Sak: 23-538 Klage knyttet til avtalevilkår og fakturering – Fortum Strøm AS
- for 4 døgn siden
- 4 min lesing
Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bestridt faktura. Klager hevdet at faktureringen for januar 2023 i variabelavtale måtte være uriktig. Nemnda kom til at det ikke var godtgjort at selskapet hadde varslet det prisnivået som ble gjort gjeldende i variabelavtalen for faktureringsperioden, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22. I mangel av andre holdepunkter for riktig prisnivå, kom nemnda til at klager burde faktureres på spotprisvilkår. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for bestridt faktura.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.
Historikk:
01.01.2009 – Oppstart av kraftleveranse etter avtale om variabelproduktet «Fortum Solid».
01.04.2017 – Avtalen skifter navn til «webVariabel», deretter til «Direkte Variabel».
25.08.2022 – Selskapet sender ut informasjon om markedssituasjonen og oppfordrer klager til å bytte til en spotprisavtale.
01.03.2023 – Partene inngår spotavtale.
Krav: Klager bestrider betalingsplikt for faktura for januar 2023.
Partenes anførsler:
Klager hevder det foreligger feil ved avregningen for januar 2023. Klager mener han er
fakturert etter dobbel pris og viser til fakturerte beløp for tidligere måneder. Han viser til at
han har iverksatt strømbesparende tiltak og at forbruket i den aktuelle terminen har vært svært lavt. Klager mener at det fakturerte beløpet ikke kan bygge på det faktiske forbruket.
Klager hevder at han også har mottatt for lite i strømstøtte. Han viser til at verken
kraftleverandør eller netteier har akseptert en reberegning av kravet.
Fortum Strøm AS opprettholder fakturaen og hevder at klager er avregnet korrekt.
Selskapet viser til at klager har vært oppført på et variabelprodukt frem til han 1. mars 2023
gikk over på spotpris. Selskapet hevder at klager har akseptert vilkårene og viser til at det er
kundens ansvar å sette seg inn i gjeldende avtalevilkår.
Selskapet viser til at markedssituasjonen nødvendiggjorde hyppige oppjusteringer i
Variabelprisen, og at det i august 2022 anbefalte variabelkundene å vurdere spotpris.
Selskapet hevder at det har varslet kunden om løpende prisjusteringer.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale fakturaen for januar 2023.
Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om variabelproduktet «Fortum Solid» 1. januar 2009. Produktet var en standard variabelavtale, og klager sto på dette produktet, riktignok etter hvert med andre navn, frem til 1. mars 2023. Variabelavtaler har den egenskap at de, i motsetning til fastprisavtaler, fluktuerer i samsvar med markedsprisene på kraft, men ikke på samme måte og i samme grad som spotpriser. Prisingen bygger på markedets prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til én fastpris for alle døgnets timer i en nærmere angitt periode. Produktet har en iboende risiko for at prognosene kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen. Produktet er heller ikke i samsvar med stønaden for ekstraordinære strømkostnader, som bygger på de faktiske markedspriser. Dersom prognosene blir høyere enn den faktiske markedsprisen, blir konsekvensen at stønaden i mindre grad kompenserer for de faktiske strømutgiftene enn ved en standard spotprisavtale. Denne risikoen er det vanskelig for en gjennomsnittlig forbruker å se og å verge seg mot. Høsten 2022 materialiserte risikoen seg. Markedsprognosene tilsa kraftig vekst i strømprisene, men spotprisen gikk kraftig ned. Det oppsto da et større avvik mellom spotpris og pris i variabelavtalene, og innretningen av strømkompensasjonsordningen innebar at forbruker ikke ble kompensert for dette avviket.
Slik saken er opplyst har klager bestridt avregningen for januar 2023 med grunnlag i svært forhøyede priser denne måneden. Basert på dokumentasjonen som er fremlagt, ble klager avregnet etter 459,90 øre/kWh i perioden 1. januar–4. januar, 579,90 øre/kWh i perioden 4. januar–16. januar og 459,90 øre/kWh i perioden 16. januar–1. februar. Nemnda har ikke holdepunkter for at faktureringen bygger på et uriktig forbruk. Årsaken til at fakturabeløpet var høyt, var at enhetsprisene som selskapet tok i variabelavtalen var svært høy.
Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris – skal varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. For prisendringer som gis virkning etter 1. november 2022, skal endringene varsles senest 30 dager før endringene trer i kraft, jf. prisopplysningsforskriften § 22. Denne varslingsplikten gjelder også prisendringer i standard variabelavtaler.
Etter standardavtalen § 6 anses varsel gitt når kunden er varslet direkte gjennom brev, e-post, SMS eller melding gjennom «Min side». For at varsling gjennom «Min side» skal anses som direkte varsel, må kunden ha samtykket til slik varsling. Det er opp til kraftleverandøren å bevise at det er varslet i samsvar med standardavtalen. For endringer etter 1. november 2022 gjelder det etter prisopplysningsforskriften § 22 ytterligere krav til varslingen. Varselet skal for det første gis i form av SMS og e-post, og det skal gis separat og må ikke sammenblandes med annen informasjon fra kraftleverandøren. I varselet skal det informeres om årsaken til endringen, og at forbrukeren har rett til å si opp kraftavtalen kostnadsfritt. Det skal videre utformes på en slik måte at innholdet og endringen er klart og tydelig for forbrukeren.
Det påhviler selskapet å påvise at prisene som var gjeldende i januar 2023, var korrekt varslet. Selskapet har i tilsvaret hevdet at det har sendt ut informasjon om prisendringer gjennom hele avtaleforholdet, men har ikke fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør dette. Nemnda kan derfor ikke legge til grunn at det er gitt korrekt varsel etter prisopplysningsforskriften § 22.
Klager har etter dette krav på den prisen som senest ble varslet korrekt. Det foreligger ingen opplysninger i saken om hvilken pris dette i så fall er. Når dette er situasjonen, mener nemnda at det rimelige utfallet er at klager ikke blir fakturert mer enn det han ville betalt om han hadde stått på den spotprisavtalen hos selskapet som han senere gikk over på.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Klager hevder at han har fått for lite strømstøtte. Nemnda viser her til at strømstøtten beregnes og utliknes av nettselskapet, og ikke av kraftleverandøren. Nemnda viser for øvrig til bemerkningene foran om manglende sammenheng mellom variabelavtaler og strømstøtten.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 16. desember 2024
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Kommentarer