Sak: 23-596 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – Kraftriket AS

Saken gjaldt uenighet om hvilket avtaleprodukt det var inngått avtale om for tre målere med samme kunde. Nemnda la til grunn at selskapet etter en fusjon uriktig hadde lagt til grunn at alle tre avtaleforhold var på variabelvilkår. For to av avtaleforholdene la nemnda til grunn at klager hadde krav på å bli avregnet etter spotprisvilkår. Nemnda la til grunn at klagers krav videre var begrenset av foreldelsesreglene, og at selskapet ved oppgjøret burde legge til grunn det gunstigste oppgjøret for klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

Kraftriket AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om hvilket avtaleprodukt det er inngått avtale om.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6.

Historikk:

06.06.2015 – Klager inngår strømavtale med selskapet AKRAFT AS.

01.09.2020 – Klager mottar informasjon om at avtalevilkår vil videreføres ved fusjon.

01.10.2020 – AKRAFT AS og innklagede fusjonerer.

21.11.2022 – Klager tar kontakt med selskapet og inngår spotprisavtale for alle tre anlegg.

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for omtvistede fakturaer og krever ny avregning i samsvar med spotpris.

Partenes anførsler:

Klager hevder at hun urettmessig ble overført til et annet avtaleprodukt for sine tre anlegg ved fusjonen. Hun har alltid vært oppført på et spotprodukt, og hun la med grunnlag i e-post fra selskapet til grunn at hun ville fortsette på samme avtale etter fusjonen. Når produktet har vist seg å bli et annet enn hun hadde, har faktureringsgrunnlaget blitt uriktig. Hun krever derfor at hennes fakturaer tilbake i tid beregnes på nytt i samsvar med spotpris. Inntil dette er gjort, tilbakeholder klager betaling av seks fakturaer for hennes tre anlegg.

Hun hevder videre at selskapet ikke har overholdt sin opplysningsplikt i forbindelse med vilkårsendringene, og hun har ikke på noe tidspunkt mottatt opplysninger om angrerett. Hun viser til at hun ikke har samtykket til å motta viktige varslinger på e-post.

Kraftriket AS hevder at alle kunder som var omfattet av fusjonen fikk videreført sine strømavtaler, og tilbakeviser at klagers avtalevilkår er endret. Klager har hatt avtaleproduktet “Variabel”. Selskapet mener at klager kontinuerlig har mottatt både prisvarslinger og tilstrekkelige opplysninger om hvilket avtaleprodukt hun er satt på. Selskapet peker på at klager har stått fritt til å bytte avtaleprodukt ettersom det ikke har gjeldt bindingstid for produktet. Det fastholder at det ikke foreligger grunnlag for å avregne klager etter spotprisvilkår før spotprisavtale ble inngått 21.11.2022.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om hvilket avtaleprodukt som skulle vært lagt til grunn ved avregningen av tre separate anlegg med samme kunde.

Slik saken er opplyst for nemnda, har klager inngått flere strømavtaler med AKRAFT AS fra 6. juni 2015. Klager mottok 1. september 2020 informasjon om at avtalene ville bli videreført etter fusjon. Fusjonen mellom AKRAFT AS og innklagede ble gjennomført 1. oktober 2020.

Den 21. november 2022 tok klager kontakt med selskapet og inngikk spotprisavtaler for alle tre anlegg. Klager har bestridt betalingsplikt for seks omtvistede fakturaer som gjelder forbruk før dette tidspunktet, og har krevd ny avregning i samsvar med spotpris.

Nemnda bemerker innledningsvis at saken gjelder tre separate avtaleforhold, og at vurderingen derfor må foretas konkret for hvert enkelt anlegg. 

For det første anlegget, [adresse 1], fremgår det av bestillingsbekreftelsen for denne avtalen at det ble inngått avtale om avtaleproduktet “Variabel 15” 6. juni 2015. Klager har bestridt at hun var bundet av en variabelavtale og har anført at hun alltid har hatt spotpris. Nemnda kan imidlertid ikke se at det er dokumentert for dette anlegget at det var avtalt spotpris fremfor variabelavtale. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at avtalen senere er endret til, eller erstattet av, en spotprisavtale før 21. november 2022.

Nemnda legger derfor til grunn at klager var bundet av en variabelavtale for dette anlegget frem til avtaleendringen 21. november 2022. Klager kan derfor ikke gis medhold i at dette anlegget skulle vært avregnet etter spotprisvilkår.

For det andre anlegget, [adresse 2], har klager fremlagt dokumentasjon for bestilling av en spotprisavtale datert 8. mai 2018. Hvorfor klager likevel har blitt avregnet med grunnlag i en variabel kraftavtale for dette anlegget, er ikke kjent. Selskapet har ikke dokumentert at det senere er inngått avtale om variabelpris for anlegget. Slik saken er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at avtalen feilaktig ble lagt inn som en variabelavtale ved fusjonen.

Nemnda legger derfor til grunn at det for dette anlegget var inngått en spot-avtale. Klager gis derfor medhold i at dette anlegget skulle vært avregnet etter spotprisvilkår.

For det tredje anlegget, [adresse 3], har selskapet ikke fremlagt dokumentasjon på verken avtaleinngåelse eller annen dokumentasjon som nærmere belyser avtaleforholdet. Også for dette anlegget har klager hevdet at hun har inngått en spotprisavtale. Når selskapet ikke har dokumentert hvilket avtaleprodukt som er inngått for dette anlegget, må tvilen gå utover selskapet. Nemnda legger derfor til grunn at dette anlegget skulle vært avregnet etter spotpris.

Subsidiært har klager vist til at hun ikke på noe tidspunkt har mottatt opplysninger om angrerett. Nemnda ser ikke grunn til å gå inn på dette spørsmålet, siden det i denne saken er klart at lengstefristen for utøvelse av angrerett etter angrerettloven § 21 tredje ledd er utløpt.

Selv om nemnda legger til grunn at klager var bundet av en variabelavtale inngått i 2015 for den første måleren, vurderer nemnda for ordens skyld om selskapet korrekt har varslet prisendringene i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6. Selskapet har gjort gjeldende at klager kontinuerlig har mottatt prisvarslinger etter fusjonen, og har som dokumentasjon fremlagt en oversikt over utsendte e-poster. Oversikten viser at klager har mottatt e-poster med «Varsel om prisendring» i alle fall fra juli 2022 og til november 2022. Selv om selskapet ikke har fremlagt den enkelte e-posten, noe selskapet ikke har hatt direkte oppfordring til slik saken lå an, legger nemnda etter en konkret vurdering til grunn at varslingsplikten er overholdt.

Klager får derfor medhold i sitt krav om å bli avregnet på spotprisvilkår for det andre og det tredje anlegget, men ikke for det første anlegget. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Klager har derfor som utgangspunkt krav på ny fakturering for det andre og tredje anlegget.

Klagers krav på ny fakturering gjelder i utgangspunktet så lenge den uriktige avregningen har foregått, men begrenses likevel av foreldelsesreglene. Foreldelsesfristen avbrytes ved innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. lov om foreldelse av fordringer § 16 nr. 2 bokstav a. Foreldelse ble avbrutt da nemnda mottok saken 21.04.2023. Klagers tilbakebetalingskrav som gjelder betalinger foretatt tidligere enn tre år før denne dato, er foreldet, med mindre det er grunnlag for tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10. Dette har nemnda ikke grunnlag for å vurdere.

Nemnda bemerker avslutningsvis at et tilbakebetalingskrav for de to anleggene tilbake i tid ikke nødvendigvis er til klagers gunst, dersom spotprisvilkår i den samme tidsperioden har vært mer ugunstig enn variabelvilkår. Nemnda er kjent med at det særlig var høsten 2022 at variabelpriser lå markert over spotprisvilkår. Selskapet bør derfor som del av oppgjøret med klager undersøke om det er gunstigere for klager å bli kreditert de fakturaene for de to målerne som hun rettmessig har utøvd tilbakeholdsrett i, fremfor å foreta en ny avregning tre år tilbake i tid basert på spotprisvilkår for de to målerne, og gi klager det gunstigste oppgjøret.

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis delvis medhold.

Oslo, 17. februar 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.