Sak: 23-542, 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 Klage knyttet til avtaleendring – Huskraft Energi AS

Sakene gjaldt uenighet om klagernes betalingsplikt for produktet «SmartSpot». Nemnda tok klagene til realitetsbehandling selv om innklagede hadde innstilt sin virksomhet som kraftleverandør og var tatt under konkursbehandling. Nemnda kom til at klagerne i to av sakene ikke hadde samtykket til produktendringen, og at faktureringen av disse klagerne var uriktig. I den tredje saken la nemnda til grunn at klager hadde samtykket i produktendringen, og mente faktureringen av klager i den saken ikke kunne settes til side.  I den siste saken la nemnda til grunn at klager var fakturert med grunnlag i spotprisvilkår, og at det ikke var godtgjort feil ved faktureringen. Nemnda kom enstemmig til at klager i sak 2023-0830 og 2024-0055 ble gitt medhold, mens klagere i sak 23-542 og 2023-0829 ikke ble gitt medhold. 

Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.   

Sakene gjelder uenighet om klagernes betalingsplikt for produktet «SmartSpot». 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6. 

Historikk:  

05.12.2021 – Klagere i sak 2023-0829 og 2023-0830 inngår avtale med selskapet. 

17.02.2023 – Klagerne overføres til produktet «SmartSpot». 

20.10.2023 – Konkursåpning. 

25.10.2023–07.11.2023 – Avtaler avsluttes. 

Krav: Klagerne krever tilbakeført beløp som de mener er overfakturert etter avtaleendringen.  

Partenes anførsler:  

Klagerne krever tilbakeført beløp som de mener de har blitt fakturert for mye etter overføring til produktet «SmartSpot». Klagerne mener faktureringen mangler grunnlag i avtale og hevder at selskapet ikke ga tilstrekkelige eller korrekte opplysninger om avtalens prisvilkår. De viser til at produktet ble markedsført som en avtale uten påslag og fastbeløp, samt at prisen skulle ligge under spotpris. Klagerne hevder at de i stedet har blitt fakturert etter langt høyere pris. 

Klagerne krever at selskapet tilbakefører det beløp som overstiger det de ville ha betalt dersom avtalen ble oppfylt som forutsatt. 

Huskraft Energi AS har ikke inngitt tilsvar i sakene 2023-0829, 2023-0830 eller 2024-0055. I sak 23-542 hevder selskapet at det ikke foreligger feil ved faktureringen av klager. Selskapet viser til at forbruket er timevektet og at prisen på Nord Pool ikke inkluderer merverdiavgiften. 

Nemnda ser slik på saken: 

Sakene gjelder uenighet om klagerne er fakturert i samsvar med avtalen mellom partene. 

Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på, har vesentlige likhetstrekk, samtidig som alle sakene reiser nevnte hovedproblemstilling. 

Nemndas kompetanse til å realitetsbehandle klagesakene: 

Nemnda ser først på spørsmålet om sakene kan tas til behandling selv om Huskraft Energi AS har opphørt som strømleverandør.  

Nemnda bemerker innledningsvis at Elklagenemndas nye vedtekter trådte i kraft 15. desember 2023, og at det for klagesakene inngitt etter dette er de nye vedtektene som får anvendelse. For klagesakene inngitt før dette tidspunktet er det vedtektene av 2016 som gjelder.  

Det følger av nemndas vedtekter – både fra 2016 og 2023 – punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektronisk energi». Videre følger det av punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot slik næringsdrivende. Og endelig følger det av vedtektene punkt 1.5 at «alle selskaper som NVE har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder», skal være tilknyttet Elklagenemnda. I dette tilfellet gjelder sakene spørsmål som knytter seg til perioden da Huskraft Energi hadde omsetningskonsesjon, samtidig som hver klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Huskraft Energi senere har opphørt som strømleverandør, tar nemnda derfor klagene til realitetsbehandling. 

Huskraft Energi AS ble tatt under konkursbehandling 20.10.2023 etter å ha begjært oppbud. Nemndsavtalen inneholder ingen bestemmelser som medfører at nemndsbehandlingen stanser eller opphører dersom innklagedes bo tas under konkursbehandling. Heller ikke dette får derfor betydning for nemndas beslutning om å ta klagesakene til realitetsbehandling. 

Nemndas syn på sakene: 

Partene i sak 2023-0829 og 2023-0830 inngikk 5. desember 2021 avtale om kraftlevering. Tidspunktene for, og de nærmere omstendighetene rundt, avtaleinngåelsene i de to øvrige sakene, er ikke kjent for nemnda. Nemnda oppfatter likevel at det i alle fire sakene ble inngått avtale om kraft til spotpris, og at klagerne i sakene 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 ble overført til produktet «SmartSpot» 17.02.2023. Om klagesaken 2023-542, se nedenfor.  

Nemnda ser først på spørsmålet om klagerne i sakene 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 er bundet av overgangen til produktet «SmartSpot». Dette beror på om selskapet har gått korrekt frem ved varslingen av overføringen. 

Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. For endringer som trådte i kraft etter 01.11.2022, gjelder det en varslingsplikt på minst 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22. Siden klagerne i sakene 2023-0829, 2023-0830 og 2024-0055 ble overført til «SmartSpot» den 17. februar 2023, blir det avgjørende om klagerne fikk direkte varsel minst 30 dager før overføringen. 

Hva som ligger i direkte varsling, følger av standardavtalen § 6 tredje ledd:   

«Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding,  

eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en «Min side»-funksjon  

på leverandørens nettside. Varsling på «Min side» må aktivt velges av kunden  

dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel.» 

For vesentlige endringer i avtalen, kreves det i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype, jf. standardavtalen § 6 tredje ledd. Gir ikke kunden uttrykkelig samtykke etter å ha blitt varslet, er ikke kunden bundet av endringen, se blant annet sak 22-1191 flg., 22-1233 og 22-1359. 

Til tross for navnet var ikke avtalen «SmartSpot» en ren spotprisavtale, men en avtale med et forvaltningselement der spotprisen lå i bunn. Endelig pris ble slik nemnda forstår det beregnet og korrigert basert på forvalternes prestasjoner i forvaltningsperioden. Andre produkter enn spotpris, enten det er standard variabelavtaler eller andre typer forvaltningsavtaler, har risiko for at prognosene for fremtidig kraftpris som de bygger på, kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen for spotprisen. Det er nemndas klare erfaring at denne iboende risikoen ved variabelproduktene ikke er noe forbrukere nødvendigvis fullt ut er kjent med eller forstår, og er en omstendighet selskapene bør fremheve overfor forbrukerkundene. Slike produkter kan også avvike fra modellen for stønaden for ekstraordinære strømkostnader i medhold av strømstønadsloven, som bygger på faktiske markedspriser i form av spotprisen. 

Nemnda har i sin praksis uttrykt seg kritisk til produkttyper som avviker fra spotpris eller fastpris, og mener også i denne saken at det er kritikkverdig at selskapet har tilbudt et slikt avtaleprodukt. Nemnda bemerker videre at det ved avtaleinngåelse om andre produkter enn spotprisprodukter og produkter med prisbinding (fastpris, makspris), må stilles særlige krav til den informasjonen som gis av kraftleverandøren. Produktets kompleksitet og karakter tilsier at kraftleverandørens informasjonsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 1-3 omfatter hvordan slike produkter skiller seg fra spotpris- og fastprisavtaler. Etter angrerettloven § 8 første ledd skal leverandøren videre gi opplysninger om vesentlige egenskaper ved avtalen. Det er kraftleverandøren som må godtgjøre at tilstrekkelige opplysninger er gitt, og det må som utgangspunkt oppstilles strenge krav til avtaledokumentasjonen.  

Nemnda mener selskapets overføring av klagerne fra et spotprisprodukt til et forvaltningsprodukt var en vesentlig endring i avtaleforholdet som krever uttrykkelig aksept fra kunden, jf. standardavtalen § 6 fjerde ledd.  

Slik sakene er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at klager i sak 2023-0829 mottok et e-posttilbud 17. januar 2023, som klager formodentlig aksepterte. Saken er imidlertid lite dokumentert på dette punkt. Nemnda oppfatter likevel at klager dermed inngikk avtale om overføring til «SmartSpot», men at han senere har bestridt prisberegningen i avtalen.  

Slik sakene 2023-0830 og 2024-0055 er opplyst, kan nemnda derimot ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at klagerne har samtykket til overføringen. I sak 2024-0055 er det riktignok fremlagt et e-postvarsel fra 17. januar 2023, men nemnda kan ikke se at varselet kan anses som tilstrekkelig i lys av informasjonskrav som må anses å gjelde for denne typen avtaleprodukt. Det er i alle tilfeller ikke dokumentert at klager samtykket til overgangen med grunnlag i varselet, jf. standardavtalen § 6 fjerde ledd. 

Når det gjelder sak 2023-542 er det nemndas oppfatning at klager har vært oppført på en spotprisavtale hele tiden. I denne saken har klager bestridt avregningen. Nemnda kan ikke se holdepunkter for at det foreligger feil ved avregningen av klager slik saken er opplyst. Nemnda viser til at det ikke fremgår av klagers egne beregninger om disse bygger på et timevektet forbruk, som er én av flere forutsetninger for en riktig beregning av kravet. 

Nemnda mener etter dette at klagerne i sak 2023-0830 og 2024-0055 ikke er bundet av avtaleoverføringen til «Smartspot», og gis derfor medhold i sine klager.  

Klager i sak 23-542 er på sin side bundet av spotprisavtalen og forpliktet til å betale det omtvistede kravet. Nemnda vurderer til slutt om det i sak 2023-0829 vil virke urimelig å gjøre forvaltningsavtalen gjeldende med grunnlag i avtaleloven §§ 36 og 37. Slik saken er opplyst ble klager i perioden fra 01.11.2023 til 07.11.2023 avregnet etter en pris på 623 øre/kWh. Nemnda mener denne prisen spesielt, samt avtaleproduktet og selskapets forvaltning av det generelt, tilsier at avtalen fremstår som ugunstig. Samtidig er terskelen høy før en avtale kan anses som urimelig. Det forhold at den svært høye prisen bare gjaldt i en uke, taler også mot urimelighet. Nemnda finner derfor samlet sett at det ikke er grunnlag for avtalesensur etter avtaleloven §§ 36 og 37. Klagerne i sak 23-542 og 2023-0829 gis derfor ikke medhold.  

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

1. Klagere i sak 23-542 og 2023-0829 gis ikke medhold.   

2. Klagere i sak 2023-0830 og 2024-0055 gis medhold. 

Oslo, 20. januar 2025 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.