Sak: 23-676 Klage knyttet til avtalevilkår og vilkårsendring – Gudbrandsdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av pristak fra foregående periode. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i kraftleveringsavtale. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6. 

Historikk: 

17.03.2022 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «Pristak». 

20.03.2022 – Oppstart av kraftleveranse. 

05.07.2022 – Klager mottar varsel om prisendring. 

16.09.2022 – Klager mottar varsel om prisendring, samt informasjon om at det i fjerde kvartal ikke vil bli fastsatt et pristak 

14.12.2022 – Klager bytter til spotproduktet «Spotprisavtale». 

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for krav etter variabelavtalen for oktober og november 2022, og krever ny avregning i samsvar med spotpris. 

Partenes anførsler: 

Klager bestrider at hun har plikt til å betale fakturakravene for oktober og november 2022 med grunnlag i at hun ble gitt uriktige opplysninger ved avtaleinngåelsen. Klager viser til at hun ble forespeilet en avtale som skulle gi en forutsigbar og jevn strømpris, men viser til at avtalen lå markert over markedsprisen i terminen. Hun mener selskapets kommunikasjon har vært villedende. 

Klager hevder prisvarslinger ikke er mottatt på e-post eller SMS, og at hun ikke har hatt muligheten til å ta stilling til prisendringene i avtalen. Hun mener hun må fristilles fra 

betalingsplikten som følge av at hun ikke uttrykkelig har samtykket til prisendringene. 

Gudbrandsdal Energi AS fastholder klagers plikt til å betale fakturaene etter avtalen og mener det ikke er grunnlag for ny avregning etter spotpris. Selskapet hevder at klager har fått flere prisvarslinger som er sendt per e-post, gjennom «Min Side» og meddelt på selskapets 

hjemmesider. 

Selskapet viser til at situasjonen på kraftmarkedet gjorde det nødvendig å avvikle pristaket, 

men hevder at det ikke innebar en endring i klagers produkt. Selskapet anfører at det har gitt 

korrekt og rettidig varsel etter standard kraftleveringsavtale § 6. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder klagers betalingsplikt for krav i avtale om «Pristak». Hovedspørsmålet i saken er om klager har rett på ny avregning i samsvar med spotpris for hele avtaleforholdet. 

Saken reiser i hovedsak de samme problemstillinger som sak 23-747, som er behandlet i samme møte. 

Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om produktet «Pristak» 17. mars 2022. Klager hevder avtalen ble solgt inn som en spotprisavtale, og at hun fikk uriktige opplysninger om produktet. Selskapet hevder på sin side at det ble inngått avtale om et variabelt kraftprodukt.  

Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er heller ikke i samsvar med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på de faktiske markedspriser. Der prognosene prisingen bygger på blir høyere enn den faktiske markedsprisen, kompenserer stønaden i mindre grad for strømutgiftene enn ved en spotprisavtale. 

Høsten 2022 materialiserte den nevne risikoen seg. Prisprognosene denne høsten tilsa en svært høy markedspris og variabelprisene ble satt deretter, men den faktiske markedsprisen falt likevel. Dette resulterte i et større avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket dette avviket.  

Nemnda bemerker at risikoen for slike markedsutviklinger tilsier at det er misvisende å fremstille variabelproduktet som et mindre uforutsigbart eller risikabelt produkt. 

Selskapet har fremlagt avtalevilkårene for produktet «Pristak». Under vilkårenes punkt 1 «Om strømavtalen Pristak» er følgende fastsatt: 

«Pristak er en variabel prisavtale med maksprisgaranti (pristak) og en månedspris på 29 kroner.» 

Videre følger det at: 

«Vi kan justere strømprisen med 2 ukers varsel […] Pristaket gjelder for ett kvartal om gangen, og varsles 14 dager på forhånd.» 

Når det gjelder partenes uenighet om hva slags avtaleprodukt det ble inngått avtale om, viser nemnda til at produktet har alle kjennetegn til en standard variabel kraftavtale, og at det ikke foreligger indikasjoner på at det er inngått avtale om et spotprisprodukt. Nemnda peker videre på at klager fikk oppgitt den gjeldende strømprisen på 159 øre/kWh. At prisen endres etter forutgående varsel, underbygger også at det er inngått avtale om et variabelt kraftprodukt. 

Klager har etter dette ikke rett på å bli avregnet i samsvar med spotpris. 

Klager har bestridt selskapets varsling av prisendringer og oppheving av pristaket i avtalen.  

Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris – skal imidlertid varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Denne varslingsplikten gjelder også prisendringer i standard variabelavtaler. Nemnda tilføyer at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringer trer i kraft – ikke hadde trådt i kraft på tidspunktet for endringene i denne saken. 

Varsel anses gitt når kunden er varslet direkte gjennom brev, e-post, SMS eller melding gjennom «Min side», jf. standard kraftleveringsavtale § 6 annet ledd. For at varsling gjennom «Min side» skal anses som direkte varsel, må kunden ha samtykket til slik varsling. Det er opp til kraftleverandøren å bevise at det er varslet i samsvar med standardavtalen. 

Etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd krever vesentlige endringer i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke etter å ha blitt varslet, opphører avtalen når endringen gjennomføres.  

Nemnda finner det tilstrekkelig godtgjort at selskapet har varslet prisendringene i avtalen, herunder prisendringen til 599 øre/kWh som lå til grunn for faktureringen for oktober og november 2022. Nemnda legger til grunn at selskapet har sendt e-poster om prisendringene i avtalen, som oppfyller kravet til direkte varsel i standardavtalen § 6. 

Spørsmålet er om Gudbrandsdal Energi AS gikk korrekt frem da det fra 1. oktober 2022 avviklet maksprisgarantien etter avtalen.  

Klager mottok 16. september 2022 en e-post fra selskapet der blant annet følgende fremgikk:   

«Denne strømavtalen har vanligvis et pristak (maksprisgaranti). Grunnet den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet har vi ikke mulighet til å gi en maksprisgaranti (sette et pristak) for strømprisen i 4. kvartal. Inntil videre vil dermed denne avtalen ikke ha et pristak.»   

Nemnda finner det klart at denne fjerningen av pristaket i avtalen må anses som en vesentlig avtaleendring som krever at selskapet innhenter uttrykkelig samtykke fra kunden for at endringen kan tre i kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Nemnda viser til den betydning som et pristak normalt vil ha i en avtale, samt den særegne omstendighet at avtalen i dette tilfellet nettopp het «Pristak» som kaster lys over betydningen av denne egenskapen ved avtalen. Nemnda har sett hen til at pristaket ikke ble satt ut av kraft på varig basis, men bare ble suspendert for det aktuelle kvartalet, og at dette skjedde i en ekstraordinær prissituasjon. Nemnda kan likevel ikke se at disse omstendighetene tilsier at avtaleendringen for kvartalet ikke skal anses som en vesentlig endring etter standardavtalen § 6. 

Det kommer frem av varselet at Gudbrandsdal Energi AS ikke ba kunden samtykke til vilkårsendringen, og heller ikke opplyste kunden om at der kunden ikke samtykket, ville avtalen om pristak opphøre. Begge deler er nødvendig for å oppfylle varslingsplikten ved vesentlige endringer i standardavtalen § 6 fjerde ledd. At selskapet i e-posten orienterte kunden om at hun sto fritt til å endre avtalen, er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig.  

Selskapet har dermed ikke fulgt varslingsprosedyren, slik at gyldig varsling ikke kan anses gitt. Konsekvensen er at pristaket, det vil si maksprisgarantien, ikke kan anses å ha blitt satt ut av kraft, og at sist fastsatte maksprisgaranti på 279 øre/kWh fortsatte å gjelde. Nemnda viser til at vurderingen er i samsvar med tidligere praksis, se bl. a. sak 22-1239, 22-1272, 22-1359 og EKN-2023-08-0018. 

Klager har etter dette rett på videreføring av pristaket inntil hun ble overført til spotprisavtalen 14. desember 2022. 

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

Oslo, 16. desember 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.