top of page

Sak: EKN-2023-09-0025 Klage knyttet til etterfakturering – Lede AS

12. nov.
4 min lesing

Saken gjaldt uenighet om klagers plikt til å betale et etterfakturert krav etter manglende måleravlesninger. Nemnda kom til at avregningsfeilen skyldtes nettselskapet, som ikke hadde informert klager om at måleren måtte avleses manuelt eller sørget for nødvendig oppfølging av målepunktet. Nemnda kom videre til at klager hadde vært i aktsom god tro om feilen, og at selskapet derfor ikke kunne kreve tilleggsbetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold.

 

Lede AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.

 

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale for ikke-fakturert forbruk.

 

Regelverk: Standardvilkår for nettleie §§ 5-4 og 6-4.

 

Historikk:

26.08.2020 – Bytte av strømmåler.

27.10.2020 – Måleravlesning.

01.04.2022 – Måleravlesning.

06.04.2022 – Kontroll av måler gjennomføres.

20.06.2022 – Etterfaktureringskrav utstedes.

 

Krav: Klager bestrider plikt til å betale etterfakturert krav på kr 38 135,16.

 

Partenes anførsler:

 

Klager hevder at hun er å anse som forbruker og at standardvilkårene får anvendelse. Klager bestrider å ha plikt til å betale for etterfakturert forbruk fordi hun ikke på noe tidspunkt ble informert om at strømmåleren ikke registrerte strømforbruket automatisk. Hun hevder det påhviler selskapet å informere kunden om at det må foretas manuelle avlesninger og hevder at det er selskapets risiko dersom slik informasjon ikke gis.

 

Klager mener at hun ikke kan lastes for feil hos netteier. Hun viser videre til at det gikk 20 måneder fra målerbyttet ble gjennomført til selskapet tok kontakt for å foreta kontroll.

 

Klager hevder hun ikke har hatt oppfordring til å reagere på avregningen og viser til at hun

ikke har mottatt varsel om måleravlesning. Hun forklarer at påminnelser feilaktig ble sendt til

sønnens telefonnummer og mener at selskapet burde ha reagert på at SMS-ene ikke ble

besvart. Klager mener at hun ikke har hatt mulighet til å tilpasse forbruket sitt som følge av at faktisk forbruk ikke har fremkommet av fakturaene.

 

Lede AS opprettholder etterfaktureringskravet og mener at det ikke foreligger grunnlag for å frita klager fra plikten til å betale for levert kraft. Selskapet mener at klager ikke er å anse som forbruker under henvisning til at hun er registrert som bedriftskunde og viser til at selskapet forholder seg til informasjonen som registreres av kraftleverandøren.

 

Selskapet viser til at AMS-måleren ved målerbyttet ble innmeldt som manuelt avlest med

grunnlag i fritak fra kommunikasjonsmodul. Selskapet mener at det som følge av manglende

avlesninger kan kreve tilleggsbetaling for ikke-fakturert forbruk i medhold av standardvilkårenes regel om avregningsfeil. Selskapet hevder at klagers gode tro ikke

har vært aktsom og viser til at det er sendt gjentatte varsel om måleravlesning på SMS.

 

Nemnda ser slik på saken:

 

Saken gjelder uenighet om klagers plikt til å betale krav som gjelder ikke-fakturert strømforbruk. Spørsmålet er om vilkårene for etterfakturering etter standardvilkår for nettleie § 6-4 er oppfylt.

 

Før nemnda går inn på sakens materielle spørsmål, tar den stilling til om nemnda har kompetanse til å behandle saken.

 

Klager hevder at hun inngikk avtale om kraftleveranse i egenskap av å være forbruker, mens selskapet på sin side har vist til at klager er registrert som bedriftskunde.

 

Både forbrukerkjøpsloven og Elklagenemndas vedtekter (2016) pkt. 1.4, slår fast at som forbruker anses en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Selv om det er inngått en avtale som angivelig skal være en bedriftsavtale, kan nemnda ikke se holdepunkter for at klager har opptrådt i næringsvirksomhet. Saken gjelder strømforbruk i klagers private bolig, og nemnda legger etter dette til grunn at klager er forbruker og at standardvilkårene for nettleie får anvendelse.

 

Nemnda går så videre til å se på sakens materielle spørsmål.

 

Slik saken er opplyst for nemnda, ble klagers strømmåler byttet 26. august 2020. Ved byttet ble ny AMS‑måler innmeldt som manuelt avlest grunnet fritak fra kommunikasjonsmodul. Det er på det rene at klager var ukjent med dette, og ikke ble informert om at måleren fra da av ikke sendte inn forbrukstall automatisk, og at det måtte foretas manuelle avlesninger. Det er videre opplyst at det ble foretatt måleravlesning 27. oktober 2020 og 1. april 2022. Først 6. april 2022 gjennomførte Lede AS kontroll av måleren. Selskapet etterfakturerte deretter klager 20. juni 2022 med kr 38 135,16 for ikke‑fakturert forbruk.

 

Spørsmålet er om klager har betalingsplikt for det etterfakturerte kravet.

 

Utgangspunktet etter standardvilkår for nettleie § 6-4 er at nettselskapet kan kreve tilleggsbetaling ved avregningsfeil. Bestemmelsen gir adgang til å korrigere tidligere fakturering når denne ikke samsvarer med faktisk levert energi. Selskapet kan likevel ikke kreve tilleggsbetaling når feilen skyldes selskapet og kunden var i aktsom god tro om feilen.

 

Klager har hatt AMS-måler uten aktiv kommunikasjonsenhet. Som nevnt ble klager ikke informert om at det måtte foretas manuelle måleravlesninger eller etablert varsling om måleravlesning på SMS eller e-post da målerbyttet fant sted. Etter avregningsforskriften § 3-3 skal nettselskapet sørge for at profilmålte målepunkt avleses minst én gang per år. Når dette ikke er gjort, mener nemnda at det foreligger en avregningsfeil som skyldes nettselskapet.

 

Spørsmålet etter standardvilkår for nettleie § 6-4 er deretter om tilleggsbetaling likevel ikke kan kreves fordi klager har vært i aktsom god tro om avregningsfeilen, det vil si om hun burde ha forstått at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Nemnda legger til grunn at klager i hele perioden var av den oppfatning at strømforbruket ble registrert og innsendt automatisk. Den ikke-fakturerte delen av forbruket hennes var ikke påfallende høy, og fakturaene ga ikke tydelig signal om at forbruket var stipulert. Varsler om avlesning ble i tillegg feilaktig sendt til sønnens telefonnummer, uten at nettselskapet fulgte opp manglende respons på disse.

 

Etter en samlet vurdering mener nemnda at klager ikke hadde rimelig grunn til å forstå at forbruket ikke ble korrekt registrert, og at hun derfor ikke hadde oppfordring til å reagere før hun fikk etterfaktureringskravet. Klager anses derfor å ha vært i aktsom god tro om avregningsfeilen i hele perioden.

 

Nemnda tilføyer at klager har vært i aktsom god tro om at hun hadde en AMS-måler med kommunikasjon. For slike målere fastsetter avregningsforskriften § 6-14 at nettselskapet bare kan etterfakturere for forbruk for de siste seks månedene. Med det syn nemnda har på klagers subjektive gode tro, er det ikke nødvendig å vurdere betydningen av bestemmelsen.

 

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.

 

Uttalelsen er enstemmig.

 

VEDTAK

 

Klager gis medhold.

 

Oslo, 2. juni 2025

 

Henrik E. Kolderup, leder

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge

Lars Lima, Fornybar Norge

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Siste innlegg

Se alle

Kommentarer


bottom of page