Sak: EKN-2023-07-0022 Klage knyttet til etterfakturering – Elvia AS

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for etterfakturert forbruk etter at forbruket over en lengre periode var stipulert som følge av manglende kontakt med strømmåleren. Nemnda kom til at feilen ved måleutstyret kunne tilskrives selskapet, og at det ikke var dokumentert at klager hadde mottatt varsler om at avregningen kunne være uriktig. Nemnda kom videre til at klager var i aktsom god tro, og at han derfor ikke hadde betalingsplikt for etterbetalingskravet. Klager ble enstemmig gitt medhold.

Elvia AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav om tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk.

Regelverk: Standardvilkår for nettleie § 5-4.

Historikk:

15.05.2022 – Selskapet mister kontakt med strømmåler. Forbruk stipuleres fra denne datoen.

06.06.2023 – Kontakt med måler gjenopprettes. Målerbytte gjennomføres.

08.06.2023 – Klager mottar etterbetalingskrav for perioden 06.12.2022 til 01.08.2023.

Krav: Klager bestrider plikt til å betale for etterfakturert forbruk med kr 7 336,93.

Partenes anførsler:

Klager bestrider plikten til å betale for etterfakturert forbruk med grunnlag i at han ikke kan lastes for feil ved måleutstyret. Han mener at selskapet står nærmest til å bære risikoen for at forbruket er korrekt registrert og fakturert. Klager hevder at han har vært i aktsom god tro om forholdet, og viser til at han ikke har hatt oppfordring til å oppdage feilen.

Klager bestrider i alle tilfeller beregningen av kravet. Han viser til at husstanden har vært restriktive med strømbruken grunnet de høye strømprisene. Han mener at selskapet uansett ikke har anledning for å fakturere forbruk som ligger så langt tilbake i tid.

Klager krever at beløpet frafalles i sin helhet, subsidiært at beløpet nedjusteres betydelig.

Elvia AS opprettholder kravet om tilleggsbetaling og hevder at det har rett til å kreve ikke-fakturert forbruk dekket etter standardavtalen § 5-4. Selskapet forklarer at klagers forbruk ble stipulert i perioden fra 15.05.2022 til 06.06.2023. Da målerstand ble avlest i forbindelse med målerbytte, fakturerte selskapet klager for den delen av forbruket som oversteg det stipulerte.

Selskapet hevder at det senere har fremsatt korrigert faktura for perioden 06.12.2022 til 01.08.2023, og at forbruk fra før 06.12.2022 er avskrevet. Selskapet mener at klager er fakturert i samsvar med avregningsforskriften § 6-14. Det fastholder at korrekte målerverdier er lagt til grunn for faktureringen for faktureringsperioden.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale for etterfakturert forbruk. Kravet kom etter at forbruket i en lengre periode ble stipulert som følge av manglende kontakt med måleren.

Utgangspunktet etter standardvilkår for nettleie § 5-4 er at nettselskapet kan stipulere kundens forbruk i situasjoner der måleutstyret ikke har virket. Når feil ved måleutstyr kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-4 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil som kan tilregnes selskapet, med mindre nettkunden var i aktsom god tro.

Nemnda legger til grunn at det i saken foreligger feil ved målerutstyr som kan tilskrives selskapet, jf. standardvilkår for nettleie § 5-4. Ettersom det er tale om et tilleggsbetalingskrav, er spørsmålet derfor klager var i aktsom god tro om at faktureringene bygget på stipuleringer av forbruket som var for lave.

Slik saken er opplyst, er det ikke fremlagt fakturaer til klager som viser at klagers forbruk i perioden faktisk ble stipulert, og det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på påminnelser eller varsler med oppfordring til å foreta manuell måleravlesning. Nemnda har dermed ikke konkrete holdepunkter for at klager fikk direkte varsler om at avregningen kunne være uriktig. Nemnda tilføyer at dokumentasjon som foreligger – herunder fakturabilde fra kraftleverandør – snarere gir inntrykk av at klager ble fakturert for relativt normale mengder strøm, uten at det fremstår som åpenbart at forbruk var utelatt. Ut fra det bevisbildet som foreligger, konkluderer nemnda derfor med at klager var i aktsom god tro om at faktureringene bygget på stipuleringer som var for lave.

Nemnda konkluderer derfor med at klager ikke har betalingsplikt for det omtvistede etterbetalingskravet, slik at klagen tas til følge. Nemnda legger til grunn at resultatet også legges til grunn for oppgjør mot kraftleverandør i den utstrekning de samme, korrigerte måleverdiene er lagt til grunn i den faktureringen.

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis medhold.

Oslo, 12. mai 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.