Sak: 23-747 Klage knyttet til avtalevilkår og vilkårsendring – Gudbrandsdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda la til grunn at det mellom partene var inngått en variabelavtale. Nemnda la videre til grunn at prisendringer var varslet på riktig måte. Nemnda mente likevel at avtaleendring som innebar at et pristak ble satt midlertidig ut av kraft var en vesentlig avtaleendring som ikke var varslet på riktig måte etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Klager hadde derfor krav på videreføring av pristak fra foregående periode. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i kraftleveringsavtale. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6. 

Historikk: 

22.12.2021 – Partene inngår avtale om variabelproduktet «Pristak». Klager mottar  

bestillingsbekreftelse. 

05.01.2022 – Oppstart av kraftleveranse. 

01.10.2022 – Pristak avvikles. 

09.11.2022 – Avtale avsluttes. 

Krav: Klager bestrider plikt til å betale fakturerte krav for oktober 2022 og krever ny avregning i samsvar med spotpris fra og med 1. oktober 2022. 

Partenes anførsler: 

Klager bestrider betalingsplikt for fakturakrav beregnet på grunnlag av variabelpris og krever ny avregning i samsvar med spotpris. Han fastholder at det ble inngått avtale om spotpris med maksprisgaranti, og mener selskapets avvikling av pristaket og oppjusteringen av prisen  

med virkning fra 1. oktober 2022 utgjør et brudd på denne avtalen. Klager viser til at selskapet ikke ensidig kan endre vilkårene uten kundens samtykke. 

Gudbrandsdal Energi AS fastholdet fakturakravene. Selskapet viser til at partene inngikk avtale om et variabelprodukt og ikke et spotprodukt. Det viser til at variabelprisen fastsettes basert på prisprognoser og at den gjelder inntil ny pris varsles. Selskapet fremholder at klager har stått fritt til å endre avtaleprodukt. 

Selskapet hevder at det har varslet samtlige prisjusteringer i samsvar med standard  

kraftleveringsavtale § 6. Det peker videre på at prisen har fremgått av e-postvarsel, på «Min  

Side» og på selskapets hjemmesider. Selskapet mener videre at avviklingen av pristaket ikke  

innebar en produktendring og at korrekt varsel ble sendt. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder klagers betalingsplikt for krav i avtale om «Pristak». Hovedspørsmålet i saken er om klager har rett på ny avregning i samsvar med spotpris for hele avtaleforholdet. 

Saken reiser i hovedsak de samme problemstillinger som sak 23-676, som er behandlet i samme møte. 

Nemnda legger til grunn at partene inngikk avtale om produktet «Pristak» 22. desember 2021. Klager hevder avtalen ble solgt inn som en spotprisavtale, og at hun fikk uriktige opplysninger om produktet. Selskapet hevder at det ble inngått avtale om et variabelt kraftprodukt.  

Variable kraftprodukter har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er heller ikke i samsvar med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på de faktiske markedspriser. Der prognosene prisingen bygger på blir høyere enn den faktiske markedsprisen, kompenserer stønaden i mindre grad for strømutgiftene enn ved en spotprisavtale. 

Høsten 2022 materialiserte den nevne risikoen seg. Prisprognosene denne høsten tilsa en svært høy markedspris og variabelprisene ble satt deretter, men den faktiske markedsprisen falt likevel. Dette resulterte i et større avvik mellom spotpris og pris etter variabelavtalene. Innretningen av strømkompensasjonsordningen forsterket dette avviket.  

Nemnda bemerker at risikoen for slike markedsutviklinger tilsier at det er misvisende å fremstille variabelproduktet som et mindre uforutsigbart eller risikabelt produkt. 

Selskapet har fremlagt avtalevilkårene for produktet «Pristak». Under vilkårenes punkt 1 «Om strømavtalen Pristak» er følgende fastsatt: 

«Pristak er en variabel prisavtale med maksprisgaranti (pristak) og en månedspris på 29 kroner.» 

Videre følger det at: 

«Vi kan justere strømprisen med 2 ukers varsel […] Pristaket gjelder for ett kvartal om gangen, og varsles 14 dager på forhånd.» 

Når det gjelder partenes uenighet om hva slags avtaleprodukt det ble inngått avtale om, viser nemnda til at produktet har alle kjennetegn til en standard variabel kraftavtale, og at det ikke foreligger indikasjoner på at det er inngått avtale om et spotprisprodukt. Nemnda peker videre på at klager fikk oppgitt den gjeldende strømprisen på 159 øre/kWh. At prisen endres etter forutgående varsel, underbygger også at det er inngått avtale om et variabelt kraftprodukt. 

Klager har etter dette ikke rett på å bli avregnet i samsvar med spotpris. 

Klager har bestridt selskapets varsling av prisendringer og oppheving av pristaket i avtalen.  

Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris – skal imidlertid varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Denne varslingsplikten gjelder også prisendringer i standard variabelavtaler. Nemnda tilføyer at endringene i prisopplysningsforskriften § 22 – som fastsetter en varslingsplikt på minst 30 dager før endringer trer i kraft – ikke hadde trådt i kraft på tidspunktet for endringene i denne saken. 

Varsel anses gitt når kunden er varslet direkte gjennom brev, e-post, SMS eller melding gjennom «Min side», jf. standard kraftleveringsavtale § 6 annet ledd. For at varsling gjennom «Min side» skal anses som direkte varsel, må kunden ha samtykket til slik varsling. Det er opp til kraftleverandøren å bevise at det er varslet i samsvar med standardavtalen. 

Etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd krever vesentlige endringer i tillegg at kunden gir sin uttrykkelige aksept til endringen for at endringen kan tre i kraft. Gir ikke kunden slikt samtykke etter å ha blitt varslet, opphører avtalen når endringen gjennomføres.  

Nemnda finner det tilstrekkelig godtgjort at selskapet har varslet prisendringene i avtalen, herunder prisendringen til 499 øre/kWh som lå til grunn for faktureringen for oktober 2022. Nemnda legger til grunn at selskapet har sendt e-poster om prisendringene i avtalen, som oppfyller kravet til direkte varsel i standardavtalen § 6. 

Spørsmålet er om Gudbrandsdal Energi AS gikk korrekt frem da det fra 1. oktober 2022 avviklet maksprisgarantien etter avtalen.  

Klager mottok 16. september 2022 en e-post fra selskapet der blant annet følgende fremgikk:   

«Denne strømavtalen har vanligvis et pristak (maksprisgaranti). Grunnet den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet har vi ikke mulighet til å gi en maksprisgaranti (sette et pristak) for strømprisen i 4. kvartal. Inntil videre vil dermed denne avtalen ikke ha et pristak.» 

Nemnda finner det klart at denne fjerningen av pristaket i avtalen må anses som en vesentlig avtaleendring som krever at selskapet innhenter uttrykkelig samtykke fra kunden for at endringen kan tre i kraft, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Nemnda viser til den betydning som et pristak normalt vil ha i en avtale, samt den særegne omstendighet at avtalen i dette tilfellet nettopp het «Pristak» som kaster lys over betydningen av denne egenskapen ved avtalen. Nemnda har sett hen til at pristaket ikke ble satt ut av kraft på varig basis, men bare ble suspendert for det aktuelle kvartalet, og at dette skjedde i en ekstraordinær prissituasjon. Nemnda kan likevel ikke se at disse omstendighetene tilsier at avtaleendringen for kvartalet ikke skal anses som en vesentlig endring etter standardavtalen § 6. 

Det kommer frem av varselet at Gudbrandsdal Energi AS ikke ba kunden samtykke til vilkårsendringen, og heller ikke opplyste kunden om at der kunden ikke samtykket, ville avtalen om pristak opphøre. Begge deler er nødvendig for å oppfylle varslingsplikten ved vesentlige endringer i standardavtalen § 6 fjerde ledd. At selskapet i e-posten orienterte kunden om at han sto fritt til å endre avtalen, er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. 

Selskapet har dermed ikke fulgt varslingsprosedyren, slik at gyldig varsling ikke kan anses gitt. Konsekvensen er at pristaket, det vil si maksprisgarantien, ikke kan anses å ha blitt satt ut av kraft, og at sist fastsatte maksprisgaranti på 279 øre/kWh fortsatte å gjelde. Nemnda viser til at vurderingen er i samsvar med tidligere praksis, se bl. a. sak 22-1239, 22-1272, 22-1359 og EKN-2023-08-0018.   

Klager har etter dette rett på videreføring av pristaket inntil avtalen ble avsluttet 9. november 2022. 

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

Oslo, 16. desember 2024. 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.