Sak: 23-451 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Talkmore Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Nemnda kom under noe tvil til at selskapet i en etterfølgende leveringsbekreftelse ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Klagers angrerett var derfor utøvd i tide, jf, angrerettloven § 21 fjerde ledd. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene.  

Talkmore Strøm AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.   

Saken gjelder uenighet om klagers tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.   

Historikk:   

16.06.2022 – Partene inngår avtale.   

03.02.2023 – Klager påberoper angreretten.   

12.09.2023 – Selskapet opphører som kraftleverandør, kundeporteføljen overført til Vibb AS.   

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalen, i alt kr 16 748,70.  

Partenes anførsler:   

Klager bestrider å ha betalingsplikt i strømavtalen med grunnlag i angrerettutøvelse. Han hevder å ha hatt utvidet angrefrist som følge av at selskapet misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Han viser til at angreskjema ikke var vedlagt i informasjonen han mottok ved avtaleinngåelsen. Han krever tilbakeført samtlige innbetalinger i den angrede avtalen.   

Talkmore Strøm AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav under henvisning til at opplysningsplikten ble oppfylt ved avtaleinngåelsen. Selskapet viser til at angreskjema ble meddelt sammen med avtalevilkår og opplysninger om angreretten i bekreftelsesmelding på e-post. Selskapet viser videre til at klager samtykket til avtaleinngåelse på SMS. På denne bakgrunn hevder selskapet at angrefristen utløp 14 dager etter avtaleinngåelsen.  

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder spørsmål om angrerett er utøvd i tide, og hvilke rettsvirkninger dette i så fall får.    

Nemnda ser først på spørsmålet om saken kan tas til behandling selv om selskapet har opphørt som strømleverandør. Det følger av nemndsavtalen (2016) punkt 1.3 at nemnda behandler «klager som springer ut av avtaler mellom […] kraftleverandør og forbruker om […] levering av elektrisk energi». Videre følger det av nemndsavtalen punkt 1.4 at nemnda behandler klager fra forbrukere «som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav» mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Og endelig følger det av nemndsavtalen punkt 1.5 at «alle selskaper som RME har gitt omsetningskonsesjon etter energiloven og som har forbrukerkunder» skal være tilknyttet Elklagenemnda.  

I dette tilfellet hadde Talkmore Strøm AS omsetningskonsesjon da Elklagenemnda mottok klagen, samtidig som klager har et «reelt» behov for å få avgjort klagen mot innklagede. Selv om Talkmore Strøm AS senere har opphørt som strømleverandør og kundeporteføljen er overført til Vibb AS, er dette ikke til hinder for at nemnda tar klagen til realitetsbehandling.  

Nemnda ser så på sakens materielle spørsmål.  

Klager hevder at angrefristen ikke er løpt ut, og at han rettidig har benyttet angreretten. Selskapet hevder opplysninger om angrerett fremgikk av bestillingsbekreftelsen, og at det ble gitt en henvisning til angrerettskjema, slik at angrefristen begynte å løpe fra avtaleinngåelsen.  

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges imidlertid angrefristen. Angrefristen utløper da 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristberegningen skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke medregnes, og slik at fristen først anses utløpt første påfølgende virkedag der fristen utløper på en helge- eller helligdag.  

Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må i så fall bygge på at Talkmore Strøm AS ikke kan anses å ha oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.    

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Det er klart at Talkmore ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen. Spørsmålet i saken er om angrefristen på 14 dager ble utløst med grunnlag i de opplysningene som ble gitt i bestillingsbekreftelsen som selskapet sendte samme dag som avtaleinngåelsen. E-posten gjengir en rekke ulike opplysninger, som blant annet oppstartsdato og reklame av selskapets strøm-app. Nedenfor er det lenket til en tjeneste for hyppige stilte spørsmål, før det nederst i e-posten står følgende i en markert tekstboks:  

«Dersom du angrer  

Du har 14 dagers angrerett fra den dagen avtalen ble inngått. Vil du benytte deg av angreretten kan du fylle ut dette angreskjemaet [lenke] og returnere det til oss. Men husk: Hos oss har du uansett ingen bindingstid.» 

Ved avgjørelsen av saken har nemnda vært i noe tvil om opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd er oppfylt. Tatt på ordet oppfyller de opplysningene som gis opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Det opplyses at det foreligger angrerett, at et angreskjema finnes, hvordan angreretten utøves og fristen for å utøve den. Det er likevel to forhold som tilsier at opplysningsplikten likevel ikke er oppfylt. For det første gir ikke opplysningene noen egentlig forklaring på hva angreretten innebærer, herunder hva rettsvirkningene av at den utøves er. På dette punkt er derfor de opplysningene som gis ikke tilstrekkelig «klare og forståelige» knyttet til at det foreligger angrerett. Videre gjør bekreftelsen bruk av en hyperlenke. Nemnda har tidligere stilt seg kritisk til oppfyllelse av opplysningsplikten via en hyperlenke, siden det da ikke er notoritet for hvilke opplysninger som er gitt eller hvilke dokumenter som er stilt til kundens rådighet, jf. bevisbyrderegelen i § 7 og sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Klager har selv påvist for nemnda at lenken på klagetidspunktet var «død». Det er derfor ikke tilstrekkelig godtgjort at klager fikk opplysning i samtid om hvor angreskjemaet fantes, noe som ut fra en formålstolkning er en naturlig side ved det å gi opplysning om at det finnes.  

Nemnda bemerker at angrerettloven § 8 bokstav h ble endret med virkning fra 1. oktober 2023 slik at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi et standardisert angreskjema. Selv om dette ikke var ordlyden på tidspunktet avtalen ble inngått i 2022, fulgte kravet om overgivelse imidlertid av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 6 nr. 1 bokstav h, samtidig som en plikt til å overlevere angrerettskjemaet før avtaleinngåelsen i alle tilfeller må utledes av lovens forarbeider, se Prop.64 L (2013–2014, punkt 3.3.11 andre avsnitt, jf. sak 23-056 m.fl. 

Det er ingen holdepunkter i saken for at selskapet oppfylte opplysningsplikten på noe senere tidspunkt. Det gjaldt følgelig en utvidet angrerett i henhold til angrerettloven § 21 tredje ledd. Klager har utøvd angreretten mindre enn 12 måneder etter avtaleinngåelsen, og angreretten er derfor utøvd i tide, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd.   

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i denne saken.    

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Tvistepunktet i denne saken er om klager har krav på å få tilbakeført alle betalinger som hun har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.    

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Norman – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.     

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal imidlertid tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager krav på å få tilbake også disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet beregnet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.    

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. 

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger. 

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 15. november 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.