Sak: 23-767 Klage knyttet til angrerett og prisvarsel – Kraftriket AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i en variabelavtale med grunnlag i angrerett og manglende prisvarsling. Nemnda kom til at klager ikke hadde utøvd angreretten i tide. Nemnda kom imidlertid til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at prisendringer etter 1. november 2022 var varslet i samsvar med prisopplysningsforskriften, og at slike prisøkninger derfor ikke kunne gjøres gjeldende overfor klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4 og 6 og angrerettloven.

Historikk:

19.12.2005 – Klager inngår strømavtalen «Variabelstrøm» med Midtkraft Strøm AS.

01.02.2020 – Midtkraft Strøm AS og Kraftriket AS fusjonerer.

13.03.2023 – Klager bestiller spotavtalen «Lokalstrøm» og fremsetter angreerklæring.

Krav: Klager krever at fakturaer fra november 2022 til mars 2023 beregnes etter spotpris.

Partenes anførsler:

Klager hevder at selskapet ikke på noe tidspunkt ga tilstrekkelige opplysninger om

angreretten, og mener at han derfor hadde angreretten i behold da den ble utøvd. Han hevder at han med grunnlag i angrerettutøvelse har krav på å bli avregnet etter spotpris i perioden november 2022–mars 2023. Klager bestrider videre å ha mottatt varsel om prisjusteringer i variabelavtalen, og viser til at e-poster har havnet i spam-filteret.

Klager reagerer på at selskapet ikke opplyste om at avtalen «Variabelstrøm» gikk ut av

selskapets produktportefølje. Han mener at selskapet burde ha endret avtalen hans til «Lokalstrøm» da prisopplysningsforskriften trådte i kraft i november 2022 og i forbindelse med Forbrukerrådets anbefaling om å avvikle variable kraftprodukter.

Kraftriket AS avviser klagers krav, og hevder at det ikke foreligger grunnlag for å avregne

ham etter spotpris. Selskapet viser til at avtale ble inngått mellom klager og Midtkraft Strøm

AS i 2005, og anfører at fusjonen i 2020 ikke utløste noen ny angrefrist for klager. Selskapet

hevder at angrefristen er utløpt.

Selskapet hevder videre at klager har mottatt jevnlige prisvarsel og informasjon om avtalen.

Det peker på at avtaleproduktet har fremgått av fakturaen i hele den omtvistede perioden og

at klager har stått fritt til å endre produkt.

Selskapet viser til at det har tilbudt klager spotprisavtale fra 01.03.2023.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som bygger på variabelavtale. Spørsmålet er om klager har rett på å bli avregnet med grunnlag i spotprisvilkår.

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk klager avtale med Midtkraft Strøm AS om produktet «Variabelstrøm» 19. desember 2005. Dette selskapet fusjonerte 1. februar 2020 med Kraftriket AS. I overkant av tre år senere – 13. mars 2023 – bestilte klager spotproduktet «Lokalstrøm» og fremsatte samtidig erklæring om angrerett for avtalen «Variabelstrøm».

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen i slike tilfeller første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.

Nemnda finner det klart at avtalen ble angret mer enn 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, og at angreretten derfor er utøvd for sent. At Midkraft Strøm AS og Kraftriket AS fusjonerte i februar 2020, har ikke betydning for beregningen av angrefristen, ettersom dette ikke er noen ny avtaleinngåelse i angrerettlovens forstand.

Klagers krav kan derfor ikke opprettholdes med grunnlag i angrerettutøvelse.

Standard kraftleveringsavtale § 6 første ledd fastsetter at kraftleverandøren kan foreta ensidige endringer i avtalens vilkår. Alle endringer – med unntak av løpende endringer i spotpris – skal varsles kunden direkte, og endringene kan tidligst tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. For prisendringer som gis virkning etter 1. november 2022, skal endringene varsles senest 30 dager før endringene trer i kraft, jf. prisopplysningsforskriften § 22. Denne varslingsplikten gjelder også prisendringer i standard variabelavtaler. 

Etter standardavtalen § 6 anses varsel gitt når kunden er varslet direkte gjennom brev, e-post, SMS eller melding gjennom «Min side». For at varsling gjennom «Min side» skal anses som direkte varsel, må kunden ha samtykket til slik varsling. Det er kraftleverandøren som må bevise at det er varslet i samsvar med standardavtalen. For endringer etter 1. november 2022 gjelder det etter prisopplysningsforskriften § 22 ytterligere krav til varslingen. Varselet skal for det første gis i form av SMS og e-post, og det skal gis separat og må ikke sammenblandes med annen informasjon fra kraftleverandøren. I varselet skal det informeres om årsaken til endringen, og at forbrukeren har rett til å si opp kraftavtalen kostnadsfritt. Det skal videre utformes på en slik måte at innholdet og endringen er klart og tydelig for forbrukeren. 

Selskapet har fremlagt logg fra deres systemer som viser at det ble sendt e-poster til klager i perioden 8. april 2022 til 17. april 2023. For endringene som er gjennomført etter 1. november 2022 er det imidlertid ikke fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at prisvarslene også er sendt på SMS, slik prisopplysningsforskriften § 22 krever. Nemnda kan heller ikke se at selskapet har opplyst om rutiner for SMS‑utsendelse eller fremlagt teknisk dokumentasjon på at slikt varsel er sendt. Nemnda legger derfor til grunn at det ikke er sannsynliggjort at kravene i prisopplysningsforskriften § 22 er oppfylt etter 1. november 2022.

Klager har etter dette krav på den prisen som senest ble varslet korrekt. Det foreligger ingen opplysninger i saken om hvilken pris dette i så fall er, men nemnda finner det klart at eventuelle prisøkninger etter 1. november 2022 – som ikke er varslet i samsvar med forskriften § 22 – ikke kan gjøres gjeldende overfor klager. Så langt det har skjedd forhøyelser i prisen etter 14. november 2022 som ikke også er varslet på SMS, kan disse altså ikke gjøres gjeldende overfor klager.

Med det syn nemnda har på betydningen av at det ikke ble varslet korrekt, er det ikke nødvendig for nemnda å gå inn på betydningen av at e-poster kan ha havnet i klagers spamfilter, slik han har vist til.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.