Sak: EKN-2023-06-0061 Klage knyttet til fakturering – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for sluttoppgjøret etter opphør av tilleggstjenesten «Strømkonto». Nemnda kom til at hovedårsaken til underbalansen var klagers manglende innbetalinger, høye forbruk og økte strømpriser, og ikke en mangel ved produktet. Nemnda var kritisk til at selskapet lot underbalansen bli betydelig uten å varsle klager særskilt, men kom etter en samlet vurdering til at klagen ikke kunne føre frem. Klager ble enstemmig gitt ikke medhold.  

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for opphørskrav.

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 2-2.

Historikk:

01.04.2021 – Oppstart av kraftleveranse på produktet “Strøm til lavpris” med tilleggstjenestene “Strømkonto” og “Prissikring”.

01.09.2022 – Opphør av tilleggstjenesten “Strømkonto”.03.10.2022 – Klager mottar sluttavregning etter avslutning av “Strømkonto”.

11.01.2023 – Kraftleveranse opphører.

Krav: Klager krever ny beregning av skyldig opphørskrav.

Partenes anførsler:

Klager mener at det foreligger feil ved sluttavregningen etter avtaleopphør. Hun hevder at hun har betalt for mye i avtaleperioden, og hevder at hun har foretatt flere innbetalinger som selskapet ikke har hensyntatt i oppgjøret. Klager viser til at hun ble fakturert over 40 000 kr på tre måneder, og sammenholder beløpet med fakturering hos ny kraftleverandør.

Klager hevder at hun ved avtaleinngåelsen fikk villedende opplysninger om prisvilkårene i avtalen. Hun forklarer at avtalen ble inngått i god tro om at hun ville faktureres i samsvar med den prisen hun ble forespeilet. Hun reagerer videre på at tilleggstjenesten “Prissikring” forsvant etter kort tid.

NorgesEnergi AS opprettholder det omtvistede kravet, og hevder at klager er avregnet i samsvar med avtalens vilkår. Selskapet viser til at klager har vært oppført på en spotprisavtale i hele avtaleperioden og til at spotprisen har vært periodevis forhøyet. Det peker videre på at klagers forbruk har ligget høyere enn gjennomsnittet. Selskapet forklarer at klager ikke har hatt avtale om gjennomfakturering, noe som har medført at strømkompensasjonen ikke har blitt inkludert i avregningen fra kraftleverandøren.

Selskapet mener at klager er fakturert korrekt og i samsvar med avtale om “Strømkonto”. Det viser til at man i tilleggsproduktet kan opparbeide seg en positiv eller negativ saldo, og at det i klagers tilfelle ble akkumulert en større underbalanse som følge av manglende innbetalinger.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for sluttoppgjør etter opphør av tilleggstjenesten “Strømkonto”. Slik saken er opplyst inngikk partene avtale om kraftleveringsavtalen “Strøm til lavpris” med tilleggstjenestene “Strømkonto” og “Prissikring, med oppstart den 01.04.2021. Tilleggstjenesten “Strømkonto” opphørte 01.09.2022.

Nemnda har behandlet produktet "Strømkonto” i sitt vedtak i sak 22-427. Slik nemnda uttalte der, er dette produktet en betalingstjeneste som innebærer at kunden forskuddsvis kan innbetale et fast beløp til sin strømkonto, der selskapet angir et minstebeløp og et anbefalt beløp, basert på kundens antatte totale strømforbruk. Ved fakturering av kraftforbruk og eventuelt nettleie der gjennomfakturering finner sted, trekker leverandøren deretter skyldig beløp fra strømkontoen. Dersom innbetalingene til strømkontoen er lavere enn kostnadene til faktisk forbruk mv, opparbeides det en underbalanse for kunden. Dersom strømleveransen og/eller tilleggsproduktet avsluttes, blir en slik eventuell underbalanse krevd fra kunden ved sluttoppgjøret. Tilleggsproduktet «Strømkonto» har likhetstrekk med andre tilsvarende produkter som «Lik Betaling», som nemnda har behandlet en rekke ganger tidligere.

Nemnda har i tidligere praksis bemerket at betalingstjenester som dette kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemnda viser videre til at RME (Reguleringsmyndigheten for energi i NVE) høsten 2020 påla en rekke selskaper å avvikle tilsvarende tjenester, som følge av at RME mente tjenesten ikke er i samsvar med reglene for avregning av strøm. Et av selskapene påklaget vedtaket, men klagen førte ikke frem, se Energiklagenemndas vedtak 2001-0703 av 1. september 2021, og det ble satt ny frist for avvikling. 

Som påpekt i sak 22-427 skiller produktet «Strømkonto» seg noe fra disse tilfellene, ved at det som nevnt er angitt et minimumsbeløp og et anbefalt beløp som skal betales, ikke bare et fast beløp. Nemnda er likevel kritisk til produktet så langt situasjonen måtte være at selskapet ikke gir opplysning om at betaling av minimumsbeløpet over tid ikke er tilstrekkelig til å betjene strømkostnadene.

Etter nemndas syn er imidlertid hovedårsaken til den opparbeidede underbalansen i denne saken klagers manglende innbetalinger i avtaleperioden. Manglende betalinger har hatt avgjørende betydning for størrelsen på sluttoppgjøret. Likevel stiller nemnda seg noe kritisk til mangelen på en ordning fra selskapet side som sikrer at det ikke akkumuleres et urimelig stort underskudd. Å tillate at underbalansen blir så stor uten å særskilt varsle kunden er kritikkverdig, og det bør etableres systemer som fanger opp slike situasjoner.

Nemnda har i tidligere saker behandlet ansvarsfordelingen mellom produktet og kunden for underbalansen. Der kunden har betalt som avtalt og det likevel akkumuleres en underbalanse, indikerer dette en mangel ved produktet. Selv om nemnda er kritisk til produktet og manglende varsling fra selskapets side, er det i denne saken likevel ikke tale om noen egentlig mangel ved produktet, og det er klagers manglende betalinger, høyt forbruk og høyere strømpriser som har vært avgjørende for at underbalansen oppsto. Etter en samlet vurdering finner nemnda derfor at klagen ikke kan tas til følge.

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 26. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.