Sak: EKN-2023-06-0020 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Rauma Energi AS

Saken gjaldt uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen om de øvrige rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom videre til at klager hadde krav på tilbakeføring av betalingene under avtalen, med unntak for nettleie. Klager ble gitt medhold under dissens om de øvrige rettsvirkningene av angrerettsutøvelsen.  

Rauma Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

17.06.2022 – Partene inngår ettårig fastprisavtale. Klager mottar bestillingsbekreftelse.01.07.2022 – Oppstart av kraftleveranse.

20.12.2022 – Selskapet sender opplysninger om angrerett.

27.12.2022 – Klager utøver angrerett.

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige betalinger i avtalen.

Partenes anførsler:

Klager hevder hun utøvde angreretten rettidig fordi selskapet ikke ga tilstrekkelige opplysninger om angreretten ved avtaleinngåelsen. Klager viser til at det først ble opplyst i avtalevilkårene at det ikke gjelder angrerett for fastprisavtaler, og at hun senere mottok e-post om angrerett uten vedlagt angreskjema. Klager mener at selskapets manglende oppfyllelse av opplysningsplikten om angrerett har medført at den utvidede fristen har fått anvendelse.

Klager hevder den utvidete angrefristen først begynte å løpe da selskapet sendte ut angreskjema 20.12.2022, og viser til at hun angret innenfor fristen. Klager krever på denne bakgrunn fullstendig tilbakebetaling av foretatte innbetalinger i avtalen.

Rauma Energi AS bestrider klagers krav og hevder at klager angret for sent. Selskapet mener at det ga klager tilstrekkelige opplysninger om angreretten i forbindelse med avtaleinngåelsen og viser til at avtalevilkår og angreskjema ble meddelt på varig medium.

Selskapet hevder at den utvidede fristen ikke har fått anvendelse, og at utsendelsen av angreskjema i desember 2022 heller ikke utløste ny angrefrist for klager. Det viser til at angreskjema ved en feil ble sendt ut til alle kunder.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav der klager påberopte seg angrerett. Spørsmålet er om klager har utøvd angreretten innen angrefristen, og om kunden i så fall har rett på tilbakeføring av betalinger for leverte tjenester når angreretten utøves.  

Etter angrerettloven § 20 har forbrukeren rett til å gå fra avtalen dersom melding gis til den næringsdrivende innen utløpet av angrefristen. Angrefristen er regulert i § 21. Etter bestemmelsens første ledd er hovedregelen angrefrist for tjenester på 14 dager fra avtaleinngåelsestidspunktet. Dagen for fristutgangspunktet skal etter § 6 ikke medregnes.

Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, fastsetter bestemmelsens tredje og fjerde ledd regler om utvidet angrefrist.

I slike tilfeller utløper angrefristen 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. fjerde ledd. Fristen utløper imidlertid senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd.  

Nemnda legger til grunn at partene inngikk en avtale om ettårig fastpris 17. juni 2022. Klager påberopte seg angrerett den 27. desember 2022, og fremsatte da krav om fullstendig tilbakebetaling. Dette var omtrent seks måneder etter avtaleinngåelsen. For at klager skal ha sin angrerett i behold da den ble påberopt, må den utvidede angrerettfristen i § 21 tredje eller fjerde ledd få anvendelse. Dette forutsetter at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtaleinngåelsen.  

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende «på en klar og forståelig måte» å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt  

vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. Da denne avtalen ble inngått, skulle den næringsdrivende også – på en klar og forståelig måte – opplyse forbrukeren om at det forelå angreskjema. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. § 7. Spørsmålet er derfor om selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt før avtale ble inngått. 

Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt etter bestemmelsen før avtale ble inngått. Ved avtaleinngåelsen mottok klager angreskjema, men fikk samtidig opplyst at klager ikke hadde angrerett. I etterfølgende e-post ble dette korrigert, men det forelå imidlertid ikke her noen nærmere informasjon om hvordan denne skulle anvendes. Nemnda har vurdert den redegjørelsen selskapet har gitt om sine avtalevilkår, men mener likevel at selskapet ikke har godtgjort at det ga opplysningene etter § 8 første ledd bokstav h på en klar og forståelig måte før avtale ble inngått.

Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt før 20. desember 2022, da selskapet informerte sine kunder om angrerett. For at klager da kan anses å ha angret rettidig, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, må erklæringen ha blitt fremsatt innen 3. januar 2023. I denne saken ble erklæringen fremsatt 27. desember 2022, slik at klager var innenfor angrefristen da angreretten ble utøvd. Klager hadde derfor angreretten i behold.  

Neste spørsmål er hvilke rettsvirkninger angrerettutøvelsen skal ha. Ved bruk av angreretten bortfaller hver av partenes plikt til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Spørsmålet i saken er om klager har rett til å bli fritatt for plikten til å betale for forbrukt strøm, og til å få tilbakeført sine foretatte betalinger for forbrukt strøm i avtaleforholdet. 

Ved bedømmelsen av om klager skal fritas for å betale for forbrukt strøm, og ha rett til tilbakeføring av sine betalinger, har nemnda delt seg inn i et flertall og et mindretall.

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. I den grad det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. I den utstrekning et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager likevel krav på å få tilbake også dette, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft. Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 og flertallets begrunnelse i sak 23-056 m.fl.  

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, som dette mindretallet slutter seg til.  

Nemnda bemerker avslutningsvis at selskapet i sine bestillingsvilkår har angitt at angreretten ikke gjelder for fastprisavtaler da selskapet forplikter seg gjennom finansielle kontrakter når de tilbyr en fastprisavtale. Nemnda er ikke enig i denne rettsforståelsen, og slutter seg til Forbrukertilsynets oppfatning om forståelsen av angrerettloven § 22 bokstav d i orienteringsbrev til Fjordkrav 08.04.2022 (tilsynets sak nr: 22/612-17). Da angrerettloven er ufravikelig til fordel for forbruker, jf. § 3, kan ikke selskapet begrense angreretten.

I samsvar med flertallets begrunnelse, er nemndas konklusjon at klager gis medhold. 

Avgjørelsen er avsagt under dissens om de øvrige rettsvirkningene av angrerettsutøvelsen.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 26. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.