Sak: EKN-2023-06-0028 Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Meløy Energi AS

Saken gjaldt uenighet om klager hadde utøvd angreretten rettidig, og hvilken betydning en flytting under avtaleforholdet hadde for tilbakebetalingskravet. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, og at klager derfor hadde en utvidet angrerett som var utøvd i tide. Ved avgjørelsen om rettsvirkningene av angrerettutøvelsen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom videre til at flyttingen ikke innebar et reelt avbrudd i avtaleforholdet, og at klager hadde krav på tilbakeføring av samtlige betalinger under avtalen, med unntak for nettleie. Klager ble under dissens gitt medhold. 

Meløy Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.

Historikk:

06.03.2022 – Partene inngår ettårig fastprisavtale.

04.06.2022 – Oppstart av kraftleveranse.03.10.2022 – klager flytter til ny adresse, avtalen videreføres.

Oktober 2022 – Selskapet tilbyr frikjøp fra fastprisavtalen mot overgang til spotavtale. Klager benytter ikke tilbudet.

16.03.2023 – Klager utøver angrerett.

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige foretatte innbetalinger i avtalen.

Partenes anførsler:

Klager hevder å ha utøvd angreretten i tide med grunnlag i at selskapet ikke ga tilstrekkelige opplysninger om angreretten ved avtaleinngåelsen. Klager viser til at han ikke mottok informasjon om angreretten eller angreskjema, og at utvidet angrefrist derfor fikk anvendelse.

Klager bestrider at selskapet sendte angreskjema i forbindelse med tilbudet om frikjøp fra fastprisavtalen. Han krever at selskapet, med grunnlag i rettidig angrerettutøvelse, tilbakefører samtlige betalinger foretatt av ham til selskapet i avtaletiden.

Meløy Energi AS bestrider klagers krav og anfører at klager angret for sent. Selskapet

hevder at det ga klager tilstrekkelige opplysninger om angreretten i forbindelse med avtaleinngåelsen og viser til at det var lenket til angreskjema på bestillingssiden.

Selskapet viser til at klager ble tilbudt frikjøp i oktober 2022, men valgte å ikke benytte seg av det. Det viser videre til at klager har fått levert kraft til langt under markedspris, og mener at det vil virke urimelig om han skulle fått innbetalingene tilbakeført. Selskapet peker på at klager ikke gjorde angreretten gjeldende før han ble klar over muligheten for tilbakebetaling.

Selskapet anfører at kraftleveransen må anses som en vare, og ikke en tjeneste. Det viser også til at klager flyttet 03.10.2022.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om tilbakebetalingskrav med grunnlag i angrerettutøvelse. Hovedspørsmålet er om klager hadde angreretten i behold da den ble gjort gjeldende, og om klager i så fall har rett på tilbakeføring av foretatte betalinger under avtalen. Saken reiser også spørsmål om hvilken betydning det har at klager flyttet underveis i avtaleforholdet.

Slik saken er opplyst, inngikk partene 6. mars 2022 avtale om ettårig fastpris. Leveransen startet 4. juni 2022. Klager flyttet 3. oktober 2022, og kraftleveransen fortsatte deretter på nytt målepunkt. I oktober 2022 tilbød selskapet klager å løse klager ut av fastprisavtalen mot overgang til spotavtale, men klager tok ikke dette tilbudet. Klager gjorde angreretten gjeldende 16. mars 2023.

Slik denne saken ligger an, må nemnda først ta stilling til om klager hadde angreretten i behold da denne ble gjort gjeldende. Saken reiser i denne sammenheng også spørsmål om hvilken betydning det har at klager flyttet 3. oktober 2022.

Angreretten må utøves innen utløpet av angrefristen. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges likevel angrefristen. Angrefristen utløper da først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristene beregnes i samsvar med lovens § 6.

Det er på det rene at klagers uttrykkelige erklæring om angrerett 16. mars 2023 ikke ble fremsatt innen 14 dager fra avtaleinngåelsen 6. mars 2022. For at klager skal ha angreretten i behold på det tidspunktet angreretten ble gjort gjeldende, må derfor den utvidede angrefristen i angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd få anvendelse. Dette forutsetter at selskapet ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h før avtale ble inngått.

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h pålegger den næringsdrivende på en klar og forståelig måte å gi forbrukeren opplysninger om at det foreligger angrerett samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten. Det er den næringsdrivende selv som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt før avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 7. Spørsmålet er derfor om selskapet har godtgjort at det oppfylte sin opplysningsplikt etter bestemmelsen enten før avtalen ble inngått eller på noe senere tidspunkt.

Slik saken er opplyst kan ikke nemnda se at selskapet har godtgjort at opplysningsplikten ble oppfylt før avtalen ble inngått. Selskapet har vist til at det var lenket til angreskjema på selskapets bestillingsside. Nemnda påpeker at det ved bruk av hyperlenker ikke uten videre i ettertid lar seg bekrefte hvilke opplysninger kunden fikk presentert før avtaleinngåelsen. Bevistvilen som oppstår ved bruk av hyperlenker må gå utover selskapet, jf. angrerettloven § 7. Nemnda kan etter dette ikke se at selskapet har godtgjort at opplysningene etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ble gitt på en klar og forståelig måte før avtalen ble inngått. Nemnda kan heller ikke se at selskapet på noe tidspunkt senere har godtgjort at opplysningsplikten faktisk ble oppfylt på en måte som utløste en ny 14-dagersfrist etter angrerettloven § 21 fjerde ledd.

Når det gjelder selskapets henvisning til at klager i oktober 2022 ble tilbudt frikjøp fra fastprisavtalen, har ikke dette betydning for om angreretten var i behold. Det avgjørende etter angrerettloven § 21 er kun om selskapet hadde oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Et senere tilbud om frikjøp kan ikke erstatte eller reparere manglende opplysninger om angrerett ved avtaleinngåelsen.

Nemnda bemerker at den anser det som rettslig utvilsomt at avtalen gjelder levering av tjenester etter angrerettloven. Selskapets anførsel om at kraftleveransen må anses som en vare, fører ikke frem.

Nemnda legger etter dette til grunn at den utvidede angrefristen fikk anvendelse i saken.

Spørsmålet er deretter om angreretten er utøvd innenfor denne utvidete fristen. Klager gjorde angreretten gjeldende 16. mars 2023. Dette var mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen, slik at utøvelsen av angreretten i alle tilfeller har skjedd rettidig.

Flertallet ser så på rettsvirkningene av angrerettsutøvelsen. Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen –viser til flertallets votum i vedtak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, innebærer angrerettloven § 26 andre ledd, jf. § 24 første ledd, at forbrukerens betalingsplikt bortfaller i sin helhet der angreretten utøves, og at kunden har krav på å få tilbakeført sine foretatte betalinger under avtalen.

I denne saken oppstår det særlige spørsmål om rekkevidden av selskapets tilbakebetalingsforpliktelse, ettersom klager flyttet 3. oktober 2022, slik at leveransen ble flyttet over på et nytt målepunkt. Flertallet legger under noe tvil til grunn at flyttingen i denne saken ikke innebærer et slikt reelt avbrudd i avtaleforholdet at det er naturlig å se dette som to separate avtaler etter angrerettloven. Det er tale om samme fastprisprodukt og de samme vilkårene. Dette tilfellet fremstår reelt sett som en ren videreføring av det eksisterende avtaleforholdet, selv om leveransen etter flyttingen er knyttet til et nytt målepunkt og normalt ville bli ansett som en ny avtale.

Flertallet tilføyer at klagers flytting etter omstendighetene i alle tilfeller kunne vært ansett som en utvetydig erklæring om å gå fra avtaleforholdet på det forrige målepunktet, jf. angrerettloven § 20.

I samsvar med dette legger flertallet til grunn at klager har krav på tilbakeføring av samtlige foretatte betalinger under avtalen tilbake til avtaleinngåelsen. I den utstrekning det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Når det gjelder forsinkelsesrenter, viser flertallet til begrunnelsen i sak 22-1539.

Når det gjelder selskapets anførsel om at klager har fått levert kraft til under markedspris, og at det derfor vil virke urimelig å tilbakeføre betalingene, kan flertallet ikke se at dette kan føre til et annet resultat. Rettsvirkningene av rettidig utøvd angrerett følger av angrerettloven og beror ikke på en etterfølgende rimelighetsvurdering knyttet til prisutviklingen i markedet eller klagers motiv for å gjøre angreretten gjeldende.

Det er etter dette ikke nødvendig for flertallet å ta stilling til de øvrige spørsmål saken reiser.

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene – bemerker til flertallets rettsanvendelse at klager flyttet underveis i avtaleforholdet. Mindretallet legger derfor til grunn at flyttingen må anses som en oppsigelse av det opprinnelige avtaleforholdet og inngåelse av en ny avtale ved den nye boligen. Flytting i kraftmarkedet forutsetter ny registrering av målepunkt, herunder innmelding av målerstand og registrering både hos netteier og kraftleverandør.

Mindretallet er for øvrig enig med flertallet i at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ikke er oppfylt, verken ved avtaleinngåelsen eller ved flyttingen. Etter mindretallets syn må derfor den utvidede angrefristen komme til anvendelse også for avtaleforholdet etter flyttingen. Mindretallet legger etter dette til grunn at angreretten er rettidig utøvd for dette avtaleforholdet.

Når det gjelder rettsvirkningene av angrerettutøvelsen, viser mindretallet til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. (Haugaland Kraft Energi AS) av 12. juni 2023, som dette mindretallet slutter seg til. Mindretallet kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av betalinger for strøm som er levert og forbrukt.

I samsvar med flertallets syn er nemndas konklusjon at klager gis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 26. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.