Sak: 23-464 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom under dissens til at det ikke kunne legges til grunn at strømavtale på variabelvilkår ble inngått med bindende virkning i forbindelse med overtakelse av ny bolig. Klager ble gitt medhold under dissens.   

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale.  

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6 og prisopplysningsforskriften § 22.  

Historikk:  

18.07.2021 – Klager skriver under på overtakelsesprotokoll. Oppstart av kraftleveranse etter avtale om variabelproduktet «Fortum Stabil», men registrert på feil måler.  

11.11.2021 – Leveranse registreres på riktig måler. Klager mottar bestillingsbekreftelse.  

14.11.2022 – Partene inngår avtale om spotproduktet «Fortum Marked».    

17.11.2022 – Kraftleveranse avsluttes.  

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for krav i variabelavtalen og krever ny avregning i samsvar med spotpris.    

Partenes anførsler:    

Klager bestrider betalingsplikt for krav etter variabelavtalen og viser til at selskapet ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om vilkårene for avtalen. Klager viser til at han ikke fikk informasjon om avtalens prisvilkår og at han derfor gikk ut fra at avtalen bygget på spotpris. Han peker på at avtale ble inngått i forbindelse med overtakelse av ny bolig og at han ikke fikk opplysninger om avtalen i overtakelsesprotokollen. Klager viser for øvrig til at avtalen først ble registrert på feil målernummer.  

Klager mener i alle tilfeller at selskapet har misligholdt plikten til å varsle om prisendringer minst 30 dager før endringene trer i kraft. Klager hevder han heller ikke har blitt varslet om at vilkåret om 30 dagers varsel før endringer ble fraveket.    

Fortum Strøm AS opprettholder betalingskravene. Selskapet hevder klager er bundet av avtalen som følge av at han samtykket til produktet “Stabil” da overtakelsesprotokollen ble underskrevet. Selskapet hevder at det har gitt tilstrekkelige opplysninger om avtalen og at kunden er ansvarlig for å sette seg inn i vilkårene som aksepteres.  

Selskapet hevder videre at pris- og vilkårsendringer er korrekt varslet.  

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for krav som bygger på variabelavtale. Spørsmålet er om klager i stedet kan kreve å bli avregnet etter spotpris.  

Nemnda legger til grunn at klager ved signatur på overtakelsesprotokoll knyttet til overtakelse av bolig ga følgende tilsagn om inngåelse av avtale om strømproduktet «Fortum Stabil»:   

«Avlesning strømmålere  

Målernummer: xx Målerstand: XX  

Kjøper bestiller strøm fra Hafslund Strøm. Produkt Hafslund Strøm Stabil + Grønt valg.»  

«Fortum Stabil» er en standard variabelavtale, som har den egenskap at prisen – i motsetning til fastprisavtaler – fluktuerer i takt med kraftmarkedet, men ikke på samme måte som en spotpris. Prissettingen bygger på prognoser for fremtidige kraftpriser, og settes til en fast pris for alle timer i døgnet over en nærmere angitt periode. Endringer i denne prisen måtte på det aktuelle tidspunktet varsles med minst 14 dagers varsel, jf. standard kraftleveringsavtale § 6.  

Standard variabel-produkter har en iboende risiko for at prognosene for fremtidig kraftpris kan avvike fra den faktiske markedsutviklingen (spotprisen). Produktet samsvarer heller ikke med den innførte statlige strømstøtteordningen, som baserer seg på faktiske markedspriser (spotpris). Selv om slike variabelavtaler var vanlige før overgangen til utbredt bruk av spotprisavtaler, er det nemndas erfaring at produktet har en iboende prisrisiko som forbrukere ikke nødvendigvis er fullt ut klar over. Høsten 2022 materialiserte denne risikoen seg i standard variabelprodukter hos flere strømleverandører. Prognosene for fremtidige kraftpriser i denne perioden – særlig for oktober 2022 – var høye, mens de faktiske spotprisene viste seg å bli betydelig lavere. Dette resulterte i et avvik mellom spotpris og avtaleprisen. Utformingen av den statlige strømstøtteordningen forsterket dette avviket, ettersom den ga lite støtte til kunder med standard variabel-produkt (siden støttebeløpet beregnes ut fra spotpris).  

Slik saken er opplyst, ble variabelproduktet «Fortum Stabil» angitt som et standardprodukt kunden måtte bestille i forbindelse med overtakelse av bolig. Nemnda anser det som utgangspunkt positivt at det i forbindelse med overtakelse av ny bolig legges til rette for at kjøperen kan inngå avtale om levering av strøm, slik at kjøper ikke settes på pliktstrøm hos netteier. Sett i lys av produktets kompleksitet, finner nemnda det likevel kritikkverdig at et standard variabelprodukt benyttes som standard ved boligovertakelse.  

Ved vurderingen av hvilken betydning dette skal ha for klagers betalingsplikt, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup (med dobbeltstemme) og forbrukerrepresentant Iversen – mener at klager ikke har fått tilstrekkelig informasjon om realiteten i variabelavtalen og at han derfor ikke har betalingsplikt for de omtvistede krav som bygger på variabelavtalen.  

Flertallet fremhever at forbrukeren i forbindelse med overtakelse av ny bolig har et mindre aktivt forhold til valg av avtaleprodukt enn i andre situasjoner, og at forbrukeren ofte vil være i god tro om produktets kompleksitet og særskilte vilkår når det er valgt som standardprodukt i en slik situasjon. Et alminnelig spotprisprodukt vil da være klart bedre egnet som standardprodukt i slike situasjoner. Når klager i denne situasjonen ikke mottar informasjon om de nærmere egenskapene ved den avtalen som han eller hun kan tegne i forbindelse med boligovertakelsen, må denne mangelen på informasjon gå utover strømleverandøren.  

Strømleverandøren må i denne sammenheng identifiseres med det meglerapparat som i forbindelse med sine overtakelsesrutiner ikke har lagt til rette for at det gis nærmere informasjon om standardproduktet som kjøper kan tegne. Flertallet viser til nemndas begrunnelse i sak 22-1202.  

I en situasjon som den foreliggende, der klager ikke har mottatt informasjon om at standardavtalen er en variabelavtale, og der de nærmere egenskapene ved denne produkttypen ikke er fremhevet, har klager etter flertallets syn krav på å bli stilt som om han inngikk en spotavtale, og at det vil være urimelig å gjøre variabelavtalen gjeldende, jf. avtaleloven § 36.  

Flertallet viser i denne sammenheng også til opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav a og bokstav e, som etter flertallets syn klart tilsier at klager skulle ha mottatt klare og forståelige opplysninger om hvordan variabelavtalen fungerte. Klager fikk ikke dette ved avtaleinngåelsen, eller senere etter at det ble klart at feil måler var registrert.   

Etter flertallets syn har klager derfor krav på å bli fakturert som om klager sto på en spotavtale i hele avtaletiden. Dette gjelder også i perioden avtalen var registrert på feil måler. Ettersom noe påslag ikke var avtalt, har klager krav på å bli fakturert uten prispåslag på spotprisen.  

Flertallet tilføyer at det, i motsetning til mindretallet, ikke kan se at selskapet ga opplysninger i november 2021 som tilsier at spørsmålet om avtaleinngåelsen står i noe annet lys.  

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – deler flertallets syn om at variabelprodukt ikke bør benyttes som standardvalg ved boligovertakelse, men finner at klager likevel ikke kan fristilles for sin betalingsplikt etter avtalen.  

Mindretallet oppfatter at situasjonen står i en annen stilling enn i sak 22-1202 med grunnlag i at avtaleinngåelsen i stedet må settes til 11. november 2021 da korrekt måler ble registrert. Mindretallet viser til at det i den forbindelse ble sendt ut informasjon til klager som etter mindretallets syn oppfylte opplysningsplikten og satte klager i stand til å forstå hvilken avtale han var oppført på. Etter dette mener mindretallet at klager hadde det nødvendige grunnlaget for å kunne ta stilling til om avtalen skulle videreføres eller om han ønsket å bytte til spotpris.  

Mindretallet finner på denne bakgrunn at klagers betalingsplikt må vurderes forskjellig før og etter 11. november 2021. For perioden frem til denne datoen slutter mindretallet seg til flertallets konklusjon om at klager har krav på å bli avregnet etter spotpris. Etter 11. november 2021 mener mindretallet at klager må være bundet av variabelavtalen, og at det derfor ikke er grunnlag for å sette denne til side etter avtaleloven § 36.  

Ettersom disse medlemmer er i mindretall, går de ikke inn på spørsmålet om prisendringer er tilstrekkelig varslet, jf. standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22.  

I samsvar med flertallets syn gis klager medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 15. november 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.