Sak: 23-551, 23-641 og EKN-2023-07-0027 Klager knyttet til bruddgebyr – Nordlysenergi AS

Sakene gjaldt uenighet om klagernes betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda kom til at det ikke var avtalegrunnlag for selskapet til å kreve bruddgebyr når klagerne avsluttet avtaleforholdet i forbindelse med leverandørbytte. Klagerne ble enstemmig gitt medhold. 

Nordlysenergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det leverte kraft. 

Sakene gjelder uenighet om klagernes plikt til å betale bruddgebyr ved avslutning av avtale. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-2 og 1-3. 

Historikk: 

27.09.2021 – Partene i sak 23-641 inngår avtale om produktet «Topp 3 Garanti». 

13.10.2021 – Partene i sak EKN-2023-07-0027 inngår avtale om produktet «Topp 3 Garanti» ved dørsalg. Klager mottar velkomstmelding. 

25.01.2023 – Klager i sak 23-641 mottar varsel om bruddgebyr. 

01.02.2023 – Klager i sak 23-551 mottar varsel om bruddgebyr. 

18.07.2023 – Selskapet utsteder bruddgebyr i sak EKN-2023-07-0027. 

Krav: Klagerne bestrider plikt til å betale bruddgebyr ved avslutning av sine avtaler.  

Partenes anførsler: 

Klagerne bestrider å ha plikt til å betale bruddgebyr og hevder selskapet mangler avtalemessig grunnlag for å fakturere gebyret. Klagerne hevder de ikke på noe tidspunkt har samtykket til vilkår om bindingstid, oppsigelsestid eller bruddgebyr, og at slike vilkår ikke er avtalt. 

Klager i sak EKN-2023-07-0027 hevder at han fikk uttrykkelig opplyst at det ikke skulle gjelde oppsigelsestid i avtalen og understreker at han ikke ville ha inngått avtalen dersom selskapet hadde gitt riktige opplysninger. 

Nordlysenergi AS har i sak 23-551 hevdet at saken er løst. Selskapet har ikke inngitt tilsvar i øvrige saker. 

Nemnda ser slik på saken:  

Sakene gjelder uenighet om plikt til å betale bruddgebyr. Spørsmålet er om det er avtalt vilkår om bruddgebyr mellom partene. 

Nemnda finner det hensiktsmessig å behandle klagene samlet da både de fremsatte krav og de faktiske forhold som kravene bygger på har vesentlige likhetstrekk, samtidig som alle sakene reiser den nevnte hovedproblemstillingen om bruddgebyr. 

Før nemnda går inn på sakenes materielle spørsmål, viser den til Nordlysenergi AS opphørte som kraftleverandør 1. mai 2024, og at selskapets kundeportefølje da ble overført til Kilden Kraft AS. Nemnda kan likevel ikke se at dette ikke får betydning for nemndas kompetanse til å behandle sakene, ettersom dette skjedde etter at klagene var inngitt. 

Nordlysenergi AS har hevdet at sak 23-551 er minnelig løst mellom partene. Dette er likevel bestridt av klager i den saken, og nemnda kan heller ikke se at det er påvist at det omtvistede bruddgebyret er kreditert i den saken. Nemnda tar derfor denne klagesaken til behandling. 

Nemnda går så over til sakenes materielle spørsmål. 

I sakene 23-641 og EKN-2023-07-0027 ble det inngått avtaler om produktet «Topp 3 Garanti» i henholdsvis september og oktober 2021. Tidspunktet for avtaleinngåelsen og produktet det ble inngått avtale om i sak 23-551, er derimot ikke kjent for nemnda.  

Samtlige av klagerne har mottatt krav om bruddgebyr fra Nordlysenergi AS på enten kr 2100 eller kr 900 med bakgrunn i at klagerne har avsluttet avtalen i forbindelse med leverandørbytte. Klagerne hevder bruddgebyret mangler grunnlag i avtalen. 

I kontakten med klagerne har selskapet gjort gjeldende at bruddgebyrene bygger på at leverandørbyttene er foretatt før utløpet av en avtalt bindingstid eller oppsigelsestid. Nemnda bemerker til dette at avgjørende for selskapets rett til å kreve bruddgebyr ikke er om det er avtalt bindingstid eller oppsigelsestid, men om det det er avtalt vilkår om bruddgebyr. 

Det er ikke i noen av de foreliggende sakene fremlagt kopi av de fullstendige avtalevilkårene. Nemnda påpeker videre at selskapet – til tross for gjentatte og uttrykkelige oppfordringer fra Elklagenemndas sekretariat – ikke har fremlagt dokumentasjon som belyser avtalevilkårene eller hvilke opplysninger som er gitt til kunden i forbindelse med avtaleinngåelsen. Klagerne har på sin side vist til informasjon på selskapets nettsider og til informasjon som ble tilsendt på SMS og e-post ved avtaleinngåelsen. Med grunnlag i den informasjonen som fremkommer der, kan ikke nemnda se holdepunkter for at selskapet har grunnlag for å kreve bruddgebyr.  

Nemnda viser til at det under «Ofte stilte spørsmål ved flytting» på selskapets nettsider er opplyst følgende: 

«Dersom du ikke kan ta med strømavtalen videre, må du gi beskjed 3 mnd før du flytter» 

Nemnda er kritisk til tilgjengeligheten av denne informasjonen og peker på at kunden må aktivt lete seg frem til opplysningene i utvidbare felt for å få denne informasjonen. Nemnda kan uansett ikke se at selskapet med det har opplyst at det vil bli krevd gebyr fra kunden dersom kunden ikke overholder denne tremånedersfristen. Heller ikke i informasjonen som skal ha blitt gitt på SMS eller e-post i forbindelse med oppstarten av strømleveransen, kan nemnda se at det er gitt opplysninger som tilsier at det er avtalt bruddgebyr.  

Nemnda påpeker for øvrig at selskapet ikke i noen av sakene har bidratt til sakenes opplysning ved å inngi tilsvar med imøtegåelse av klagernes synspunkter. En bevisusikkerhet må derfor uansett gå utover selskapet, slik at klagernes saksfremstillinger legges til grunn.  

Nemnda konkluderer derfor med at bruddgebyrene mangler hjemmel i avtalene, og at de ikke skal betales av klagerne. 

Uten at det har betydning for sakens utfall, tilføyer nemnda at det er kritikkverdig at selskapet belaster kunden for et reaktiveringsbeløp på kr 300 dersom kunden ønsker å gjenoppta kraftleveransen etter leverandørskifte. Kunden blir derfor i realiteten belastet uansett utfall, enten med bruddgebyr eller reaktiveringsgebyr, noe nemnda mener er urimelig. 

Nemndas konklusjon er at klagerne gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klagere gis medhold.  

Oslo, 16. september 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Gustav Norman, Forbrukerrådet 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge    

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.