Sak: EKN-2023-06-0010 Klage knyttet til etterfakturering – Arva AS

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale for etterfakturert forbruk, og om forbruksverdiene som lå til grunn for kravet, ga et realistisk bilde av anleggets faktiske energibruk. Nemnda kom til at selskapet ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort størrelsen på det etterfakturerte forbruket. Nemnda kom videre til at grunnlaget for etterfaktureringen ikke var tilstrekkelig godtgjort, og at selskapet burde frafalle etterfaktureringen for perioden frem til målerbyttet. Klager ble enstemmig gitt medhold.  

Arva AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til tilleggsbetaling av ikke-fakturert forbruk.

Regelverk: Standardvilkår for nettleie og tilknytning § 5-4.

Historikk:

07.08.2002 – Oppstart av kundeforhold.

10.05.2016 – Siste registrerte avlesning.

24.05.2016 – Tilsyn gjennomføres i klagers anlegg.

23.07.2021 – AMS-måler monteres.06.08.2021 – Selskapet avdekker etterslep og oversender forbruksverdier til kraftleverandør.

12.01.2022 – Klager mottar etterfaktureringskrav fra kraftleverandør.

Krav: Klager bestrider plikten til å betale etterfaktureringen og krever ny beregning.

Partenes anførsler:

Klager bestrider tilleggsbetalingskravet. Klager mener at forbruksverdiene som ligger til grunn for kravet er uriktige. Han viser til et historisk snittforbruk på 1130,16 kWh/år og hevder at forbruksverdiene i fakturaen derfor ligger altfor høyt. Han viser videre til at fritidsboligen benyttes under 14 dager i året og at den uansett ikke ble benyttet i omkring 13 måneder etter målerbyttet. Klager peker videre på at hovedbryter har vært avslått.

Klager viser til at forbruket først ble beregnet fem år tilbake i tid, men at det senere ble redusert til å gjelde for tre år tilbake i tid.

Arva AS opprettholder kravet og hevder at verdiene er korrekte. Selskapet viser til avlesningshistorikken der det fremgår at måleren på et tidspunkt mellom 06.08.2008 og 02.05.2016 har gått rundt og startet telling på nytt. Det er etterslepet i denne perioden som klager er etterfakturert for. Selskapet peker på at selskapet senere reduserte kravet fra å gjelde for 65 063 kWh til 33 223 kWh av hensyn til foreldelsesfristen.

Selskapet anser det som lite sannsynlig at måleren ikke har startet på nytt, og viser til at målt forbruk fra 06.08.2021 til 26.09.2022 var på 9003 kWh.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klager har plikt til å betale for etterfakturert forbruk.

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene avtale om kraftlevering 7. august 2002. Siste registrerte avlesning før målerbyttet skal ha funnet sted 10. mai 2016. Det ble 23. juli 2021 installert AMS-måler i anlegget. I forbindelse med dette avdekket selskapet et avvik i avlesningshistorikken og beregnet etterslepet i fakturert forbruk.

Selskapet mener at det foreligger et etterslep i perioden fra siste avlesning 10. mai 2016 frem til avlesningen ved målerbyttet i 2021. Ved beregningen av dette etterslepet mener selskapet at måleren på et tidspunkt har «gått rundt» og startet telling på nytt. Selskapet har lagt denne forutsetningen til grunn ved beregningen av sitt etterfaktureringskrav for ikke-fakturert forbruk. Kravet er senere deretter redusert av hensyn til foreldelsesreglene.

Klager mener på sin side at forbruksverdiene som ligger til grunn for kravet er uriktige, og viser til at anlegget gjelder en fritidsbolig med svært begrenset bruk og et lavt forbruk.

Nemnda er som utgangspunkt enig med selskapet i at avlesningshistorikken i saken indikerer at måleren på et tidspunkt har «gått rundt» fra 99 999 kWh til 0 kWh og startet telling på nytt, og av den grunn forårsaket et etterslep i registrert forbruk. At det er tale om en fritidseiendom trekker for så vidt i retning av at forbruket er mer begrenset enn ellers, men er i seg selv ikke avgjørende. Nemnda legger i den sammenheng til grunn det selskapet har opplyst om at forbruket har vært på 9.003 kWh fra målerbyttet 06.08.2021 til 26.09.2022. Dette kan for så vidt tilsi at forbruket også i tidligere år har vært forenlig med at måleren «gikk rundt». Samtidig kan det ikke utelukkes at forbruket har vært høyere de senere årene enn i tidligere år.

Samtidig fremgår det av avlesningshistorikken at det over en lengre periode har forekommet ujevne og til dels avvikende måleverdier uten at dette synes å ha blitt fulgt opp av nettselskapet. Nemnda viser blant annet til at det tidvis foreligger et markert fall i registrert forbruk i avlesningene, uten at dette ser ut til å ha blitt undersøkt nærmere.

Nemnda viser til at alle målepunkter som profilavregnes skal avleses minimum én gang i kalenderåret, og at nettselskapet skal kontrollere måleverdier som ikke er fjernavleste, jf. avregningsforskriften § 3-3. Plikten til årlig avlesning og kontroll skal nettopp bidra til å avdekke slike avvik som denne saken gjelder. Dersom selskapet hadde fulgt opp avlesningene på et tidligere tidspunkt, ville etterslepet etter nemndas syn kunne vært avklart tidligere.

Selv om avlesningshistorikken i seg selv indikerer at måleren på et tidspunkt har «gått rundt», foreligger det få sikre holdepunkter for størrelsen på det etterfakturerte forbruket. Når selskapet samtidig ikke tidligere gjorde noe for å undersøke nærmere de målerverdiene som er innmeldt enda det i denne saken hadde all oppfordring til å gjøre dette, mener nemnda

at selskapet i denne saken ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at det etterfakturerte forbruket gir et realistisk bilde av anleggets faktiske energibruk.

Nemnda mener etter dette at grunnlaget for etterfaktureringen ikke er tilstrekkelig godtgjort. Etter nemndas syn bør selskapet frafalle etterfaktureringen for perioden frem til målerbyttet.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 26. mars 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.