Sak: 23-711 Klage knyttet til avtaleinngåelse og tilleggsutstyr – NTE Marked AS

Saken gjaldt uenighet om erstatning for kostnader knyttet til tilleggsutstyr. Klager hevder han fikk opplyst at en tilleggstjeneste inneholdt smartfunksjonalitet for styring av elbillading. Når tjenesten ikke gjorde det, men kun innebar sanntidsmåling av forbruk, krevde klager erstatning for nødvendig utstyr til å etablere smartfunksjonaliteten.  Nemnda la til grunn at det forelå en mangel, men mente at klager burde bære halvparten av tapet selv. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

NTE Marked AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om erstatning for kostnader knyttet til tilleggsutstyr. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-2 og alminnelig kontraktsrett. 

Historikk: 

27.12.2022 – Partene inngår avtale om kraftlevering og tilleggstjenesten «Fjutt». Klager 

etterspør smartløsning til elbillader. 

03.01.2023 – Klager mottar tilleggsutstyr til sin elbillader fra NTE Elektro AS. 

Krav: Klager krever dekket kostnadene for tilleggsutstyret. 

Partenes anførsler: 

Klager krever at selskapet erstatter kostnadene knyttet til innkjøp av tilleggsutstyr til 

elbillader – en «Easee Equalizer» – med grunnlag i opplysningene som ble gitt på 

avtaletidspunktet. Klager hevder han fikk uriktig informasjon om smartløsningen og 

viser til at han fikk garanti om at tilleggstjenesten «Fjutt» hadde samme funksjon som tilsvarende tilleggstjeneste hos hans tidligere leverandør. Han hevder at han ikke ville inngått 

kraftleveringsavtale med NTE Marked AS dersom han hadde fått korrekte opplysninger. 

Klager viser til at han flere ganger var i dialog med selskapet om kjøp av 

tilleggsutstyret og at han deretter ble henvist til NTE Elektro AS. Han mener selskapet må 

bære risikoen for den informasjonen som gis av deres kundebehandlere. 

NTE Marked AS bestrider klagers krav om erstatning for kostnaden til kjøp av tilleggsutstyret. Selskapet viser til at klager kjøpte utstyret fra et annet selskap, NTE Elektro AS, og at klager aldri var i dialog med NTE Marked AS før klager gikk til innkjøp av utstyret. 

Selskapet hevder klager i alle tilfeller ble informert om at tilleggstjenesten «Fjutt» ikke hadde den smartløsningen som klager etterspurte. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om erstatning for kostnader til tilleggsutstyr til en elbillader. 

Partene inngikk avtale om kraftlevering 27. desember 2022. I den forbindelse forespurte klager en smartløsning for elbillader. Saken gjelder uenighet om hva som i den sammenheng ble sagt mellom partene. Av klagers fremstilling fremgår det at klager i en telefonsamtale ved avtaleinngåelsen etterspurte informasjon om en smartløsning for elbillaging, og at han fikk avklart av selskapet at tilleggstjenesten «Fjutt» dekket klagers behov. Selskapet har på sin side anført at det i telefonsamtalen ble opplyst om at tilleggstjenesten er en sanntidsmåler for strømforbruk og at tjenesten ikke tilbyr den smartløsningen klager etterspurte.  

Nemnda bemerker at det ikke foreligger skriftlig dokumentasjon som avklarer hva som konkret ble opplyst i telefonsamtalen ved avtaleinngåelsen. Saken beror derfor på en helhetsvurdering av partenes forklaringer og alminnelige bevispresumsjoner.  

Klager hevder at han i telefonsamtale med selskapets selger ble forespeilet at tilleggstjenesten «Fjutt» hadde samme funksjonalitet som tilleggstjenesten «Pulse» hadde hos en tidligere kraftleverandør, og at dette var en forutsetning for at han inngikk avtalen. Nemnda oppfatter klager dithen at dette innebar ikke bare sanntidsvarsling av forbruk, men også forbruksstyring. 

Selskapet har i saken ikke fremlagt informasjon som presiserer hva tilleggstjenesten inneholdt. Siden nemnda er kjent at det i markedet ble tilbudt slike løsninger som klager etterspurte, mener nemnda at usikkerheten på dette punkt må gå utover selskapet. Nemnda mener derfor at klager hadde grunn til å forvente at produktet hadde denne egenskapen. 

Spørsmålet er så om klager har krav på erstatning for kostnaden til kjøp av nødvendig utstyr for å få denne tjenesten. Nemnda viser til at klager har en alminnelig plikt til å begrense sitt tap. Da klager ble klar over at innklagedes tjeneste ikke inneholdt smartfunksjonaliteten, gikk klager videre med kjøp av tilleggsutstyret «Easee Equalizer», etter det opplyste uten at dette var endelig avklart med innklagde. Både med grunnlag i dette, og at et rimelig handlingsalternativ heller hadde vært å gå fra avtalen og inngå avtale med en leverandør som tilbød den etterspurte funksjonaliteten, mener nemnda ut fra en helhetlig vurdering at klager må bære noe av tapet selv. Nemnda mener på denne bakgrunn at kostnadene knyttet til innkjøpet av tilleggsutstyr med rimelighet bør deles likt mellom partene. 

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

Oslo, 16. desember 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.