Sak: 23-771 Klage knyttet til oppsigelse av fastprisavtale – Rauma Energi AS

Saken gjaldt uenighet om beregning av gebyr for førtidig oppsigelse av en tidsavgrenset fastprisavtale. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort grunnlaget for beregningen av bruddgebyret, særlig knyttet til restvolumet, og at den bevismessige usikkerheten måtte gå utover selskapet. Nemnda kom samtidig til at det ikke var påvist feil ved beregningsmetoden eller prisfastsettelsen for øvrig. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Rauma Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om beregning av gebyr for førtidig oppsigelse av tidsavgrenset

fastprisavtale.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 5-1.

Historikk:

01.01.2023 – Partene inngår fastprisavtale for seks måneder med oppstart denne datoen.

25.01.2023 – Klager trekker sin oppsigelse av fastprisavtale.

26.01.2023 – Dato for leverandørbytte. Avtale fortsetter etter at klager trekker oppsigelsen.

03.2023 – Klager sier opp avtalen.

09.03.2023 – Bruddgebyr utstedes.

30.06.2023 – Avtalt utløpsdato for fastprisavtalen.

Krav: Klager krever ny beregning av bruddgebyret.

Partenes anførsler:

Klager bestrider selskapets beregning av gebyr for førtidig oppsigelse av fastprisavtale.

Klager viser til at han inngikk avtale om fastpris i seks måneder, og at han sa opp denne på

bakgrunn av markedsutviklingen. Klager mener at selskapet har basert beregningen på et

uriktig restvolum, og viser til at det foreligger en differanse på 1178 kWh mellom selskapets

og hans egne beregninger.

Klager hevder videre at selskapet har basert seg på en uriktig pris. Han hevder at han har krav på å motta dokumentasjon på beregningen av prisen som ligger til grunn for gebyret, og viser til at han ikke har mottatt dette.

Rauma Energi AS har ikke inngitt tilsvar i saken.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klager kan kreve ny beregning av gebyr for førtidig oppsigelse av fastprisavtale. Det sentrale spørsmålet er om det foreligger grunnlag for å sette til side Rauma Energi AS’ beregning av bruddgebyret etter standard kraftleveringsavtale § 5‑1.

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene fastprisavtale med seks måneders avtaletid med oppstart 1. januar 2023 og med varighet til 30. juni 2023. Klager sa kort tid etter oppstart opp avtalen ved å gjøre et leverandørbytte, men trakk så sin oppsigelse tilbake 25. januar 2023. Avtalen løp derfor videre inntil den ble sagt opp på nytt av klager i mars 2023. 9. mars 2023 utstedte selskapet bruddgebyr med grunnlag i at fastprisavtalen ble brutt før utløpsdato.

Det er ingen tvil om at fastprisavtalen ble brutt før avtaletidens utløp. Tvisten knytter seg til selskapets utregning av bruddgebyret, særlig spørsmålet om hvilket restvolum beregningen skal bygge på. Klager mener at selskapet må ta utgangspunkt i kundens stipulerte årsforbruk delt på to ved beregningen av kravet. Selskapet har på sin side – slik det fremkommer av klagers saksfremstilling – hevdet av det skal foretas en lineær fordeling av forbruket.

Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 5‑1, som regulerer oppsigelse av tidsavgrensede fastprisavtaler, er at «[k]raftleverandøren kan kreve at kunden betaler erstatning dersom leverandøren lider økonomisk tap som følge av oppsigelsen». Gebyret skal dekke leverandørens dokumenterte tap som følge av at kraft til fastpris er sikret innkjøpt for hele avtaleperioden, og beregnes ved å legge til grunn differansen mellom den avtalte prisen og et gjennomsnitt av fremtidsprisen på Nasdaq for de gjenværende månedene av kontrakten. Dette innebærer at gebyrets størrelse avhenger av hvilket volum som faktisk er sikret ved innkjøp av leverandøren, og kundens restforpliktelse knytter seg til den delen av dette volumet som ikke ble levert som følge av at avtalen ble sagt opp før utløpet av avtaletiden.

Rauma Energi AS har ikke inngitt tilsvar i saken, til tross for gjentatte forespørsler fra nemndas sekretariat. Selskapet har derfor ikke dokumentert beregningsmåten for restvolumet som ble lagt til grunn ved gebyrfastsettelsen. Om beregningen er i tråd med standardavtalen, beror på opplysninger om leverandørens egen sikringsposisjon som bare leverandøren har tilgang til. Når selskapet ikke har besvart nemndas forespørsler eller fremlagt dokumentasjon som viser hvilket volum som var sikret, foreligger det en bevismessig usikkerhet om grunnlaget for gebyrberegningen som må gå utover selskapet. Uten holdepunkter for selskapets beregning, kan ikke selskapets volumgrunnlag legges til grunn i sin helhet. 

Selskapet har etter dette ikke sannsynliggjort at bruddgebyret er korrekt beregnet. Klager gis derfor medhold i sitt syn på at hans faktiske forbruk skal tilgodeses, slik at betalingsforpliktelsen knyttes til det faktisk gjenstående volumet på sikringen.

Nemnda kan imidlertid ikke se at det for øvrig foreligger feil ved selve prisberegningen eller ved fremgangsmåten som sådan, jf. standardavtalen § 5-1.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.