Sak: 23-728 Klage knyttet til avtaleoverføring og angrerett – Saga Energi AS

Saken gjaldt uenighet om klager var bundet av avtaleoverføring til nytt avtaleprodukt og om angrerett. Nemnda kom til at klager ikke var bundet av overføringen til variabelproduktet, og at klager hadde utøvd angreretten rettidig for den avtalen som gjaldt fra 1. januar 2023. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger i den omtvistede perioden, mens mindretallet mente at klager i stedet skulle avregnes etter spotpris. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.

Saga Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klager er bundet av avtaleoverføring og om angrerett.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4, 5-3 og 6 og angrerettloven.

Historikk:

01.12.2021 – Partene inngår fastprisavtale for to anlegg.

23.12.2021 – Oppstart av kraftleveransene.

17.08.2022 – Partene inngår avtale om produktet «FASTPRIS» med virkning fra 01.01.2023.

02.12.2022 – Klager mottar SMS og e-postvarsel om overgang til produktet «LAVPRIS».

01.01.2023 – Klager overføres til produktet «LAVPRIS».

13.01.2023 – Klager utøver angrerett.

23.01.2023 – Klager inngår avtale om «SPOT-5øre kwh» med oppstart 24.01.2023.

Krav: Klager krever å bli avregnet etter spotpris i perioden 01.01.2023–23.01.2023.

Partenes anførsler:

Klagers bestrider betalingsplikt for fakturaer i perioden 01.01.2023–23.01.2023 mens han var

oppført på produktet «LAVPRIS». Klager mener at selskapet har foretatt endringer i

avtaleproduktet uten hans samtykke, og bestrider at han aksepterte overgang til «LAVPRIS» ved avtaleutløpet da han inngikk første avtale i desember 2021. Han mener at selskapet uansett ikke kan overføre ham til produktet «LAVPRIS» når det er inngått avtale om et annet produkt som skulle gjelde fra 01.01.2023.

Klager hevder videre at han heller ikke på noe tidspunkt mottok tilstrekkelige opplysninger om angrerett. Han viser til at han ikke mottok angreskjema eller øvrige opplysninger på en klar og forståelig måte. Klager peker på at han ved avtaleinngåelsene mottok informasjon gjennom hyperlenker.

Saga Energi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremkommer det

at selskapet hevder at klager har samtykket til overføring til det omtvistede produktet.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om avtaleoverføring og angrerett. Sakens hovedspørsmål er om klager kan kreve ny avregning basert på spotpris for perioden 1. januar 2023 til 23. januar 2023. Det beror i første omgang på om klager er bundet av overføringen til produktet «LAVPRIS».

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene fastprisavtaler for to anlegg 1. desember 2021. Disse avtalene skulle løpe ut 2022. Etter avtalene skulle klager deretter overføres til variabelproduktet «LAVPRIS» med virkning fra 1. januar 2023. Før utløpet av fastprisavtalene – 17. august 2022 – inngikk imidlertid partene nye avtaler om produktet «FASTPRIS» med oppstart 1. januar 2023. 1. januar 2023 ble klager likevel overført til produktet «LAVPRIS». Det er denne avtaleoverføringen som er bestridt av klager i saken.

Av bestillingsbekreftelsen som klager mottok på e-post da han bestilte fastprisproduktet «FASTPRIS» 1. desember 2021, fremgikk blant annet følgende:

«Du vil få et skriftlig tilbud om en ny fastprisavtale innen avtaleperiodens utløp, dersom du ikke aksepterer ny fastpris vil du flyttes over til produktet LAVPRIS uten binding fra 01.01.2023.»

En forutsetning etter avtalevilkårene for overføringen til «LAVPRIS» per 1. januar 2023, var dermed at det ikke hadde blitt inngått ny avtale om fastpris mellom partene før avtalen utløp. Nemnda legger til grunn at avtalen som ble inngått 17. august 2022 representerte en ny og selvstendig avtale som regulerte både produkt og leveringsperiode fra 1. januar 2023. Når partene dermed inngikk en ny fastprisavtale som skulle gjelde fra 1. januar 2023, hadde ikke selskapet grunnlag for å anvende overføringsklausulen i avtalen fra desember 2021. Det at klager 2. desember 2022 fikk varsel på SMS og e-post om overføring til «LAVPRIS» i tråd med standard kraftleveringsavtale § 5-3, endrer ikke det som allerede var avtalt.

På den bakgrunn er det nemndas syn at klager ikke var bundet av overføringen til variabelproduktet «LAVPRIS».

Nemnda bemerker at selskapet ikke har inngitt tilsvar i saken, noe den for øvrig finner kritikkverdig, slik at klagers saksfremstilling er lagt til grunn.

Nemnda ser så på spørsmålet om klagers utøvelse av angrerett 13. januar 2023 var rettmessig. Slik nemnda forstår klager, gjøres det gjeldende at dette må vurderes opp mot den avtalen som gjaldt i tidsrommet fra 1. januar 2023. Det følger av nemndas drøftelse foran, at dette var den nye fastprisavtalen som løp fra 1. januar 2023, ikke variabelavtalen som han var satt på.

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen i slike tilfeller første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått. 

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av avtalene i denne saken – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7.

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 01.10.2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.

Slik saken er opplyst for nemnda, er det ingen indikasjoner på at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt om angrerett i § 8 første ledd da den nye fastprisavtalen ble inngått mellom partene i august 2022. Nemnda peker igjen på at selskapet har unnlatt å inngi tilsvar i saken under henvisning til bevisbyrderegelen i angrerettloven § 7. Den utvidede fristen i § 21 har dermed fått anvendelse, og klagers erklæring om angrerett 13. januar 2023 var dermed rettidig. Klager har etter dette utøvd sin angrerett rettidig for avtalen som løp fra 1. januar 2023.

Når det gjelder rettsvirkningen av at angreretten er utøvd rettidig, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Likevel har klager krav på å få tilbakeført den delen av strømstøtten som eventuelt har oversteget skyldig nettleie og som har gått til betaling av strøm. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene, viser flertallet til begrunnelsen i 22-1539.

Klager har etter dette rett på tilbakeføring av innbetalinger foretatt i perioden mellom 1. januar 2023 og frem til ny avtale om spotpris ble inngått 23. januar 2023.

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til. Mindretallet mener at klager i stedet har rett på å bli avregnet i samsvar med spotpris i den aktuelle perioden.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.