Sak: EKN-2023-06-0014 Klage knyttet til avtalevilkår og prisvarsel – Gudbrandsdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av pristak fra foregående periode. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.  

Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6. 

Historikk: 

22.11.2019 – Partene inngår spotprisavtale. 

19.01.2021 – Klager overføres til variabelavtalen «GE Trygg» etter telefonsamtale. 

20.01.2021 – Selskapet sender bestillingsbekreftelse til registrert e-postadresse. 

01.10.2022 – Pristak avvikles. 

15.12.2022 – Selskapet sender informasjon om avvikling av variabelavtalen og tilbud om 

spotavtale til registrert e-postadresse. 

01.01.23 – Klager overføres til «Spotpris». 

Krav: Klager krever dekket differansen mellom det han ville betalt etter spotprisavtalen og de faktiske utgiftene han har hatt i perioden 19. januar 2021 til 1. januar 2023. 

Partenes anførsler: 

Klager bestrider betalingsplikt for krav beregnet etter variabelpris og krever å bli stilt som om han sto på en spotprisavtale fra 19. januar 2021 til 1. januar 2023. Han hevder at han inngikk spotprisavtale med selskapet, han bestrider å ha samtykket til overføringen til variabelavtalen. Han har i alle tilfeller vært i god tro om at han har stått på spotavtale i hele perioden. Klager mener at selskapet må bære merkostnadene når kunden ikke har akseptert overføringen. 

Klager bestrider å ha mottatt varsel eller informasjon i forbindelse med avtaleendringen. Han 

hevder at selskapet må gi direkte varsel til den som er part i avtalen. 

Gudbrandsdal Energi AS fastholder klagers plikt til å betale fakturaene basert på variabelvilkårene. Selskapet hevder at partene med grunnlag i telefonsamtale 19. januar 2021 inngikk avtale om variabelavtalen «GE Trygg». Selskapet viser til at klager har stått fritt til å endre avtaleprodukt hele tiden siden da. 

Selskapet hevder videre at klager har fått prisvarsler i tråd med standard kraftleveringsavtale § 6. Avviklingen av pristaket kan ikke etter selskapets syn anses som en produktendring. Selskapet mener derfor også at denne endringen er korrekt varslet. Selskapet mener at det påhviler kunden å holde kontaktinformasjonen oppdatert. 

Selskapet viser til at det i desember 2022 besluttet å avvikle alle variabelproduktene og tilby 

spotavtaler til kundene oppført på disse avtalene. Det fremholder at klager aksepterte tilbudet 

ved å klikke på lenken i informasjonse-posten den 15. desember 2022. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for fakturaene for forbruk i perioden 19. januar 2021 til 1. januar 2023. Hovedspørsmålet er om partene har inngått avtale om variabelpris, og om det er gitt riktige varslinger i forbindelse med den.   

Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om spotpris 22. november 2019. Selskapet sendte så 20. januar 2021 bestillingsbekreftelse på overføring av klager til variabelproduktet «GE Trygg», etter en telefonsamtale den 19. Januar 2021 med klagers ektefelle.  

Nemnda ser først på spørsmålet om klager er bundet av ektefellens inngåelse av avtale 19. januar 2021 om overgang til variabelvilkår. 

Etter ekteskapsloven § 41 har ektefeller i visse sammenhenger adgang til å inngå avtaler som blir bindende også for den andre ektefellen. Det er i Elklagenemnda sin praksis lagt til grunn at denne bestemmelsen også omfatter det å tegne nettleie- eller kraftleveringsavtale om strøm til felles bolig, samt pådratt gjeld etter slike avtaler. På dette grunnlag mener nemnda at den avtaleendringen som ektefellen inngikk 19. Januar 2021 var bindende overfor klager.  

Selskapets varsler har gått til en e-postadresse registrert på ektefellen, mens avtalen sto oppført på klager. Klager har gjort gjeldende at han ikke mottok varsel i forbindelse med avtaleendringen, og at selskapet må varsle parten direkte. Nemnda må derfor vurdere hvem av partene som har risikoen for at uriktig e-postadresse på klager var registrert hos selskapet.  

I samsvar med fast praksis i nemnda er det klager som i utgangspunktet har risikoen for at riktige kunde- og kontaktdata om ham er registrert av selskapet. Etter personopplysningsloven § 1, jf. GDPR-forordningen (EU) 2016/679 artikkel 5 nr. 1 bokstav d, skal imidlertid personopplysninger være «korrekte og om nødvendig oppdaterte», og selskapet må treffe «ethvert rimelig tiltak» for å sikre at personopplysninger som er uriktige med hensyn til formålene de behandles for, uten opphold slettes eller rettes. Når selskapet registrerer kontaktopplysninger til bruk for blant annet varsling av prisendringer, har kraftleverandøren – den behandlingsansvarlige etter forordningen – derfor et særskilt ansvar for å sørge for at opplysningene er oppdaterte. Selskapene har dermed etter nemndas syn både en oppfordring og en plikt til, med jevne mellomrom, å be kundene om å bekrefte at kontaktdata er korrekt.  

Nemnda kan likevel ikke se at selskapet har overtrådt sin plikt etter personvernforordningen til å ajourholde kundeopplysningene. Det er tale om et tidsrom på mindre enn to år. 

Ut fra en samlet vurdering i sakene faller nemnda derfor tilbake på at det er kunden som i utgangspunktet bærer risikoen for at de registrerte kontaktopplysningene er korrekte.    

Nemnda ser så på spørsmålet om selskapet har overholdt varslingsreglene i avtaleforholdet.  

Avtalen det ble inngått avtale om 19. januar 2021 – «GE Trygg» – var en variabel kraftavtale. Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er heller ikke i samsvar med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på de faktiske markedspriser. Der prognosene prisingen bygger på blir høyere enn den faktiske markedsprisen, kompenserer stønaden i mindre grad for strømutgiftene enn ved en spotprisavtale. 

Høsten 2022 materialiserte den nevne risikoen seg. Prisprognosene denne høsten tilsa en svært høy markedspris og variabelprisene ble satt deretter, men den faktiske markedsprisen falt likevel. Dette resulterte i et større avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket dette avviket. 

Prisendringer i variabelavtaler skal varsles i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Utgangspunktet etter standardavtalen § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Nemnda bemerker for ordens skyld at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som legger til grunn en varslingsplikt senest 30 dager før endringen trer i kraft – ikke hadde trådt i kraft på tidspunktet for endringen i oktober 2022.    

Etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd krever vesentlige endringer i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke etter å ha blitt varslet, opphører avtalen når endringen gjennomføres.   

Slik saken er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at Gudbrandsdal Energi AS har varslet klager om løpende prisendringer i tråd med kravene i standardavtalen § 6. Selskapet har fremlagt e-poster som viser prisendringshistorikken som er sendt til den registrerte e-postadressen i avtaleforholdet. At dette var ektefellens e-post, er ikke avgjørende, se over.     

Spørsmålet er så om Gudbrandsdal Energi AS gikk korrekt frem da det fra 1. oktober 2022 avviklet maksprisgarantien etter avtalen.  

Klager mottok 16. desember 2022 en e-post fra selskapet der blant annet følgende fremgikk:     

«Denne strømavtalen har vanligvis et pristak (maksprisgaranti). Grunnet den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet har vi ikke mulighet til å gi en maksprisgaranti (sette et pristak) for strømprisen i 4. kvartal. Inntil videre vil dermed denne avtalen ikke ha et pristak.» 

Nemnda finner det klart at denne fjerningen av pristaket i avtalen må anses som en vesentlig avtaleendring som krever at selskapet innhenter uttrykkelig samtykke fra kunden for at endringen kan tre i kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Nemnda viser til den betydning som et pristak normalt vil ha i en avtale. Nemnda har sett hen til at pristaket ikke ble satt ut av kraft på varig basis og bare ble suspendert for det aktuelle kvartalet, og at dette skjedde i en ekstraordinær prissituasjon. Nemnda kan likevel ikke se at dette utelukker at avtaleendringen for kvartalet utgjør en vesentlig endring. Nemnda viser for øvrig til sin tidligere praksis, blant annet sakene 22-1239, 22-1272, 22-1359 og EKN-2023-08-0018.  

Det kommer frem av varselet som gjengitt over at Gudbrandsdal Energi AS som ledd i varslingen ikke ba kunden samtykke til vilkårsendringen, og heller ikke opplyste kunden om at der kunden ikke samtykket, ville avtalen om pristak opphøre. Begge deler er nødvendig for å oppfylle varslingsplikten ved vesentlige endringer i standardavtalen § 6 fjerde ledd. At selskapet i e-posten orienterte kunden om at han sto fritt til å endre avtalen, er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. Selskapet har dermed ikke fulgt varslingsprosedyren, slik at gyldig varsling ikke kan anses gitt. Konsekvensen er at pristaket, det vil si maksprisgarantien, ikke ble satt ut av kraft, og at sist fastsatte maksprisgaranti fortsatte å gjelde.   

Det kommer videre frem av e-post fra Gudbrandsdal Energi AS 8. august 2022 at pristaket for tredje kvartal 2022, det vil si maksprisgarantien, var satt til 279 øre/kWh inkludert mva. Selv om pristaket var angitt å gjelde for tredje kvartal, er det altså ikke gitt annet varsel om pristak enn det varselet der pristaket ble satt ut av kraft og som ikke var gyldig. Klager har uttrykt ønske om å bli fakturert etter spotpris i den aktuelle perioden. Nemnda kan ikke se at klager har grunnlag for å kreve dette. Ettersom klager likevel hadde krav på at et pristak ble satt, konkluderer imidlertid nemnda at pristaket for foregående kvartal fortsatte å gjelde. Klager har dermed krav på ikke å bli fakturert for mer enn 279 øre/kWh i fjerde kvartal 2022. 

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

Oslo, 16. desember 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

. 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.