Sak: EKN-2023-06-0018 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – Agva Kraft AS

Saken gjaldt uenighet om avtalens prisvilkår, og om klager var bundet av en spotprisavtale eller kunne kreve avregning etter prisen hun ble forespeilet ved bestillingen. Nemnda kom til at informasjonen ved avtaleinngåelsen var uklar med hensyn til både avtaletype og prisvilkår, og at denne uklarheten måtte gå ut over selskapet. Nemnda kom videre til at klager skulle avregnes etter en maksimalpris på 137,71 øre/kWh, og at hun hadde krav på tilbakeføring av eventuelle merkostnader som oversteg denne prisen. Klager ble enstemmig gitt medhold.  

Agva Kraft AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale fremsatte krav i avtalen.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale § 1-3.

Historikk:

15.12.2022 – Klager bestiller seksmånedersavtale hos selskapet gjennom formidlingstjeneste.

06.06.2023 – Klager mottar sluttavregning.

Krav: Klager bestrider plikt til å betale omtvistede fakturaer og krever ny avregning i samsvar med de prisvilkår hun mener hun ble forespeilet.

Partenes anførsler:

Klager bestrider betalingsplikt for krav med grunnlag i villedende markedsføring. Hun hevder hun ble forespeilet en avtale med pris på 137,71 øre/kWh og viser til bestillingsbekreftelsen. Hun viser til at det ikke fremgikk at avtalen var en spotprisavtale før hun lastet ned kvittering på bestillingen. Klager hevder seg derfor ubundet av pris som overstiger 137,71 øre/kWh og mener at hun er fakturert i strid med avtalen.

Klager reagerer på selskapets kundebehandling og på at bestridte krav er sendt til inkasso.

Agva Kraft AS opprettholder omtvistede fakturaer og fastholder at klager er fakturert i samsvar med avtalen. Selskapet hevder at avtalens prisvilkår har fremgått tilstrekkelig klart og at det ble tydelig formidlet at avtalen var en spotprisavtale. Det viser videre til at prisen på 137,71 øre/kWh var et priseksempel. Selskapet hevder at klager selv valgte avtaletypen spotpris da hun la inn bestillingen, og viser til spotprisens karakteristikker.

Selskapet viser videre til at avtalen er inngått gjennom en formidlingstjeneste, og hevder at det ikke kan bebreides dersom en tredjeparts markedsføring er villedende eller uriktig.

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet om avtalens prisvilkår og hvilken pris klager skal avregnes etter. Spørsmålet er om klager er bundet av en spotprisavtale, slik selskapet hevder, eller om hun kan kreve å bli avregnet i samsvar med den prisen hun ble forespeilet ved bestillingen.

Nemnda bemerker innledningsvis at avtalen er inngått gjennom en formidlingstjeneste, Elskling.no. Nemnda finner det klart at mellom kunden og kraftleverandøren, er det kraftleverandøren som er den som står nærmest til å bære risikoen for riktigheten av de opplysninger som formidlingstjenesten gir om produkter som formidles på vegne av leverandøren, og at kraftleverandøren må identifiseres med Elskling.no. Formidlingstjenesten fremstår utad som legitimert til å gi informasjon om kraftleverandørens produkter og til å motta bestillinger på leverandørens vegne, og mottar normalt vederlag for slik formidling.

Nemnda legger til grunn at den informasjonen som ble gitt ved avtaleinngåelsen, fremstår som uklar med hensyn til både avtaletype og prisvilkår. Etter en helhetsvurdering av saken kan ikke nemnda se at det er godtgjort at det på tilstrekkelig klar måte fremgikk at avtalen var en spotprisavtale. Det vises også til at klager måtte foreta ytterligere handlinger for å få tilgang til fullstendige avtalevilkår. Nemnda viser for øvrig til bestillingsbekreftelsen som ikke gir holdepunkter for at prisen på 137,71 øre/kWh var et priseksempel. Nemnda viser dessuten til produktnavnet, som var «spotgaranti». Dette bidrar til å underbygge at det lå en beskyttelse i produktet, noe som trekker i retning at prisen utgjorde en maksprisgaranti.

Når avtalevilkårene er uklare, må uklarheten gå ut over den profesjonelle part som har utformet og formidlet avtalen. Dette innebærer at den tolkning som er mest fordelaktig for forbrukeren skal gjelde, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3, jf. forbrukeravtaledirektivet artikkel 5. Nemnda finner etter dette at klager hadde rimelig grunn til å forstå avtalen slik at prisen ikke skulle overstige 137,71 øre/kWh.

Nemnda mener klager derfor skal avregnes i samsvar med en maksimalpris på 137,71 øre/kWh, og har krav på tilbakeføring av eventuelle merkostnader som overstiger dette.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 26. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.