprisvilkår, og bevisusikkerheten på dette punktet må uansett gå utover selskapet. 

Nemnda konkluderer derfor med at «Topp 3 Garanti» er en spotprisavtale, slik at klager har krav på å bli avregnet i samsvar med spotpris for hele avtaleperioden. I samsvar med hva nemnda la til grunn i sak 23-642 som også ble avgjort i samme møte som denne saken, legger nemnda til grunn at klager har rett på å bli fakturert med spotpris uten påslag. 

Klager har videre gjort gjeldende at hun ikke er forpliktet til å betale bruddgebyret på kr 500 som følge av at gebyret mangler grunnlag i avtalen. Spørsmålet for nemnda er derfor om det er avtalt at det skal gjelde bruddgebyr. 

Klager har fremlagt kopi av de fullstendige avtalevilkårene. I avtalens punkt 9 heter det: 

«Kunden kan avslutte avtalen mot et bruddgebyr på kr 2100 dersom annet ikke er avtalt skriftlig.» 

Selskapet har i denne saken ikke fremsatt krav om bruddgebyr på 2100 kroner, men på 500 kroner. Hva som er bakgrunnen for selskapets konkrete krav, er ikke kjent for nemnda. Nemnda legger imidlertid til grunn at selskapets krav bygger på vilkårenes punkt 9. 

Det er ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om avtalevilkårenes punkt 9 er akseptert av klager i denne saken. Nemnda mener at selskapets krav om bruddgebyr – uansett om dette utgjør 500 kroner eller 2100 kroner, slik det fremgår av avtalevilkårene – uansett utvilsomt må settes til side som urimelig med grunnlag i avtaleloven §§ 36–37. Adgangen til å kreve bruddgebyr fremstår som helt generell, og ikke knyttet til for eksempel en bindingstid. I dette tilfellet fremgår det at bruddgebyret er krevd flere år etter avtaleinngåelsen, og i det som er en avtale som er inngått på spotprisvilkår.  

Klager er etter dette ikke forpliktet til å betale bruddgebyret. 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis medhold. 

Oslo, 16. september 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.