Sak: 23-724 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Tibber Norge AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse for flere kraftleveringsavtaler. Nemnda kom til at én av avtalene var angret for sent, mens angreretten for de øvrige avtalene var utøvd i tide. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger knyttet til de avtalene som var rettidig angret, mens mindretallet ikke kunne se at det forelå grunnlag for tilbakeføring av betaling for levert og forbrukt kraft. Klager ble gitt delvis medhold. Dissens om rettsvirkningene.

Tibber Norge AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

14.02.2021 – Partene inngår avtale om kraftleveranse, klager mottar velkomstbrev.

01.03.2021 – Oppstart av kraftleveranse.

24.11.2022 – Partene inngår avtale om kraftleveranse til ny adresse med oppstart samme dag.

25.11.2022 – Partene inngår avtale om kraftleveranse til ny adresse med oppstart 24.11.2022.

05.12.2022 – Klager mottar e-post med angreskjema.

06.12.2022 – Klager angrer avtalene.

Krav: Klager krever å få tilbakebetalt samtlige foretatte innbetalinger i avtaleperiodene,

beregnet til kr 36 467.

Partenes anførsler:

Klager hevder at selskapet har misligholdt sin opplysningsplikt ved å ikke gi tilstrekkelige

opplysninger om angreretten ved avtaleinngåelsen. Klager viser til at han ikke mottok

angreskjema på varig medium før avtalene ble inngått. Han viser til at han først mottok

tilstrekkelige opplysninger i november 2022.

Klager krever med grunnlag i angrerettutøvelsen tilbakeført samtlige innbetalinger i avtalene.

Han beregner beløpet til kr 36 467.

Tibber Norge AS bestrider klagers krav. Selskapet hevder at angrefristen i alle tilfeller er utløpt for avtalen som ble inngått i 2021. For de to andre avtalene hevder selskapet at det oppfylte sin opplysningsplikt om angrerett ved avtaleinngåelsen, og at den utvidede fristen dermed ikke har fått anvendelse. Selskapet anfører at det ikke gjelder et krav om at angreskjema må meddeles i PDF-format.

Selskapet bestrider at klager har rett på tilbakeføring av kostnader for levert kraft. Selskapet

mener at strøm må anses som en vare, og ikke en tjeneste. Det kan uansett ikke kreves tilbakebetaling for kraft som er levert og forbrukt.

Selskapet ber nemnda ta stilling til representant Iversens habilitet.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om angrerett er utøvd innen gjeldende angrefristen, og om klager i så fall har rett på å få tilbakeført betalinger for levert strøm.

Før nemnda tar stilling til sakens materielle spørsmål, behandler den selskapets innsigelse til habiliteten til nemndsmedlem Thomas Iversen, som er oppnevnt av Forbrukerrådet.

Habilitetsinnsigelsen bygger blant annet på at Iversen skal ha uttalt seg ulikt fra daværende leder av forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet, Fredrik Färber, om hvorvidt kraft er en vare, i motsetning til en tjeneste. Selskapet mener uansett at nemnda må ta stilling til Iversens habilitet som følge av Iversens «til dels kraftfulle og unyanserte uttalelser i media».

Elklagenemnda har behandlet habilitetsinnsigelsen separat fra hovedsaken. Nemndsmedlem Iversen har ikke deltatt ved behandlingen, jf. forvaltningsloven § 8 andre ledd.

Nemnda – alle medlemmer unntatt Iversen – viser til nemndas redegjørelse for habilitetsvurderingen i samlevedtak mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Nemnda vurderer omstendighetene i denne saken på samme måte som i det vedtaket. Når det særskilt gjelder uttalelsen fra daværende avdelingsleder Färber om hvorvidt strøm er en vare, er dette et rent rettsanvendelsesspørsmål, der Iversens uttalelser i seg selv ikke har vekt.

Etter en samlet vurdering finner nemnda at representant Iversen ikke er inhabil til å delta i behandlingen av klagesaken, og at han derfor ikke skal fratre.

Nemnda – med alle medlemmer inkludert nemndmedlem Iversen – ser så på sakens materielle spørsmål.

Saken reiser spørsmål om hvorvidt angreretten er utøvd innen gjeldende angrefrist for tre kraftleveringsavtaler, samt hvilke rettsvirkninger en eventuell rettidig angrerettutøvelse får. Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om kraftleveranse til adresse A 14. februar 2021 med oppstart 1. mars 2021, 24. november 2022 til adresse B med oppstart samme dag, og dagen etter – 25. november 2022 – til adresse C med oppstart 24. november 2022. Avtalene har etter det opplyste løpt parallelt, og ble avsluttet samtidig ved samme angrerettserklæring.

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen i slike tilfeller første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av avtalene i denne saken – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 01.10.2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.

Hvorvidt angrefristen er utløpt, må vurderes separat for hver enkelt avtale. Nemnda finner det klart at avtalen om kraftleveranse til adresse A uansett ble angret for sent, ettersom lengstefristen på 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen uansett var oversittet. Klager angret avtalen 6. desember 2022, ett år og ti måneder etter avtaleinngåelsen i februar 2021.

Avtalene for adresse B og C ble inngått henholdsvis 24. og 25. november 2022. Klager utøvde dermed sin angrerett innenfor den ordinære fristen på 14 dager etter avtaleinngåelsen da angreretterklæringen ble meddelt selskapet 6. desember 2022.

Det er derfor ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til om klager hadde krav på utvidet frist for disse avtalene, jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd, noe som krever at selskapet ikke oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.

Når det gjelder rettsvirkningen av at angreretten er utøvd rettidig for avtalene for adresse B og C, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Likevel har klager krav på å få tilbakeført den delen av strømstøtten som eventuelt har oversteget skyldig nettleie og som har gått til betaling av strøm. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene, viser flertallet til begrunnelsen i 22-1539.

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.