Sak: EKN-2023-06-0069 Klage knyttet til etterfakturering – BKK AS

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale et etterfaktureringskrav som følge av at forbruket over en periode var avregnet på grunnlag av for lave stipulerte målerverdier. Nemnda kom til at avregningsfeilen kunne tilskrives nettselskapet, men fant at klager ikke hadde vært i aktsom god tro om at avregningen var korrekt. Nemnda la blant annet vekt på at klager var informert om manglende kommunikasjon med måleren, at det var sendt månedlige varsel om måleravlesning, og at det fremgikk av faktureringen at forbruket var stipulert. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 

BKK AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk.

Regelverk: Standard nettleieavtale §§ 5-4 og 6-4.

Historikk:

01.02.2022 – Partene inngår avtale i forbindelse med overtakelse av bolig.

20.09.2022 – Selskapet orienterer om manglende kontakt med måler, forbruk stipuleres.

28.02.2023 – Klager mottar SMS fra selskapet med forespørsel om måleravlesning.

10.03.2023 – Selskapet utsteder tilleggsbetalingskrav for september 2022–februar 2023.

27.03.2023 – Klager mottar SMS fra selskapet om at kontakt med måler er gjenopprettet. 19.04.2023 – Klager mottar e-post fra selskapet om at kontakt med måler ble gjenopprettet 21.01.2023.

Krav: Klager bestrider plikt til å betale tilleggsbetalingskrav for ikke-fakturert forbruk, og

krever ny beregning av kravet.

Partenes anførsler:

Klager bestrider kravet om tilleggsbetaling og hevder at selskapet må bære risikoen for feilen. Klager viser til at hun ble informert om manglende kommunikasjon med måleren i september 2022 og til at hun samtidig mottok beskjed om at selskapet skulle foreta en kontroll. Hun påpeker at det aldri ble gjort.

Klager hevder at hun ikke hadde grunn til å tro at forbruket ble stipulert, og viser blant annet til at det ikke fremkom av fakturaene. Hun viser til at forbruket var angitt som målt, og ikke estimert, i fakturaene fra og med september 2022. Klager viser til at hun som følge av det ikke hadde grunn til å tro at det forelå målerfeil, og fikk heller ikke oppfordring til å iverksette strømbesparende tiltak.

Klager reagerer på kravets størrelse, og mener at det foreligger feil ved beregningen. Hun reagerer videre på periodiseringen av forbruket og hevder at det i stedet må fordeles i perioden februar 2022 til februar 2023. Klager påpeker at strømprisen var betydelig høyere i perioden september 2022 til februar 2023.

BKK AS opprettholder kravet og hevder at klager ikke har vært i aktsom god tro. Selskapet viser til at det har fremkommet av løpende fakturaer at forbruket har vært stipulert, og videre at hun har blitt avregnet for et svært lavt forbruk. Det viser videre til at klager mottok varsel om manglende kommunikasjon med måleren, samt månedlige varsel om måleravlesning, men uten at selskapet mottok avlesninger fra klager.

Selskapet fastholder at etterfaktureringen er berettiget under henvisning til at det ble avdekket et avvik mellom fakturert og faktisk forbruk ved gjenopprettelse av kommunikasjon med klagers måler. Det viser til at det har avskrevet 4000 kWh som kompensasjon for tiden det tok å gjenopprette kommunikasjonen.

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder uenighet om klager har plikt til å betale selskapets krav om tilleggsbetaling for ikke‑fakturert forbruk.

Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale 1. februar 2022 da klager overtok boligen. Nemnda legger til grunn at klager deretter ble avregnet med grunnlag i stipulerte verdier som følge av manglende kommunikasjon med måleren fra oppstart, og helt frem til kommunikasjonen ble gjenopprettet i mars 2023. Ved gjenopprettelsen av kommunikasjonen avdekket selskapet et avvik mellom de stipulerte og reelle forbruksverdiene. Dette avviket dannet grunnlag for etterfakturering av klager 10. mars 2023. Kravet om tilleggsbetaling er begrenset til perioden mellom september 2022 og februar 2023.

Utgangspunktet etter standard nettleieavtale § 5-4 om «Feil ved måleutstyr» er at nettselskapet kan stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil ved måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet likevel ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende følger det av § 6-5 om «Avregningsfeil» at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro. 

I denne saken har fjernavlesningsmåleren i anlegget ikke fungert slik den skulle. De reelle 

måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets eget kunde- og faktureringssystem, og innmeldt til klagers kraftleverandør gjennom Elhub. I stedet har for lave stipulerte verdier blitt registrert og innmeldt. Denne feilen kan tilskrives nettselskapet.

Spørsmålet etter standard nettleieavtale § 5-4 er derfor om klager har vært i aktsom god tro, herunder om hun burde ha oppdaget at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Relevante momenter ved bedømmelsen vil være hva som fremgår av tidligere fakturaer om avlesningsmåte, hva som er gjort for å etterspørre måleravlesninger og i hvilken grad det stipulerte forbruket har avveket fra klagers forbruk i tidligere perioder, se sak 22-888.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ble orientert om manglende kommunikasjon med måleren i september 2022. Uavhengig av om klager etter dette var uvitende at det forelå feil ved avregningen, kan nemnda uansett ikke se at klager var i aktsom god tro om at avregningen av klager var korrekt fra dette tidspunktet. Klagers oppfordring til å forstå at avregningen kan ha bygget på usikre måledata forsterkes ved at selskapet sendte ut månedlige varsel om måleravlesning, som klager, slik saken er opplyst, bare meldte inn én gang. Nemnda legger videre vekt på at det har fremgått av faktureringen at forbruket har vært stipulert, samt at det avregnede forbruket har ligget lavt, se bl.a. sak 22-584.

Klager kan derfor ikke anses å ha vært i aktsom god tro. Klager har etter dette plikt til å betale etterfaktureringskravet, jf. standardavtalen § 5-4.

Uten at det har betydning for sakens utfall, bemerker nemnda at det samlede tilleggsbetalingskravet fremstår svært høyt, noe den oppfatter at har sitt grunnlag i den underliggende kraftleveringsavtalen, som var en standard kraftleveringsavtale. Ettersom det er klagers nettselskap som er innklaget i saken, og ikke kraftleverandøren, har ikke nemnda foranledning til å gå inn på prisspørsmålene i kraftleveranseavtalen.

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 8. april 2025

Henrik E. Kolderup, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.