Sak: 23-478 Klage knyttet til angrerett – NorgesEnergi AS
- for 7 døgn siden
- 5 min lesing
Saken gjaldt uenighet om hvorvidt klager er bundet av avtale om prisbinding inngått som del av tilleggstjeneste til en kraftleveringsavtale. Nemnda kom til at klagers oppsigelse av avtaleforholdet som ledd i leverandørbytte måtte anses som en utøvelse av angrerett. Leverandørbyttet skjedde innenfor den utvidete angrefristen i prisbindingsavtalen. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningen av angrerettsutøvelsen.
NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om klager er bundet av avtale om prisbinding.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.
Historikk:
17.10.2022 – Klager mottar tilbud om å binde prisen for november og desember 2022
som del av tilleggstjenesten «Prissikring». Klager aksepterer tilbudet.
30.11.2022 – Selskapet sender ut informasjon om angrerett på e-post.
08.12.2022 – Klager bytter kraftleverandør.
21.12.2022 – Klager påberoper angrerett.
Krav: Klager hevder seg fristilt fra avtale om prisbinding for november og desember
2022 og krever ny avregning i samsvar med underliggende avtalevilkår.
Partenes anførsler:
Klager hevder å ikke være bundet av avtale om prisbinding for november og desember 2022 med grunnlag i angrerettutøvelse. Klager hevder selskapet ikke ga tilstrekkelige opplysninger
om avtalevilkår eller angreretten på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Klager krever å bli
avregnet i samsvar med de opprinnelige avtalevilkårene, ettersom hun gikk fra avtalen om prisbinding med grunnlag i angrerettsutøvelsen.
NorgesEnergi AS opprettholder de omtvistede krav med grunnlag i prisbindingsavtalen for november og desember 2022 frem til avtalen ble avsluttet ved klagers leverandørbytte 8. desember 2022. Selskapet viser til at det 30. november 2022 sendte ut informasjon om angreretten til kundene sine, slik at angrefristen senest utløp 14. desember 2022. Når klager ikke påberopte angreretten før 21. desember 2022, er angreretten påberopt for sent.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som bygger på avtalt prisbinding for november og desember 2022. Hovedspørsmålet er om klager har utøvd angreretten i rett tid.
Den omstridte avtalen ble inngått mellom klager og Fortum Strøm AS. Med virkning fra 21. mai 2024 har Fortum Strøm AS fusjonert med NorgesEnergi AS, og sistnevnte er innklaget.
Klager fikk 17.oktober 2022 tilbud om å binde prisen for november og desember 2022 til 569,99 øre/kWh. Det er enighet om at klager aksepterte dette tilbudet samme dag, slik at prisbindingsavtalen ble inngått.
Angreretten må utøves innen utløpet av angrefristen. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges likevel angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristene beregnes i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og slik at fristene utløper første påfølgende virkedag dersom fristens siste dag er en helgedag.
NorgesEnergi AS har i saken erkjent at klager ikke fikk opplysninger om angreretten før inngåelsen av prisbindingsavtalen slik hun skulle ha fått etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Det er derfor grunnlag for utsatt angrefrist i saken.
Selskapet har vist til at opplysninger om angreretten som selskapet sendt ut i slutten av november, utløste en 14 dagers frist fra dagen etter klager mottok informasjonen, jf. § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6. Det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er korrekt oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Selskapet har i saken lagt frem utklipp av e-posten sendt 30.11.2022 som inneholdt informasjon om angrerett og utvidet angrefrist. Nemnda mener at selskapet har bevist at det ved den e-posten oppfylte opplysningsplikten etter § 8 første ledd bokstav h. Dette innebar at angrefristen startet å løpe første virkedag etter at e-posten ble sendt, slik at angrefristen utløp 14. desember 2022.
I denne saken blir det likevel ikke avgjørende at angrefristen for prisbindingsavtalen var utløpt da klager uttrykkelig påberopte angreretten 21.desember 2022. Angreretten utøves ved bruk av angreskjema eller annen utvetydig erklæring om at forbruker ønsker å gå fra avtalen, jf. angrerettloven § 20. Det kreves ikke at angreretten uttrykkelig påberopes. Nemnda mener at klagers leverandørbytte 8. desember 2022 må anses som en gyldig og rettidig utøvelse av angrerett etter angrerettloven. At oppsigelsen gjaldt hele avtalen, mens angrerettsutøvelsen kun kan anses utøvd med sikte på prisbindingsavtalen, utelukker ikke dette.
Nemnda har imidlertid delt seg i to fraksjoner når det gjelder begrunnelsen, og i et flertall og et mindretall når det gjelder rettsvirkningene.
Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til flertallets begrunnelse i sakene 22-1539, 23-35, 23-356 og EKN-2023-06-0053, og mener man vanskelig finner klarere uttrykk for et ønske om å gå fra avtalen enn en oppsigelse. Flertallet bedømmer klagers oppsigelse i denne saken på samme måte som i de nevnte sakene, og mener etter dette at leverandørbyttet 8. desember 2022 må anses som en gyldig erklæring om angrerett etter angrerettloven § 20. Klager befant seg følgelig innenfor den utvidede angrefristen da angreretten ble gjort gjeldende 8. desember 2022.
Klager har derfor krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under prisbindingsavtalen. Så langt det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.
Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – mener som utgangspunkt at en avslutning av en avtale ikke kan anses som en utøvelse av angrerett, med mindre det foreligger konkrete forhold i saken som tilsier at kunden har ment å angre avtalen da kunden sa opp, se sakene 22-1539 og 23-354. Mindretallet oppfatter at leverandørbyttet i denne saken må bedømmes som en utøvelse av angreretten. Mindretallet viser til den tidsmessige sammenhengen mellom utsendelsen av angrerettopplysningene og oppsigelsen av avtalen. Mindretallet mener derfor at klagers oppsigelse 8. desember 2022 må anses som utøvelse av angreretten, slik at dette skjedde innenfor den utvidete angrefristen.
Mindretallet kan i motsetning til flertallet ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager med grunnlag i angrerettsutøvelsen, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, som dette mindretallet slutter seg til.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Uttalelsen er avsagt under dissens med hensyn til rettsvirkningen av angrerettsutøvelsen.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 16. desember 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Kommentarer