Sak: 23-736 Klage knyttet til angrerett og prisbinding – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale krav med grunnlag i avtale om prisbinding, og om angrerett var utøvd rettidig. Nemnda fant at selskapet hadde sannsynliggjort at opplysninger om angrerett ble gitt klager per e-post den 28. november 2022 og at denne oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven. Nemnda kom derfor til at angrefristen var utløpt da klager påberopte seg angreretten i slutten av januar 2023. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav med grunnlag i delavtale om prisbinding for perioden november–desember 2022.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

10.12.2021 – Partene inngår avtale om «Sesongpris» med tilleggstjenesten «Prissikring».

17.10.2022 – Klager aksepterer tilbud om prissikring for november–desember 2022.

28.11.2022 – Selskapet sender opplysninger om angrerett.

02.01.2023 – Partene inngår spotprisavtale.

16.01.2023 – Avtale opphører ved leverandørskifte.

29.01.2023 – Klager utøver angrerett.

Krav: Klager krever tilbakebetalt det beløp som han hevder han er overfakturert med grunnlag i delavtalen om prissikring/prisbinding for perioden 01.11.2022–01.01.2023.

Partenes anførsler:

Klager bestrider plikt til å betale krav som bygger på delavtalen om prisbinding for november

og desember 2022 som ledd i det løpende avtaleforholdet mellom partene. Klager mener at

selskapet har gitt uriktige og villedende opplysninger om avtalens prisvilkår, og hevder at han

ble oppfordret til å inngå avtalen. Han hevder selskapet garanterte lavere priser enn avtalen i realiteten medførte.

Klager reagerer på at selskapet ikke opplyste om differansen mellom spotpris og fastpris

som fulgte av tilbudet om prisbinding. Klager mener at opplysningene han fikk i forbindelse

med avtaleinngåelsen var mangelfulle, og krever at selskapet frafaller fastprisen/prisbindingen i den omtvistede perioden. Han reagerer også på selskapets kundebehandling og at han ikke har hatt tilgang til fakturaoversikten.

NorgesEnergi AS bestrider klagers krav. Selskapet mener at det ikke foreligger grunnlag for å fjerne prisbindingen i den omtvistede perioden. Selskapet viser til at klager benyttet seg av

tilbud om prisbinding for periodene 01.09.2022–01.11.2022 og 01.11.2022–01.01.2023. Selskapet erkjenner at det ikke oppfylte sin opplysningsplikt om angrerett før 30.11.2022, og har gitt klager medhold i sitt krav om å frafalle fastprisen i den første prisbindingsperioden. Derimot bestrider selskapet klagers krav for den andre prisbindingsperioden, da angrefristen var utløpt da angreretten ble påberopt. Utsendelsen av angrerettopplysninger 30.11.2022 utløste angrefrist på 14 dager, som var utløpt da erklæringen ble fremsatt 29.01.2023.

Selskapet viser for øvrig til at klager har samtykket til prisbindingen.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som bygger på prisbinding for november og desember 2022. Hovedspørsmålet er om klager har utøvd angreretten i rett tid. 

Slik saken er opplyst for nemnda, fikk klager 17. oktober 2022, i medhold av tilleggstjenesten «Prissikring» i hans eksisterende spotprisstrømavtale, tilbud om å binde prisen for november og desember 2022. Det er ingen uenighet mellom partene om at gyldig avtale om prisbinding ble inngått. Spørsmålet er om klager kan gå fra denne prisbindingsavtalen med grunnlag i angrerettutøvelse, slik at han avregnes i samsvar med spotprisavtalen.

Utgangspunktet etter angrerettloven § 20 er at en forbruker kan gå fra avtalen ved å gi melding til den næringsdrivende innen angrefristen, jf. § 21. Angrefristen utløper som utgangspunkt første virkedag 14 dager fra dagen etter at avtale om tjeneste ble inngått, jf. angrerettloven § 21 første ledd, jf. § 6. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sin plikt til å gi lovpålagte opplysninger om angreretten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, får dette imidlertid konsekvenser for når angrefristen utløper. Etter § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6, utløper angrefristen i slike tilfeller første virkedag 14 dager fra dagen etter at slike opplysninger er gitt, likevel senest 12 måneder og 14 dager fra dagen etter at avtalen ble inngått.

NorgesEnergi AS har erkjent at klager ikke fikk informasjon om angreretten før avtaleinngåelsen i samsvar med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h da prisbindingen for november og desember 2022 ble avtalt. Det er derfor grunnlag for utsatt angrefrist i saken. Selskapet har imidlertid vist til at opplysninger om angreretten ble sendt ut i slutten av november, og at dette utløste en 14 dagers frist fra dagen etter klager mottok informasjonen, jf. § 21 tredje og fjerde ledd, jf. § 6.

Det er selskapet som har bevisbyrden for at korrekte opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 7. Selskapet har i saken lagt frem utskrift fra e-postdialogen med klager, som indikerer at en slik e-post som selskapet viser til, ble sendt ut 28. november 2022. Slik nemnda ser det, har selskapet godtgjort at det ved den e-posten oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Dette innebar at angrefristen startet å løpe første virkedag etter at e-posten ble sendt, og at fristen utløp 12. desember 2022. Da angreretten ble utøvd i slutten av januar 2023, var angrefristen utløpt for prisbindingsavtalen for november og desember 2022.

Det er derfor ikke grunn til å frita klager fra betalingsplikten basert på angrerettsutøvelsen.

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 10. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.