Sak: 23-677 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i en bedriftsavtale. Nemnda kom til at klager måtte anses som forbruker, og at han ved å si opp avtalen innen angrefristen måtte anses å ha utøvd angreretten. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at klager hadde krav på å bli stilt som om angreretten ble utøvd rettidig, med bortfall av betalingsplikt og krav på tilbakeføring av foretatte innbetalinger, mens mindretallet mente at klager kun hadde krav på avregning etter spotpris. Klager ble gitt medhold. Dissens om rettsvirkningene.

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers betalingsplikt for krav i bedriftsavtale.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.

Historikk:

01.02.2023 – Partene inngår avtale om «Bedrift Aktiv» ved uanmodet telefonsalg, som bekreftes av klager på SMS.

03.02.2023 – Oppstart av kraftleveranse.

08.02.2023 – Klager sier opp avtalen. Partene inngår ny avtale, som bekreftes på SMS.

10.02.2023 – Oppstart av kraftleveranse.

13.02.2024 – Opphør av kraftleveranse.

Krav: Klager krever å bli stilt som om det ble inngått spotprisavtale mellom partene.

Partenes anførsler:

Klager fastholder at kraftleveringsavtalen ble inngått i hans egenskap av å være forbruker og at det ikke er avgjørende at det ble inngått avtale om et bedriftsprodukt. Klager hevder at selskapet har registrert avtalen på hans tidligere enkeltpersonforetak uten hans samtykke og viser til at leveransen har gått til hans private husholdning.

Klager mener at selskapet ikke ga ham tilstrekkelige opplysninger om avtalens prisvilkår ved

avtaleinngåelsen. Han ble forespeilet en spotprisavtale, og at han ble ikke informert om at det ville påløpe et tillegg i prisen. Klager mener selskapet villedet ham ved innsalget av avtalen og hevder at han ikke ville ha inngått avtalen hvis han hadde fått tilstrekkelige opplysninger.

NorgesEnergi AS tilbakeviser at klager kan anses som forbruker. Selskapet viser til at klager aktivt inngikk avtale som bedriftskunde og viser til at avtaleforholdet ble registrert på bedriftens organisasjonsnummer.

Selskapet avviser klagers krav og hevder at det har gitt tilstrekkelige opplysninger om

avtalevilkårene ved avtaleinngåelsen. Selskapet stiller seg uforstående til klagers påstander og

hevder garantien i avtalevilkårene er oppfylt. Det tilbakeviser at klager på noe tidspunkt ble forespeilet en spotprisavtale og mener begrepet «spotpris» ikke ble brukt i markedsføringen.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav etter en bedriftsavtale.

Slik saken er opplyst inngikk partene 1. februar 2023 avtale om produktet «Aktiv Bedrift».

Nemnda ser først på om klager må anses som forbruker, selv om klager ble oppført på et bedriftsprodukt. Spørsmålet har betydning dels for nemndas kompetanse til å behandle klagen, dels for spørsmålet om hvilke rettsvirkninger dette skal ha for løsningen av saken. 

Både forbrukerkjøpsloven og Elklagenemndas vedtekter pkt. 1.4, bygger på at en forbruker er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Avtaletypen har ikke betydning for denne vurderingen, ettersom det ville uthule forbrukervernet. Nemnda finner det klart at klager har inngått avtale med NorgesEnergi AS i egenskap av å være forbruker. Avtalen er inngått med ham som fysisk person, samtidig som det ikke er bestridt at kraftleveransen har skjedd til klagers private bolig, uten at det er holdepunkter for at det har hatt tilknytning til næringsvirksomhet. Selskapet har ikke fremlagt noen opplysninger som tilsier at klager likevel må anses som næringsdrivende i denne sammenhengen.

Nemnda påpeker som nevnt at en forbruker ikke taper sine rettigheter alene fordi forbrukeren inngår en bedriftsavtale, slik selskapet gjør gjeldende. Klager har derfor krav på å bli stilt som om det er inngått avtale med private forbrukere og er beskyttet av preseptorisk lovgivning for forbrukere, enten forbrukerbeskyttelsen følger av fremforhandlede standardavtaler for produktet eller av lovgivningen, som blant annet angrerettloven. Klager har videre krav på å få tvisten behandlet av Elklagenemnda, jf. Elklagenemndas vedtekter punkt 1.4.

Nemnda tilføyer at den finner det kritikkverdig når selskaper selger inn bedriftsavtaler til forbrukere, ettersom det da kan oppstå betydelige uklarheter om kundens rettsstilling.

Nemnda ser så på sakens hovedspørsmål.

Ved bedømmelsen av saken har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av nemndleder Kolderup med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – legger til grunn at avtale ble inngått 1. februar 2023 etter telefonsamtale mellom klager og selskapet. Dette utgjør et fjernsalg, jf. angrerettloven § 1 første ledd og § 5 bokstav b. Flertallet legger videre til grunn at denne avtalen ble forsøkt sagt opp av klager 8. februar 2023. Avtalen ble imidlertid videreført av selskapet og opphørte først 13. februar 2024.

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt 14 dager etter at avtalen ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd. inngått. Angrefristen kan i noen tilfeller utvides, jf. § 21 tredje og fjerde ledd, men i denne saken kommer ikke dette på spissen.

Slik saken er opplyst forsøkte klager å si opp avtalen 8. februar 2023 – syv dager etter avtaleinngåelsen – under henvisning til det klager mente var selskapets manglende og villedende prisopplysninger. Flertallet mener at klager i realiteten må anses å ha utøvd sin angrerett ved denne oppsigelsen. Ved utøvelsen av angreretten er det ikke krav om at angreretten uttrykkelig påberopes. En ordinær oppsigelse av en avtale om strømleveranse må som utgangspunkt anses som en klar og utvetydig erklæring om at forbrukeren ønsker å gå fra avtalen, jf. angrerettloven § 20. Flertallet viser på dette punkt til flertallets begrunnelse i sak 22-1539. Flertallet oppfatter at klager urettmessig ble nektet å utøve sin angrerett da han forsøkte å gå fra avtalen. Klager har derfor krav på å bli stilt som om angreretten ble utøvd denne dagen.

Når det gjelder rettsvirkningene ved rettidig utøvelse av angreretten, har klager bare krevd å bli stilt som om det ble inngått en spotprisavtale. Nemnda har imidlertid selvstendig ansvar for å håndheve angrerettloven, jf. blant annet EU-domstolens sak C-243/08 Pannon GSM. Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd sammenholdt med § 24 første ledd at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine betalinger under avtalen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Likevel har klager krav på å få tilbakeført den delen av strømstøtten som eventuelt har oversteget skyldig nettleie og som har gått til betaling av strøm. 

Når det gjelder forsinkelsesrentene, viser flertallet til sak 22-1539.

Uten at det har betydning for sakens utfall, tilføyer flertallet at det heller ikke kan se at selskapet har oppfylt de særlige inngåelsesreglene i angrerettloven § 10 som gjelder for avtaler som inngås ved uanmodet telefonsalg.

Etter flertallets syn skal klager derfor gis medhold.

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Lima og Hilde – legger til grunn at partene inngikk avtale 1. februar 2023 på bakgrunn av uanmodet telefonsalg. Klager har gjort gjeldende at han ble forespeilet en spotprisavtale og at han ikke ble informert om at det ville påløpe et tilleggspåslag på 5,2 øre/kWh. Selskapet har på sin side anført at klager ble gitt tilstrekkelige opplysninger om prisvilkårene i avtalen, og at det ikke på noe tidspunkt ble henvist til spotpris.

Spørsmålet er om klager har rett til å bli stilt som om det ble inngått spotprisavtale.

Mindretallet bemerker at det ikke er fremlagt dokumentasjon som belyser innholdet i telefonsamtalen som dannet grunnlaget for avtaleinngåelsen. Heller ikke i den etterfølgende korrespondansen mellom partene finner mindretallet holdepunkter for hvilke prisvilkår det ble inngått avtale om. Mindretallet bemerker at det påhviler kraftleverandøren å gi tilstrekkelig klare opplysninger om avtalevilkårene, og at usikkerheten omkring hvilken produkttype det ble inngått avtale om, følgelig må gå utover selskapet.

Mindretallet legger etter dette klagers saksfremstilling til grunn og finner at klager har rett på ny avregning i samsvar med spotpris uten påslag. Mindretallet bemerker at klager i alle tilfeller må fristilles fra betalingsplikten for bruddgebyr. Derimot mener mindretallet at det ikke er grunnlag for flertallets konklusjon om at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger, noe klager heller ikke har bedt om, og viser til mindretallets votum i vedtak mot Haugaland Kraft Energi AS 12. juni 2023

I samsvar med flertallets begrunnelse, gis klager medhold.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.