Sak: 23-465 Klage knyttet til avtalevilkår – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr. Nemnda kom til at den ikke hadde kompetanse til å behandle klagen, ettersom klager ikke var forbruker.  Saken ble enstemmig avvist.  

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr.   

Regelverk: Nemndsavtalen (2016) pkt. 1.4.   

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret på kr 3000.   

Partenes anførsler:   

Klager anfører at avtalen ble inngått i egenskap av å være privat forbruker. Han viser til at det ikke kan være avgjørende at han er oppført på en bedriftsavtale når kraftleveransen har gått til privat husholdningsforbruk. Klager bestrider betalingsplikt for bruddgebyret som ble utstedt i forbindelse med oppsigelse av avtalen. Han anfører at gebyret ikke har avtalemessig grunnlag og at det i alle tilfeller er satt urimelig høyt. Klager viser til at gebyret er uforholdsmessig høyt sammenlignet med den prisgevinsten han ville oppnådd i avtalen.   

Fortum Strøm AS fastholder at klager må anses som næringsdrivende og motsetter seg behandling i nemnda som følge av at klager ikke er privat forbruker. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet har vist til vilkåret om bindingstid som grunnlag for bruddgebyret. Selskapet har videre vist til at avtalen var en forvaltningsavtale og ikke en spotavtale.  

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder klage på krav om bruddgebyr ved oppsigelse av kraftleveringsavtale.  

Nemnda tar først stilling til om den har kompetanse til å behandle saken.   

Klagen ble inngitt til nemnda 26.09.2023, før Elklagenemndas nye vedtekter av 2023 tok til å gjelde. Det er altså nemndsavtalen av 2016 som får anvendelse i saken her. Etter nemndsavtalen (2016) punkt 1.4 behandler Elklagenemnda klager fra forbrukere mot energiselskap. Klager fra næringsdrivende behandles ikke. Det fremgår av nemndsavtalen punkt 1.4 at med ‘forbruker’ menes «fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet». Spørsmålet er etter dette om klager opptrer som forbruker.  

Slik saken er opplyst oppfatter nemnda at avtalen er inngått mellom klagers aksjeselskap og Fortum Strøm AS. Et aksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt og en juridisk person, i motsetning til en fysisk person. Slik saken står kan ikke nemnda se at det foreligger grunnlag for å foreta en gjennomskjæring av foretaksformen. Nemnda bemerker at klager uansett har opptrådt som representant for sitt foretak i korrespondansen med innklagede, og at saken er ført gjennom foretakets e-postadresse.   

Nemnda finner etter dette at klager ikke kan anses som forbruker etter nemndavtalen punkt 1.4. Nemnda har derfor ikke kompetanse til å behandle klagen.  

Selv om fristen for avvisning fra sekretariatet etter nemndsavtalen punkt 5.3 er utløpt, mener nemnda at klagen uansett ikke kan tas til realitetsbehandling i en situasjon der nemnda ikke har kompetanse til å behandle klagen. Nemndas konklusjon er derfor at klagen må avvises.     

Nemnda viser i denne sammenheng for øvrig til EKN-2023-06-0097, EKN-2023-09-0028 og EKN-2023-08-0001.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Saken avvises.  

Oslo, 15. november 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.